St. Crispins dag / St. Crispin’s day

•oktober 25, 2018 • Legg igjen en kommentar

I dag – 25. oktober – markererer vi St. Cripsins dag, med skomakere, tvillingmartyrer og barske bueskyttere.

Today – October 25th – we celebrate St. Crispin’s day, which is all about shoemakers, twins martyrs and fierce archers.

English text at the end

St. Crispins dag blir i dag først og fremst husket for slaget ved Agincourt, som stod på denne datoen i året 1415. En undertallig, utmattet og sykdomsbefengt engelsk hær under ledelse av kong Henrik V klarte på mirakuløst vis å overvinne en overlegen fransk styrke. Årsakene til dette var først og fremst engelske langbuer, fransk overmot og gjørme. På grunn av Shakespeares skuespill om Henrik V har både slaget og dagen blitt legendarisk.

 

Henrik V flankert av 14-1500-talls avbildninger av slaget ved Agincourt
Henry V flanked by 15-16th Century illustrations of the battle of Agincourt 

Vi vil i stedet trekke frem martyrene som dagen er oppkalt etter: tvillingbrødrene Crispin og Crispinian (latin: Crispinus og Crispinianus). De to skal ha reist til Gallia som misjonærer på 200-tallet e.Kr., der de forkynte om dagen og laget sko om natten, til livets opphold og for å sko de fattige. Til slutt ble de innhentet av kristenforfølgerne, og henrettet i 286 eller deromkring (årstallet varierer mellom 285 og 287). De skal ha blitt både hudflettet, kokt og brent, og deretter kastet i elven Aisne med møllesteiner om halsen, men overlevde på mirakuløst vis, bare for å bli halshugget etterpå.

Diverse middelalderske avbildninger og skulpturer av St. Crispin og St. Crispinian
Examples of Medieval illustrations and sculptures of St. Crispin and St. Crispinian 

St. Crispin og St. Crispinian er skytshelgener for både skomakere og andre lærarbeidere (garvere, salmakere, skoflikkere, hanskemakere osv.). Attributtene deres er skomakerverktøy, sko, lest og/eller møllestein og sverd. Her skal alt med! Brødrenes angivelige dødsdag, 25. oktober, var en merkedag i den katolske og anglikanske kalenderen frem til 1960-tallet. Espen, som er både tvilling og lager middelaldersko, føler en viss tilknytning til disse to herremennene. Vi vet ikke helt hvordan man feiret dem i middelalderen, men tar i alle fall et stykke kake og en skål, eller aller helst en for hver av brødrene. Vi hever gjerne i samme slengen også et glass for seierherrer, slagne og falne ved Agincourt. I fremtiden kan vi kanskje markere på mer utførlig og korrekt vis. Kanskje Espen også på sikt skal lage seg en liten helgenfigur, som kan være med og beskytte oss på markeder og festivaler.

Espen tester ut martyr- og helgentilværelsen. Fordi tvillingen for øyeblikket er i utlandet må han doble selv for å få plass til alle attributtene. Det er dessuten vanskelig å fotografere og kappe hoder samtidig, så han må også være sin egen bøddel
Espen testing how to be a martyr and saint. As his twin brother is abroad, he has to double as both Crispin and Crispinian. Because it is hard to take both photo and take off a head at the same time, Espen also has to be his own executioner

St. Crispin’s Day, October 25th, is primarily remembered for the Battle of Agincourt, which took place on this date in the year 1415. An exhausted English army under the command of King Henry V won a miraculous victory over a superior French force. The reasons for this were primarily English archers, French arrogance and mud. Shakespeare’s play about Henrik V has made both the battle and the day legendary.

We will instead highlight the martyrs the day is named after: the twin brothers Crispin and Crispinian (Latin: Crispinus and Crispinianus). Together they traveled to Gaul (or rather the Roman province Gallia) as missionaries in the 3rd Century AD, where they preached during daytime and made shoes at night, both to earn a living and to make shoes for the poor. In the end they were prosecuted for their christian faith, and executed sometime around 286 AD (the year varies between 285 and 287). They were both flogged, boiled and burned, then thrown into the river Aisne with millstones around the neck. Miraculously they survived all this, only to be beheaded afterwards.

