«Med en nål» / «With a needle»

•april 25, 2017 • 2 kommentarer

English text under the pictures

Vanligvis handler denne bloggen om ting vi vi lager selv, men denne gangen prøver vi oss som bokanmeldere!

I vinter utga Vest-Agder-museet boken «Med en nål. Bli kjent med nålebinding», skrevet av Mervi Pasanen, som er en meget dyktig og erfaren nålebinder. Boken er opprinnelig finsk, men er oversatt til norsk av Katja Kålheim, som også har tilpasset boken til norske lesere, og fått med flere norske eksempler. Det fins en del bøker og hefter om nålebinding, men ikke så mange, og få på norsk, så dette måtte selvsagt sjekkes ut. For dem som ikke kjenner oss, kan vi si at vi er rimelig opptatt av denne håndarbeidsformen, og særlig Espen lider i perioder av manisk nålebinding.

La det bare være sagt: Nålebinding i eldre tid var handlingsbåren kunnskap, som ble lært bort ansikt til ansikt, fra person til person. Dette er stadig den beste måten å lære denne håndarbeidsteknikken. Bøker gir ikke feedback om man gjør noe rett eller galt. Skal man imidlertid lære fra en bok, er dette en av dem som forklarer det på en grei og oversiktlig måte. Dette er imidlertid mer enn bare en bok for begynnere. Det er også mye å hente for dem som kan et sting eller to, og som til nå bare har laget enkle ting. Selv erfarne nålebindere kan plukke opp en del smarte grep og få en del inspirasjon her.

Boken er tiltalende, med pene og gode bilder. Den er lettlest, og ikke for teknisk i språket, men er likevel både informativ og innholdsrik. Pasanen har en fin måte å forklare og sammenligne terminologi og stingtyper. Det er veldig bra at det vises flere alternative måter å starte på, til og med for venstrehendte. Her er konkrete oppskrifter med gode forklaringer til, både på votter, sokker, luer, sjal mm. Proporsjonene er så vidt vi kan bedømme, ut fra vår erfaring, veldig bra. Vi skal prøve ut noen av oppskriftene når vi får bedre tid, men akkurat nå er det for travelt til gå løs på. På denne tiden går det mest i sko og drakt hjemme hos oss.

Vest-Agder-museet fortjener honnør for denne utgivelsen, som også bidrar til å ta vare på en rødlistet håndverksteknikk. Riktig nok er nålebinding kanskje er mer populært enn noen sinne i moderne tid, men teknikken er i hovedsak begrenset til miljøene som formidler og gjenskaper vikingtid og middelalder. Boken kan være med på å gjøre nålebinding mer kjent hos et bredere publikum, ikke bare som et eksempel på noe eksotisk man gjorde for fryktelig lenge siden, men som en levende håndarbeidsteknikk, som også kan brukes til å skape nye ting med moderne uttrykk.

Kanskje er det historiske vanligvis for sterkt betont, og særlig viking-tilknytningen? På vikingmarkeder og-festivaler er det gjerne mange som både demonstrerer nålebinding,  og selger og har på seg nålebundne plagg, slik at man lett kan få inntrykk av at dette var svært vanlig i vikingtiden. I forordet advarer Katja Kålheim nettopp mot å legge for mye vekt på nålebinding i vikingtiden, siden det er kjent svært få eksempler fra Nordisk vikingtid. Teknikken ser først ut til å ha slått skikkelig igjennom i Norden i middelalderen. Siden boken i utgangspunktet er finsk, er det også svært bra at det påpekes at man i Finland regner deler av vår middelalder til jernalderen, slik at man unngår forvirring. Jernalderen i Norge slutter ved utgangen av vikingtid (dvs. ca. 1050 e.Kr.), og vi har ingen spor av nålebinding før etter dette. Når man omtaler nålebindingsfunn fra jernalderen i Finland, er de likevel ikke eldre enn 1000-tallet. e.Kr., og omtrent samtidig med de eldste norske. Kanskje det er på tide å tone ned bruken av nålebinding i vikingtids reenactment?

Du får kjøpt boken i museumsbutikker og hos Husfliden. Den kan også kjøpes eller bestilles i bokhandlene. Som man kan se av bildene, er den fin å ha med seg både når man skal ut og reise, når man sløver i sofaen eller venter på at vørteren skal koke. Den er også en praktbok man kan ha liggende på eller under bordet.

 

 

Generally, this blog is about things we create ourselves, but this time we make an attempt as book reviewers! English readers bevare: We are in doubt if there is any point in translating into English a book review of a Finnish book that is translated into Norwegian. As far as we know, this book is not jet available in English.

This winter Vest-Agder Museum published a book on needlebinding by Mervi Pasanen, a skilled and experienced needlebinder from Finland. The book is originally in Finnish, but translated into Norwegian by Katja Kålheim, who has also adapted the book to Norwegian readers, and included several Norwegian examples. For those who do not know us, it is resonable to say that we are heavily into needlebinding, especially Espen, who has long periods suffering from manic needlebinding. There are a lot of books and booklets about needlebinding, but not so many in Norwegian, so obviously this had to be checked out.

An important statement when it comes to written instructions on needlebinding: Needlebinding was traditionally an intangible knowledge, learned from face to face, from person to person. This is still the best way to learn this craft technique. Books do not provide feedback whether you do something right or wrong. However, if one is to learn from a book, this is one of those which explains it in a straightforward and clear way. However, this is more than just a book for beginners. There is also a lot for those who knows a stitch type or two, and so far only have made simple items. Even experienced needlebinders can pick up some clever grips and get some inspiration here.

The book is appealing, with nice and good pictures. It is easy to read and the language is not too technical, yet it is still both informative and contentious. Pasan has a great way of explaining and comparing terminology and stitch types. It describes several alternative ways to start, even for left-handed. Here are concrete recipes with good explanations for both mittens, socks, hats, shawls, etc. The proportions are, as far as we can judge from our own experience, very well. We will try some of the recipes when we have better time, but right now we are too busy making shoes and costumes for coming museum events.

Vest-Agder Museum deserves honor for this release, which also helps to preserve a craft treathened by extinction. True enough, needlebinding may be more popular than ever in modern times, but the technique is largely limited to Viking and Middle Ages reenactors. The book may help to make needle binding more familiar to a wider audience, not just as an example of an exotic activity people did awfully long ago, but as a living craft technique, which can also be used to create new things with modern expressions. This book is foremost concerned with teaching the technique and giving directions on how to make different stuff, as it should be.

Perhaps the history and ancient roots of needlebinding in general is stressed too strong, and especially the Viking affiliation? In Viking markets and festivals, there are many who both demonstrate needle binding and sell and wear needlebound garments. One can easily get the impression that this was very common in the Viking era. In the preface Katja Kålheim warns against putting too much emphasis on needlebinding in the Viking age, since there are known very few examples from the Nordic Viking era. The technique rather seems to have gained ground in the Middle Ages. Since the book is initially Finnish, it is also very good that the translator points out that historians and archaeologists in Finland and Norway have different time frames for the Iron Age and the Middle ages. While the Iron Age in Norway ends with the transition from Viking age to Middle Ages (about 1050 AD), the Finish Iron Age stretches a bit into the Norwegian Middle Ages. The Iron Age needlebinding finds from Finland are not older than 11th Century AD, and approximately from the same time as the oldest Norwegian objects. Perhaps it is time to tone down the use of needlebinding in the Viking era reenactment? After all, most preserved needlebound objects are closer to modern time.

The book can be bought at Norwegian museum stores and arts and craft shops. It can also be purchased or ordered from bookstores. As one can see from the pictures, it is nice to bring along on travels, at brewing or when relaxing on the couch. It also serves well as a nice coffee-table book.

 

Travel påskeferie / Busy Easter holiday

•april 17, 2017 • Legg igjen en kommentar

Påsken byr på mange fridager. Selvsagt skal man gå litt på ski, gå tur i skog og mark, besøke familien og ordne i hagen, men det blir også en del tid til å gjøre diverse håndarbeid. Godt er det, for nå er våren er i anmarsj, og plutselig er det høysesong på museene, med arrangement, vikingmarkeder og andre begivenheter. 

Den kommende våren og sommeren har vi til og med to museer å forholde oss til. Fordi Lena jobber på Vestnorsk Utvandringssenter på Radøy, kommer det også til å gå en del i det Ville Vesten, i tillegg til de vanlige tidene og temaene våre. Følgelig har Espen laget to revolverbelter denne påsken, i utgangspunktet et til hver av guttene våre, men det er selvsagt også meningen at beltene skal brukes i andre sammenhenger på Utvandringssenteret, f.eks. når det kommer skoleklasser på besøk. Det er litt viktig å minne om at livet på prærien ikke var ufarlig, selv for fredelige, skandinaviskættede farmere.