St. Crispin and St. Crispinian are patron saints for both shoemakers and other leather workers (tanners, sadlers, cobblers, glove makers, etc.). Their attributes are shoemaker tools, shoe, last and/or millstone and sword. A bit of everything relating to the saints. The alleged death date of the brothers, October 25th, was an annual feast day in the Catholic and Anglican calendar until the 1960s. Espen, who is both a twin and medieval shoemaker, feels a certain connection to these two gentlemen. We do not quite know how to celebrate them as they did in the Middle Ages, but at least we can have some cake and drink a toast in their memory, or most preferably one for each of the brothers. We would also like to raise a glass for both the victors, the defeated and the fallen at Agincourt. In the future, after a bit of research, we may be able to highlight the day in a more comprehensive and correct manner. Maybe Espen will eventually create a small figurine that can help protect us and secure good sale during markets and festivals.

 

 

 

 

Reklamer

Vikingbryllup og fjordlandskap

•september 2, 2018 • Legg igjen en kommentar

Stas å bli invitert til vikingbryllup i Njardarheimr i Gudvangen! Vi hadde en flott helg, overnattet på hotellet, og tok en lang tur i det fantastiske fjordlandskapet som er på UNESCO sin verdensarvliste. 

Honoured to be invited to Viking wedding in Njardarheimr in Gudvangen! We had a great weekend, stayed at the hotel and took a long trip to the wonderful fjord landscape that is on UNESCO’s world heritage site list. (More english text below picture gallry)

Forrige helg var vi invitert i Kristin og Knut sitt bryllup, som ble feiret i vikingbyen Njardarheimr i Gudvangen. Bryllupet startet med en vikinginspirert vielse, med påfølgende fest i ett av de store husene i Viking Valley. Gjestene var en miks av vikingentusiaster og nåtidsfolk, og det var derfor både bunader, dresser og sommerkjoler å se mellom vikingdraktene. Stilen og stemningen var avslappet, uten noen kraftig vektlegging av vikingtiden, og det var både deilig mat, taler, musikk og dans. Spillelistene tok utgangspunkt i brudeparets favoritter, med den god del mimring, ikke noe «vikingmusikk». Folk svingte seg på dansegulvet utover natten. I grunnen et ganske normalt bryllup i staselige omgivelser. Vi hadde det veldig kjekt!

Vi valgte å overnatte i moderne komfort på hotellet, som ligger utenfor vollene til selve vikinglandsbyen. Her er det en slags hytte med flere rom i en morsom, rustikk «vikingstil», som ble etablert lenge før Viking Valley. Dette området må ikke forveksles med vikinglandsbyen og husene der.

Fest og moro utover natten medførte at vi måtte avvente kjøreturen til Bergen til et stykke ut på dagen. Etter en deilig frokost på hotellet fant vi ut at vi måtte utforske Fjordlandskapet Nærøyfjorden som er på UNESCO sin verdensarvliste, for sitt dramatiske kultur- og naturlandskap.

Vi hadde i utgangspunktet tenkt oss en kort tur, men endte opp med en langtur utetter fjorden til grenden Bakka. I 2000-2001 ble det laget en tunnel på ca 2 km, som erstattet den mest rasfarlige delen av bilveien langs den utsatte fjellsiden. Gamleveien, som nå er turvei for fotgjengere, ble bygget i 1856, og avløste en gammel sti som ble brukt til å bringe frem post langs fjorden fra Gudvangen til Bakka. Veien var stadig stengt på grunn av ras, og det er fullt forståelig når en ser hvordan det ser ut er her nå. Vi krysset ikke reint få rasområder og flomområder, og enkelte steder lå det stein, grus og pukk i metervis over veien, som var i daglig bruk inntil for bare et par tiår siden. Det var også mange hull i asfalten etter steiner. Alt dette må nødvendigvis ha kommet ned de siste 18 årene. Stedsnavnene i området, som Høyskreda og Storskreda, taler også sitt tydelige språk. Vi tok likevel sjansen på å spasere den 4-5 kilometer lange turen utover, og like langt tilbake. Vi var ikke alene heller, det var en god del mennesker ute på tur, både enkeltvis og i små grupper, folk som ønsket å bevege seg i, og nyte den dramatiske naturen, ikke bare kjøre buss og båt i flokk som mesteparten av turistene i dette området.

Turen anbefales på det varmeste, gjerne i kombinasjon med besøk i Njardarheimr! Tusen takk til brudeparet som inviterte oss til Gudvangen, slik at vi fikk disse gode og flotte opplevelsene!