Noen vikingtids-sko har det også blitt. Hordamuseet skal ha flere par innen Jernalder- og mellomalderdagen 30. april, om knappe to uker. Espen har også fått en bestilling på flere par sko innen sommeren, i tillegg til at det skal produseres til markedsboden vår både på Bjørgvin Marknad i juni og på vikingmarkedet på Herdla i august. Faktisk har det også dukket opp et par med nålebundne sokker, som har blitt til litt innimellom alt det andre.

Lena har ikke gjort så mye håndarbeid, men hun har kost seg med å scanne gamle lysbilder, bl.a. fra da vi gikk Hadrians Wall i ungdommen, for 24 år siden. Vi har også gjenfunnet en steinalderboplass vi fant for noen-og-tjue år siden på Lenas hjemplass, Eikeland. Den gangen vi rapporterte den inn var den vanskelig å kartfeste skikkelig, så det var behov for noen koordinater. Hvem skulle tro den gangen at telefonen kunne gjøre den jobben… Påskens store prosjekt var likevel ny duk på fiskedammen vår, som også innebar tømming av flere tusen liter vann og frem- og tilbakeflytting av 35 fisk og 15 frosker og padder. Dammen er en viktig kilde til rekreasjon og vår foretrukne håndarbeidsplass ut over våren (når ikke regner).

Easter holiday offers many days off, and would typically include skiing, hiking in the woods and fields, visiting the family and arranging the garden, and we did a little of all that, but still there was also some time left for a variety of handicrafts. Spring is upon us, and suddenly it is high season at the museums, with events, viking markets and other happenings. 

This spring and summer we even have two museums to relate to. Because Lena now is working at the Western Norway Emigration Center at Radøy, we will also do some Wild West stuff, in addition to our usual time travels. Consequently, Espen has made two revolver belts this easter, one for each of our boys, but they are of course also intended for other contexts at the Emigration Center, for example when school classes come to visit. It is important to remember that life on the prairie was not harmless, even for peaceful Scandinavian-American farmers.

Some Viking shoes have also been made. Hordamuseet will need several new pairs for the Iron Age and Middle Age Day on April 30th, in just under two weeks. Espen has also received an order for several pairs of shoes to be made before summer. In addition he needs to produce shoes for sale in our market stall at both Bjørgvin Market in June and Herdla Viking Market in August. A pair of needle-bound socks has also been made in between everything else.

Lena has not done much handiwork this Easter, but she has scanned some old slides, including some from the summer we walked Hadrians Wall in our youth, 24 years ago. We also have revisisted a Stone Age site we discovered more than twenty years ago at Eikeland, on the countryside where Lena grew up. When we reported it all those years ago, we had some difficulties to chart it properly, so there was a need for some coordinates. Who would think back then that the phone could do that job… This Easter’s big project was nevertheless to restore our fish pond, which also meant emptying several thousand liters of water and relocating 35 fish and 15 frogs. The dam is an important source of recreation and our favorite outdoor crafting place in the spring (when it’s not raining).

Håndverkstreff på Stiklestad / Craft gathering at Stiklestad

•april 2, 2017 • Legg igjen en kommentar

Sist helg, 24.-26. mars, var vi på Stiklestad Nasjonale Kultursenter for å holde kurs i lage skinnsko etter modeller fra vikingtid og middelalder. Skokurset var en del av et større håndverkstreff, der det også ble undervist i bygging av vikingtidskiste og treskjæring, smiing og spinning på håndtein. Vi hadde seks deltagere på skokurset. Alle laget sko etter personlige mål, og ikke etter ferdige mønstre. Vi hadde imidlertid valgt ut en del enkle og representative modeller på forhånd, som vi hadde med eksempler på. De fleste valgte disse, men en av deltagerne – som hadde erfaring fra før – våget seg også på et par høye knappestøvler. To av deltagerne laget middelaldersko, mens resten sydde vikingtidssko og -støvler. Selv om det bare var en av deltagerne som ble helt ferdig, var ferdigstillelse godt innenfor rekkevidde for de fleste.

Stiklestad er et fantastisk sted, med øredøvende historisk sus, og senteret har de senere årene satset stort og hatt en fantastisk utvikling. Vi er særlig imponert over det flotte vikingtids-langhuset og det middelalderske gjesteloftet de har bygget. Vi har de siste årene fulgt byggeprosessen til gjesteloftet med stor interesse og begeistring på sosiale medier. En avgjørende faktor for at vi takket ja til oppdraget var faktisk at vi fikk overnatte i det nye gjesteloftet. Det var skikkelig stas!