 

Last weekend we were invited to Kristin and Knut’s wedding, which was celebrated in the Viking town of Njardarheim in Gudvangen. The wedding started with a Viking-inspired wedding ceremony, with a party in one of the larger houses in the Viking Valley. The guests were a mix of Viking enthusiasts and modern looking people, and there were lots of folk costumes, suits and summer dresses between the Viking outfits. The style and atmosphere was relaxed, without any vigorous emphasis on the Viking era, and it was both delicious food, speeches, music and dancing. The playlists were based on the wedding couple’s favorites, for a good part old, nostalgic tunes, but no «viking music». Basically a fairly normal wedding in a stately setting. We had a great time!

We chose to stay overnight in modern comfort at the hotel, which lies outside the ramparts of the Viking village itself. Here are some cabins with several rooms in a fun, rustic «Viking style», which was established long before the Viking Valley. This area must not be confused with the Viking village and the houses there.

Partying into the night meant that we had to delay our drive to Bergen the next day. After a delicious breakfast at the hotel, we decided to explore the Fjord Landscape Nærøyfjorden, which is on UNESCO’s world heritage site, for its dramatic cultural and natural landscape. Initially we thought of a short stroll, but ended up with a long walk along the fjord to the hamlet named Bakka (The name means hillside, because of the steep terrain). In 2000-2001 a 2 km long tunnel was made, replacing the most ravaged part of the road along the exposed mountain side. This old road, which is now a walking trail, was initially built in 1856 in the place of an old post trail along the fjord from Gudvangen to Bakka. The road was was often closed because of rockslide, which is perfectly understandable when you walk here. There were a lot of rocks and gravel in the road, and parts of the road was covered with meters of mass from rockslides and floods. It is a bit scary to think that this road was in daily use until less than a couple of decades ago. The place names in the area, such as Høyskreda («high rockslide») and Storskreda («wide rockslide»), also speak their clear language. We still took the chance to walk the 4-5 km long trip out and back. We met a quite a few people on our trip, both individuals and small groups, mostly turist who wanted to  enjoy the dramatic nature, not just driving bus and cruice ship in a flock like most of the visitors in this area.

The trip is highly recommended, preferably in combination with visits to Njardarheimr! Thank you very much to the bride and groom who invited us to Gudvangen, giving us these good and great experiences!

Utnyttelse av rester / Making stuff from leftovers

•august 23, 2018 • Legg igjen en kommentar

Når vi lager sko og andre lærvarer tar vi vare på alle rester som kan benyttes, enten de er små eller store, og uavhengig av om behovet for dem er kjent eller ukjent. I kottet vårt står det flere sekker med avskjær, som kan hentes frem når vi trenger det, og når vi har tid til å se igjennom, sortere og lage noe av det. 

When we make shoes and other leather goods, we put aside of all leftovers that can be used, whether small or large, and regardless of whether their fruture need is known or unknown to us. In our storage room there are many sacks of cut-offs that can be sorted and used for different purposes, when we have time to look through it once in a while. 

The rest of the English text under the pictures

Det er ikke bare gjerrighet som får oss til å ta vare på rester. Det er ressursutnyttelse i å benytte restene, for lær er ikke billig. Rester kommer før eller siden til nytte. Det er dessuten brukt både ressurser, energi og krefter på å bearbeide læret. Om man har respekt for at læret en gang var skinnet til et levende vesen, bør man la minst mulig går til spille. Å ta vare på rester og utnytte hele skinnet er nok også helt i tråd med hva våre forfedre og -mødre gjorde.

Det er ikke til å stikke under en stol (eller inn i et kott) at det i perioder finner sted en opphopning av rester, som krever økende plass på bekostning av andre ting. Da er det lurt å gå i gang med prosjekter der man kan bruke rester. Lærrestene blir først og fremst til vesker og punger, som helst er Lenas domene. I det siste har hun gjort et bra innhugg i restehaugene ved å lage skinnpunger sammen med barn på middelalderdagen på Finnesloftet og på Bjørgvin Marknad, og nå sist på vikingmarked på Lygra. Dette er en aktivitet hun ønsker å gjøre mer av i fremtiden. Tidligere har Espen også jobbet med lær med skolelever på Hordamuseet og Bryggens Museum.