Selv om vi var der som Fortidsfamilien, og ikke i kraft av å være museumsfolk, fikk vi også en god del museumsfaglig input og inspirasjon. Det ble også mye hyggelig prat, både i løpet av selve kurset, under måltidene og utover kveldene. Det er alltid kjekt å tilbringe tid med folk som har felles interesser, og gjøre seg nye bekjentskaper.

En av deltagerne på kistekurset er blant tradisjonsbærerne og forkjemperne for både Stjørdalsøl spesielt,og norsk tradisjonsøl generelt. Han hadde med seg to flasker med Stjørdalsøl som vi fikk gleden av å dele. Til den ene varianten hadde han brukt Hornindalskveik. Fantastiske smaksopplevelser, og ekstra gjævt å drikke slike edle dråper ved langbordet i gjesteloftet. Skål for en fantastisk helg!

Last weekend, 24th-26th of March, we went to Stiklestad National Cultural Center to give a course in how to make Viking and Medieval shoes. The course was part of a larger craft gathering, with courses in forging, Viking chest making and wood carving and hand spinning on a drop spindle. We had six participants at the shoe course. All made shoes made after personal measures, not finished patterns. However, we had selected a number of simple and representative models in advance, and brougth with us examples. Most chose these shoes, but one of the participants – who had experience before – went for a pair of high buttoned boots. Two of the participants made Medieval shoes, while the rest made Viking shoes and boots. Even though only one of the participants completely finished her shoes, a pair was within reach for most of them.

Stiklestad is an amazing place, with a lot of history (The Viking king and saint Olaf was killed in battle here i 1030 AD). In recent years the center has invested heavily, and has had a fantastic development. We are particularly impressed by the great Viking age hall and the Medieval guest loft they have built. We have followed the construction process for the guest loft with great interest and enthusiasm in social medias. A crucial factor for us to accept the assignment was that we got to sleep in the new guest loft.

Although we travelled as the Past Time Family, and not as museum people, we also got a good deal of museum professional input and inspiration. There was also a lot of friendly chat, both during the actual course, during meals and in the evenings. It is always nice to spend time with people who have common interests and to make new acquaintances.

One of the participants at the chest course is among the tradition bearers and champions of traditional Norwegian farm beer. He had brought with him two bottles of Stjørdal beer, that we had the pleasure of sharing with him. For one variant he had used an old yeast type. Amazing taste, and a wonderful experience to drink such fine beer at the massive long table in the guest loft. Cheers to a wonderful weekend!

 

Tilbake til Sagnlandet Lejre / Return to Lejre

•mars 13, 2017 • Legg igjen en kommentar

Da er vi klare for både Danmarkstur og tidsreise til sommeren! Ready for Denmark and time travel this summer! 

English text below pictures 

I mars 2010 fikk beskjed om at vi fikk plass som fortidsfamilie i jernalderlandsbyen Lethra i Sagnlandet i Lejre. Vi opprettet faktisk bloggen «Fortidsfamilien» for å telle ned til sommerens store begivenhet, og for å fortelle om forberedelsene våre. Nå, 7 år senere, bestemte vi oss for å søke igjen, og har akkurat svart på brevet der vi tilbys nok et jernalderopphold, i uke 29 i år.

Denne gangen får vi dessverre ikke med oss hele familien. Det blir bare Lena, Espen og minstemann, Sigvald (10), som er de mest entusiastiske fortidsmenneskene. Vi gleder oss til å bo i langhus, spise langsom mat, treffe nye meningsfeller og ellers gjøre ting som hører jernalderen til. Det blir helt sikkert noen oppdateringer av jernaldersortimentet vårt i den forbindelsen. Sagnlandet holder klær, men det er en fin anledning til å lage seg noen nye hudsko, samt noen redskaper og personlige gjenstander. Vi gleder oss!

Her er noen mimrebilder fra forrige gang:

 

 

In 2010, we got to spend a week as past time family in the Iron Age village Lethra in The Land of Legends in Lejre, Denmark. We actually created our blog «The past time family» to count down to the summer’s big event, and to tell about our preparations. Now, seven years later, we decided to apply again, and have just replied to the letter in which we were offered another stay in the Iron Age this July (week 29).