Espen trenger også i blant noen småstykker til f.eks. hælforsterkere, reimer, knapper mm. til skoene sine. Barnesko blir også oftest laget av rester. Om man kaster restene, risikerer man på et senere tidspunkt å måtte skjære småbitene man trenger av et stort skinn.

Saving the remains to make something new is resource utilization. Leather is not cheap, and sooner or later there will be a need for the leftovers. Furthermore, resources, energy and effort have been used to process the leather. One also should respect that the leather once was the skin of a living creature, and therfore should be used in stead of wasted. Taking care of remnants and utilizing the entire skin is probably also in line with what our ancestors did.

However, over time leatherworking  produces a lot of scrap, which is filling up our rather limited storage room. Hence, it is advisable sometimes to start projects which aimes to empty or at least level out the heaps of leftovers. The remains are primarily used for making for bags and purses, which first and foremost is Lena’s domain. Lately she has dug deep into the scrap, making leather pouches with children on the Medieval day at Finnesloftet and Bjørgvin Market, and now the Viking market at Lygra. She wants to do more of this in the future. Earlier, Espen has also worked with leather together with school pupils at Hordamuseet and Bryggens Museum.

Espen also needs some small leather pieces when he makes shoes, for example for making heel stiffeners, laces, strings, buttons, etc. When he makes children’s shoes they are most often made from residues. If one throws away the remains, one may at a later time risk having to cut small parts from a big leather piece instead.

 

 

Vikinghåndverkere i Lyngheiene / Viking crafters in the heathland

•august 15, 2018 • Legg igjen en kommentar

Sist helg var vi deltagere på Viking- og mellomalderdagar på Lygra, en festival som arrangeres av Nordhordland Frie Vikinger og landskapsmuseet Lyngheisenteret. Denne gangen var vi ikke handelsfolk, men holdt aktiviteter for barn på vegne av Lyngheisenteret.

Last weekend we participated at the Viking and Medieval market at Lygra, a festival organized by the local Viking group Nordhordland Frie Vikinger and The Heathland Centre. This time we were not selling shoes and socks, but held activities for children on behalf of The Heathland Centre.

English text under the pictures

Vi skulle ikke på plass før fredag etter arbeidstid, men reiste ut allerede på torsdag kveld for å rigge, siden det var meldt ekstremt mye nedbør og vind fredagen, og vi var lite lysten på å bakse med telt og stenger da. Bilen var selvsagt fullastet og nedlesset med to telt, møbler og mengder av utstyr. Det var herlig å rigge i den fremdeles varme kveldssolen, som gav en varm glød til det vakre landskapet. Vi må innrømme at vi angret litt på at vi ikke overnattet allerede da.

Selv om vi hadde vært ute med et lass på torsdagen, hadde vi faktisk så mye utstyr igjen at vi måtte kjøre begge bilene fredag kveld. Vi skulle jo også ha med oss et par barn, minstemann Sigvald og kompisen Aron. Da vi kom ut var det fremdeles regnvær, så det var kjekt å kunne bære ting rett i teltet. Utover kvelden stilnet vinden og regnet gav seg. Vi trakk ikke i vikingklær fredagskvelden, men både hetter og kapper var fremme, fordi de er varme og praktiske.

Lyngheisenteret er en utmerket plass for et historisk marked. Museet formidler og tar vare på lyngheiene, det karakteristiske, eldgamle kulturlandskapet, som strakte seg langs det meste av norskekysten (og Atlanterhavskysten) i eldre tid. Barske «villsau» beiter i lyngen ute i havgapet, slik de har gjort siden forhistorisk tid. Området har graver fra både eldre og yngre jernalder, de siste med flere flotte funn, og på holmen Lurekalven ligger tuftene etter en ødegård fra middelalderen.

Fordi Lyngheisenteret er en del av Museumssenteret i Hordaland, som også Lena er ansatt i, tilbød hun seg å jobbe med aktiviteter under markedet. Espen stilte opp som frivillig for Museumssenteret, slik Lena mange ganger har gjort for Espens museum. Lena sydde skinnpunger sammen med barn (og noen voksne), mens Espen lot dem støpe torshammere i tinn. Sigvald og kameraten Aron var instruktører på bueskyting, sammen med Lenas kollega Mona, og hjalp også til med en del andre ting på markedet ellers, og ikke minst i forkant av markedet.