Unfortunately we are not able to bring the whole family this year, only Lena, Espen and Sigvald (10), which also happen to be the most enthusiastic time travelers. We look forward to live in a longhouse, eat slow food, meet new like-minded people and otherwise do Iron Age things. This spring we will certainly add some stuff to our Iron Age equiment. The Land of Legends will keep us with clothes, but this is a great opportunity to make some new shoes, utensils and personal items. We really look forward to July! In the meantime, enjoy som photos from 2010.

 

 

Barneskoene som ble både større og mindre / The children’s shoes that ended up both bigger and smaller

•februar 23, 2017 • 1 kommentar

En liten detektivhistorie om to barnesko fra middelalderens Tønsberg. 

A little detective story about two children’s shoes from medieval Tønsberg

English text under the pictures

Tønsberg var en av de viktigste norske byene i middelalderen. Som i middelalderbyer flest har arkeologene funnet mengder av sko, skofragmenter og avskjær etter skomakerne i kulturlagene. På Riksantikvarens kontor i Tønsberg er det et arkiv med tegninger av alle lærfunn fra utgravningene. Espen har gått gjennom tegningene sammen med Hans Gunnar Pedersen, for å finne ut mer om sko og skomakere fra Tønsberg. De skal holde et innlegg sammen på et seminar på Slottsfjellmuseet 11. og 12. mars for å fortelle litt om dette. Hans Gunnar og Espen har også som målsetning å gjenskape et utvalg av skoene.

I denne posten skal det presenteres kopier av to små barnesko, som Espen ble ferdig med i helgen. Begge er fra utgravningene i Nedre Langgate i 1976, og er fra tidsrommet ca 1250-1350. Selv om det dreier seg om enkeltsko, har han valgt å lage dem som par. Siden de kun er laget etter tegninger, vet vi ikke hvilket skinn de ble laget av eller hvor tykt det var. Espen har brukt geit i overlær og rårand av storfe i sålen, samt rein til smådetaljer.

Små og mindre sko, to par av hver. Det er forresten en krevende jobb å sy på alle kantbåndene / Lots of small shoes, four pairs in different sizes

Små og mindre sko, to par av hver. Det er forresten en krevende jobb å sy på alle kantbåndene / Lots of small shoes, four pairs in different sizes

Den ene er en stroppsko, en av de dominerende skotypene i materialet. Karakteristisk for disse er et øre eller en stropp fra hver side, med en lisse mellom, oftest med knapp i ene enden, og med knapphull i ene øret. Lissen er ikke bevart, men de små festehullene i ørene, to på det ene og ett på det andre, forteller at den umulig kan ha hatt knapp, kanskje fordi skoen er svært liten, kun ca str. 25, for et barn på ca 3 år.

Den andre er en sko uten lukkeanordning, dvs. til å trakke rett inn i. Barnesko i middelalderen var i utgangspunktet miniatyrversjoner av de voksnes sko, men det er fristende å tenke seg at den besynderlige, splittede spissen foran fotåpningen var ment som en litt gøyal og barnslig detalj. Skoene er ca str. 28, som antyder at de ble båret av et barn på fire år.

Når man ser på tegningene, får man ved første øyekast inntrykk av at overlærene er fullstendige, men begge skoene manglet faktisk et lite stykke for å rekke rundt sålen. Her ser man en av fordelene med å gjenskape skoene. Det er selvsagt lett å legge til det som mangler, ut fra størrelsen på sålene. Det er ikke uvanlig at middelaldersko var satt sammen av flere stykker enn man strengt tatt trenger. Iblant kan det dreie seg om tilpasninger eller reparasjoner, men som regel er nok forklaringen at man ikke har hatt store nok skinnstykker eller at det har vært skader eller feil i skinnet. Det er vanskelig å tenke seg at skomakeren ikke klarte å finne store nok stykker til så små sko.

Den ene av skoene – den med de gøyale spissene – avslører hva som har skjedd. Hælkappen mangler, men sømhullene etter denne var tydelige på innsiden, og stiplet inn på tegningen. Hullene er imidlertid ikke bak i hælen, men på siden av skoen. Igjen noe som er vanskelig å få inntrykk av uten å gjenskape skoene. Her er det tale om gjenbruk. Overlæret fikk rett og slett en tilføyning da barnet ble større (eventuelt ble det tilpasset et annet barn). Dette må også bety at sålene må ha blitt erstattet, og at de før var tilpasset overlæret uten tillegget. Sannsynligvis er dette også tilfelle med stroppskoen. Espen falt selvsagt for fristelsen å lage begge skoene i opprinnelig størrelse. Begge tar seg proporsjonsmessig bedre ut med mindre såle og uten påsydd stykke i overlæret. Stroppskoen vil da ha vært ca str. 22/to år og den andre ca str. 25/tre år.