Markedet på Lygra er ikke stort, men det er trivelig. Vi koste oss sammen med både gamle venner og kjente, og gjorde også noen nye bekjentskaper. Særlig må vi trekke frem fektegruppen Frie Duellister, som alltid stiller med store mannskaper på Lygra, holder kampoppvisninger og har en stilig leir. Både museet, markedet og andre deltagere foret oss konstant med god mat, og sørget for at vi hadde det bra. Været var strålende det meste av helgen, og det er alltid en lettelse å pakke ned tørre telt, møbler og skinnfeller etter endt arrangement.

Fortidsfamilien pluss Aron, førstegangs tidsreisende, takker for en fin helg!

Torsdagskveld og fredag:

Lørdag og søndag

The market started Friday, but because of work, we could not get in place until Friday night. However, we drove out on Thursday night to set up tent and assemble furniture, since it was reported extremely heavy rain and winds on Friday, and we did not feel like establishing camp under such conditions. The car was obviously full both inside and outside, with two tents, furniture and lots of equipment. It was lovely to set up our base in the still warm evening sun, which gave a glow to the beautiful landscape. We must admit that there and then we regretted that we did not stay over.

Even though we had been out with loads of stuff on Thursday, we actually had so much equipment left that we had to drive both our cars on Friday night. We also brought along a couple of children, our youngest, Sigvald and his friend Aaron. When we got there late in the evening it was still raining, but we were able to carry things right into the tent without soaking them, but eventually there was less wind and rain. We did not put on Viking clothes, but both hoods and cloaks were still used because they are warm and practical.

The Heathland Centre is an excellent place for a historic market. The museum conveys and takes care of the heathland, the characteristic, ancient cultural landscape, which stretched along most of the Norwegian coast (as well as the Atlantic coast) in old times. The harsh old norse sheep grazes the heather, as their ancestors have done since prehistoric times. The area has grave mounds from both the elder and the younger Iron Age, some nice Viking Age finds finds, and on the island of Lurekalven lies the remains of a medieval farm deserted after the Black Plague.

Because the Heathland Center is part of the Museum Center in Hordaland, where Lena is employed, she offered to work with activities during the market. Espen worked as a volunteer for the Museum Center, as Lena has done many times for Espen’s museum. Lena sewed leather pouches together with visiting children (and some adults), while Espen let them cast Thor’s hammers (Mjolnir) in pewter. Sigvald and his comrade Aron were archery instructors, along with Lena’s colleague Mona, and they also helped otherwise here and there on the market.

The market at Lygra is not huge, but it is cozy. We hade a great time together with both old friends and new acquaintances. In particular, we must mention Frie Duellister, a Medieval fencing group, who always come to Lygra in great numbers, engage in sword fighting and have a nice looking camp. Both the museum, the market organizers and other participants constantly fed us with good food and made sure we were doing well. The weather was brilliant most of the weekend, and it is always a relief to unpack dry tents, furniture and leather cases after the event has ended.

The Past Time Family plus Aaron, first time traveler, says: «Thank you for a great weekend!»

Gudvangen – bare på besøk / Gudvangen – just visiting

•juli 23, 2018 • Legg igjen en kommentar

English text under the pictures

Lørdag fikk vi tatt oss en liten dagstur til vikingmarkedet i Gudvangen. Selv om vikingmarkedet i Gudvangen ikke er så langt fra Bergen, er det sjelden vi får dradd avgårde. Markedet sammenfaller dessverre nemlig så godt som alltid med den tiden vi pleier å dra på ferie. I år var vi så heldige at vi var tilbake før markedsuken var over. Vi tok med oss minstemann, og dro sammen med et par gode venner. En fin sommerutflukt, med rast på Vossevangen både ene og andre veien.

Det var flere årsaker til at vi tok reiste denne gangen, mest for å hilse på venner, og det tok lang tid å bevege seg gjennom markedet når man skal hilse på veldig mange. Espen hadde også noen sko han skulle levere, siden etterspørselen av sko er ganske høyt i Gudvangen, på grunn av skarpe stein i den hvite grusen i landsbyen.

Det er også kjekt å følge med på hvordan vikinglandsbyen utvikler seg, og jammen har den vokst bare siden vi var der i fjor, og enda skal den bygges ut videre. Det er flotte hus, og mange spennende muligheter til bruk og opplevelser. Markedet er jo bare en liten del av det hele. Se mer om Njardarheim vikingvalley på deres egne sider.