Tønsberg was one of the major Norwegian cities in the Middle Ages. As in most medieval towns archaeologists have found large amounts of shoes and shoe fragments, in addition to waste material from shoemakers in the cultural layers underneath the modern town. At the Cultural Heritage office in Tønsberg there is an archive of drawings of all leather finds from the excavations. Espen has gone through the documentation together with Hans Gunnar Pedersen, to find out more about shoes and shoemakers from Tønsberg. They will give a presentation of some of their thougths at a conference at the Slottsfjell Museum on March 11th and 12th. Hans Gunnar and Espen also aims to recreate a variety of shoes from medieval Tønsberg.

In this post we will present copies of two small children’s shoes, which Espen finished last weekend. Both are from the period around 1250-1350. Although the originals were single shoes, he has chosen to remake them as a couple. Since they are only made after drawings, we don’t know what kind of leather was used or how thick it was. Espen has used goat for uppers, cattle raw leather for sole and reindeer for small details.

One of the shoes has an instep strap fastening, and belongs to one of the dominant types of shoes in the Tønsberg-material. Characteristic of these are the straps on each side at the front of the instep, with a lace (or several laces) between them, usually with a button on one end, and with buttonhole in the corresponding strap. The lace is not preserved, but the small holes in the straps, two in one and one in the second, indicates that it couldn’t possibly have had a button, perhaps because the shoe is very small, only about size 25, ment for a child about 3 years of age.

The other is a step-in shoe. Children’s shoes in the Middle Ages were basically miniature versions of the adult shoes, but it is tempting to imagine that the split triangel in front of the front of the instep was intended as a fun and childish detail. The shoe is about size 28, perhaps fitting for a 4 year old child.

When one looks at the drawings without measuring, one easily gets the impression that the uppers are complete. Both uppers are however missing a small piece to reach around the sole. Here we see one of the advantages of recreating shoes. Of course it is easy to add what is missing, from the size of the soles. It was not uncommon for medieval shoes to be made up of more pieces than one strictly needs. Sometimes it may involve adjustments or repairs, but the most common explanation is a lack of sufficiently large leather pieces or damage or irregularities in the leather. In these cases it is hard to imagine that the shoemaker failed to find large enough pieces for these tiny shoes.

The instep shoe actually reveals what has happened. The heel stiffener is missing, but it’s stitch marks are still visible on the inside, and dotted into the drawing. When recreating the shoe, it becomes obvious that the holes would end up on the side of the shoe, and not at the heal. The shoe has been reused. The leather upper was enlarged as the child grew (or the shoe was it adapted another child). This must also mean that the soles must have been replaced, and that the original sole fitted the upper as it was before the extension. Probably this is also the case with strap shoe. Espen naturally fell for the temptation to make both shoes in their original size, in pairs. Both shoes actually look better when they are made this way. The strap shoe would have been size 22/two years and the instep-shoe size 25/three years.

Hornskjeer / Horn spoons

•februar 7, 2017 • 1 kommentar

For mange år siden var Espen litt borti hornskjeer, og har lenge ønsket å gjenoppta dette. Sammen med et par venner fra Bjørgvin Handverkslag har han nå blåst støv av formene / Many years ago, Espen was a bit into making horn spoons. Together with av couple of friends, he has blown the dust from his old moulds. 

English text below the pictures

Sommeren 2000, da Espen var helt ny på Hordamuseet, trengte han aktiviteter til et sommerferietilbud for barn. En av disse aktivitetene ble produksjon av hornskjeer. Tor Hemma, som den gang var utstillingsarkitekt på Hordamuseet, hjalp ham med å lage et par former. Tor interesserte seg etter hvert enda mer for horn enn Espen, og demonstrerte produksjon av skjeer i stor skala på Husflids- og handverksmessen, som den gang var Hordamuseets største arrangement. Tor laget en rekke forskjellige former, basert på både skjeer og former i museets samling og ut fra egen erfaring. Alt dette er lenge siden, og skjeformene har lagt i en skuff på museets verksted i årevis, sammen med en del horn og halvfabrikata.

Et par av medlemmene i Bjørgvin Handverkslag, Siri og Henrik, har en tilbøyelighet til å spikke skjeer i tre, blant mye annet de driver med. Da Espen fortalte dem om hornskjeformene, var de svært interesserte, og de ble enige om å sette av en dag til å jobbe med horn i Snikkarbua. Det var veldig kjekt å ta frem igjen utstyret, og ta fatt sammen med andre interesserte. De saget, høvlet og skar, kokte og presset, spikket, filte og pusset, og til slutt ble det en del riktig bra skjeer av det. Noe av overskuddsmaterialet ble til og med til nåler og enkle ting. Dette er en riktig fin aktivitet å drive på med, selvsagt også for vår egen del, men også som noe å vise frem på arrangement og markeder. Nå gjelder det å skaffe seg tilgang på horn, i tillegg til å anskaffe verktøy og hjelpemidler som passer i ulike historiske settinger.

Hornskjeer var en viktig del av husgerådet i eldre tid. Alle hadde gjerne sin egen personlige skje. I tillegg kom skjeer og øser til matlaging og servering. De ble gjerne laget som attåtnæring av husmenn eller andre vanskeligstilte, som trengte flere inntektskilder, iblant også av omreisende håndverkere. Horn fra både storfe, sau og geit var i det hele tatt en viktig ressurs, som har blitt brukt til mange forskjellige ting opp gjennom tidene, som f.eks. kammer, nåler, skohorn (ja, det er derfor det heter det), krutthorn, snushorn, drikkehorn, vinduer i lykter, pølsehorn (til å stappe pølser), fløyter osv.

In summer 2000, when Espen was completely new to Hordamuseet, he needed activities for a summer program for children. One of these activities was the production of horn spoons. Tor Hemma, who used to be the exhibition architect at Hordamuseet back then, helped him to make a couple of spoon moulds. Tor was eventually even more interested in horn work than Espen, and demonstrated production of spoons at museum events, such as an annual arts and crafts fair, which used to be Hordamuseet’s biggest event. Tor made a number of different moulds, based on both spoons and moulds in the museum’s collection and from his own experience. This was long ago, and the spoon moulds eventually ended up in a drawer in the museum’s workshop, where they have been stacked away for years, along with some horns and semi-finished spoons.

A couple of members of Bjørgvin Handverkslag, Siri and Henrik, has an inclination to whittle wooden spoons, among many other crafting activities. When Espen told them about the hidden treasure of horn spoon molds, they were very interested, and the three of them agreed to set aside a day to work with horn. They sawed, planed and cut, boiled and pressed, carved and filed, and eventually got some nice spoons. Some of the surplus material could even be used for needles and other simple items. This is a nice activity to carry on with, of course also for our own sake, but also as something to show off on historical events and markets. Now we need to gain access to horn, in addition to acquiring toolsthat fit in different historical settings.

Horn Spoons was an important part of the household implements in old times. Everyone had their own personal spoon. In addition there were spoons and ladles for cooking and serving. They were often produced by crofters, smallholders and other poor people who needed several sources of income, or they could be made by traveling craftsmen. Horn from both cattle, sheep and goats was an important resource, which has been used for many different things over the years, for example combs, needles, shoehorns (yes, that’s why it’s called that), powderhorns, snuff horns, drinking horns, lantern windows, sausage stuffers, whistles etc.

Skomakervinter / Shoemaker winter

•februar 1, 2017 • Legg igjen en kommentar

English text below pictures

I høst klarte vi å få til en tur til Granberg Garveri for å kjøpe en ny forsyning med skinn. Høsten er vanligvis for travel til skinnarbeid, men det gjelder å ha tilstrekkelig med råmateriale på lager når vinteren setter inn. Det er nemlig da Espen har mest tid til å lage sko. Det er alltid vanskelig å komme i gang, for det er nok av andre ting å gjøre, men en skobestilling fra et museum på seinhøsten fikk Espen ut av dvalen. Skoene ble laget og levert i løpet av noen få dager, og han fikk laget flere andre par, i tillegg til å gjøre ferdig en del påbegynte sko som har blitt liggende, blant annet etter Festningsdagene. Espen hadde lagt opp til en lang, produktiv skomakerjuleferie, men uforutsette begivenheter på jobben, en tidkrevende, hjemmelaget julepresang, en svær ordre på nålebindingssokker og en draktbestilling satte en effektiv stopper for det. For all del både flittighet og arbeidsomhet, men ikke skomakervirksomhet.

Etter juleferien var imidlertid veien ryddet for en produktiv skomakervinter, og Espen er allerede godt i gang. Han har heldigvis også gått tom for garn, noe som begrenser nålebindingen. 18.-22. januar var Espen østpå hos skomakerkollega Hans Gunnar Pedersen for en ny økt med gjennomgang av dokumentasjon av middelaldersko i Tønsberg, i tillegg til at de holdt kurs i vikingtidssko sammen i forbindelse med vikingtidssatsingen til Kulturarv i Vestfold. Det er både kjekt og fruktbart å diskutere og jobbe sammen med venner som har samme interesse.

De fleste skoene Espen nå lager er tiltenkt sommerens viking- og middelaldermarkeder. Det er viktig å starte tidlig om man skal ha en anstendig beholdning med markedsvarer til sommeren. Noen sko er også til egen bruk. Vi har tenkt å gjøre litt vinteraktiviteter (som vi skal komme tilbake til), og da trenger vi litt kraftige og store sko, som det er god plass i. Espen har også ambisjoner om å fornye Hordamuseets skobeholdning denne vinteren og våren, slik at vi har rikelig til arrangementene i høysesongen. Mange av skoene til museet er gamle og slitte, noen til og med helt utslitte. Dette er selvfølgelig litt uheldig, siden det egentlig er bruk for flere enn dem vi allerede har. Det må altså lages ganske mange om det skal bli en merkbar tilvekst.

Lena må også trå til litt når det skal lages store mengder sko, selv om hun foretrekker å lage vesker og punger. Akkurat som i middelalderen, må skomakerens kone også beherske mannens håndverk. Det kommer også bra med når produkter skal selges på markeder og når det skal holdes kurs. Forhåpentligvis blir det også tid til å eksperimentere med noen nye modeller, ikke minst noen basert på middelalderskoene fra Tønsberg. Det er alltid bra med litt variasjon, både for egen del og for det helhetlige bildet. Det er ikke heldig at alle museumsansatte, frivillige og reenactorer går med akkurat samme skotyper.

This autumn we managed to get a trip to Granberg tannery to buy a new supply of leather. The autumn is usually too busy for leatherwork, but it is important to have sufficient raw material in stock when winter sets in. It is always difficult to get started, with plenty of other things to do, but a shoe order from a museum in late autumn woke Espen from his dormancy. The shoes were made and delivered within a few days, and while he was at it, he made several other pairs, in addition to completing some half-finished shoes laying about in his chests. Espen had planned a long, productive shoemaker Christmas vacation, but unforeseen events at work, a time-consuming, homemade Christmas present, as well as two orders, one for a huge amount of needlebinding sock and the other for a full Stone Age costume. By all means, a holiday with a lot of work and crafting, but no shoemaking.

However, after the Christmas holidays, the way was cleared for a productive shoemaker winter, and Espen is already well underway. He has fortunately also run out of yarn, which is limiting his possibility to do needlebinding instead of leatherwork. 18.-22. January Espen travelledto Vestfold to join his shoemaker colleague Hans Gunnar Pedersen to look at the documentation of Medieval shoes in Tønsberg. In addition they held a weekend course in making Viking shoes together. It is both fun and fruitful to discuss and work together with friends who have the same interest.

Most of the shoes Espen are making are intended for the summer’s Viking and Medieval markets. It is important to start early if we are to have a decent amount of shoes in stock. Some shoes are also for our own personal use. We intend to do some winter activities (which we will come back to), and then we need some sturdy and big shoes with plenty of room inside. Espen also has ambitions to renew his museum’s replika shoe inventory this winter and spring. Many of the shoes we use for events and educational purposes are old and worn, some even completely worn out. We therefore need to make a whole lot to make a noticeable growth.

Lena also need to participate a bit when large quantities of shoes are to be made, although she prefers to produce bags and purses. Just like in the Middle Ages, the shoemaker’s wife also has to know the trade and the craft to help out her husband in periods of much work. It also comes in handy when products are to be sold in markets and when Espen needs an assistant for his shoemaker courses. Hopefully there will also be time to experiment with some new models, some of them based on Medieval shoes from Tønsberg. It is always nice with some variation, both for our own sake and for the overall image. It is unfortunate when all museum staff, volunteers and reenactors wear exactly the same shoe type at the same event.