Noe shopping ble det også. Det største kjøpet var et middelalderskrin, til bruk som kassaskrin på markeder og arrangement. Espen kjøpte et par meter ullstoff til nye jernalderbukser. De gamle er både falmet og stoppet både her og der. Dessuten kjøpte vi en liten haug med broderigarn i ull, noen tynne synåler av jern og et par hekter, ting man aldri kan få nok av. Noen pilspisser ble det også, en til brannpil og to som fløyter.  Det var selvsagt mye, mye mer vi hadde lyst på, men vi har etter hvert lært å beherske oss. Levende historie er en dyr hobby, særlig om man kjøper alt man kunne tenkt seg.

Vi hadde en fin dag på tur med venner, og for å hilse på andre venner. Takk for oss!

Saturday we had a day trip to the Viking market in Gudvangen. Although the Viking market in Gudvangen is not so far from Bergen, it is not often we get an oportunity to go. The market, being held in mid July, unfortunately coincides with the time we usually go on vacation. This year we were so lucky that we were back before the market week was over. We brought our youngest son and went with a couple of good friends. A nice summer excursion, with a stop at Vossevangen both to and from.

There were several reasons we took this trip, but mostly to say hello to friends, hence it also took a long time to move through the market as there were many to greet and chat with. Espen also had some shoes to deliver, since the demand for shoes is quite high in Gudvangen, because of sharp stones in the white gravel in the village (however, it has improved since our last visit).

It is also nice to keep track of how the Viking village develops, and it surely has grown only since we visited last spring, and it will even be further expanded in the time to come. The houses look good, and there are many exciting opportunities for experiences and participation, not just the market. Read more about Njardarheim Vikingvalley on their own pages.

Of course we did some shopping too. The biggest purchase was a medieval casket, to be used as a cash box on markets and events. Espen bought a few meters of wool for a new pair of  Iron Age trousers. The old ones are faded and mended both here and there. In addition, we bought a bunch of woolen embroidery yarn, a handfull of thin iron needles and some clasps, things you never can get enough of. We also purchased some arrowheads for fun, one for carrying fire and two that make whistling sounds. Of course, there was much, much more to be desired, but eventually we have learned to hold at bit back. Living history is an expensive hobby, especially if you buy everything you desire.

We had a nice trip with friends, and got to meet a lot of other friends. Thanks for a nice day!

Rester fra sko, sko fra rester / Leftovers from shoes, shoes from leftovers

•juli 9, 2018 • Legg igjen en kommentar

Etter Bjørgvin Marknad har Espen kunnet senke skuldrene litt på skomakerfronten, og han har tatt seg tid til å gå gjennom den stadig voksende restehaugen med lærrester. Når Espen lager sko blir det nemlig mye kapp. Det har til og med vist seg at flere av de største lærstykkene er store nok til å lage hele par med sko!

After Bjørgvin Market, Espen has been able to lower his shoulders a little, at least when it comes to shoe making. He has taken time to go through the ever-growing heap of leather leftovers. It turned out that several of the largest leather pieces were big enough to make whole pairs of shoes!

The rest of the English text follows under the pictures

Det kan virke litt skjødesløst når man ender opp med slike store rester, men det må til tider gå litt kjapt når Espen lager sko, som gjerne fører til at læret ikke blir utnyttet til det fulle. Det er gjerne visse typer sko og bestemte størrelser som skal lages, og da blir det ofte mer kapp enn det som egentlig er nødvendig og ønskelig. Heldigvis er ikke alle skomodeller og -størrelser like materialkrevende, og om man vrir og vender på malene blir det gjerne plass til et bonuspar eller to på lærstykker som er lagt bort.

Om en virkelig skal få unna restehaugen, nytter det ikke bare å sortere og legge til sides igjen. Det har Espen prøvd før… og haugen har vokst. Derfor skar han like godt ut en mengde overlær og såler, slik at han kunne jobbe med dem på kvelder og i helger nå i sommer. For at det skulle gå kjapt og effektivt bestemte han seg for bare å lage én bestemt type sko, en kopi av en vikingtids reimsko fra Hedeby. Om man har emner for hånden er det selvfølgelig også mye lettere å ta fatt på nye sko, i stedet for å henfalle til andre oppgaver. Vi har vært på flere turer, deriblant fotballcup i Sogn og tredagers festival på Vestnorsk Utvandringssenter, og da er det selvsagt lurt å ha med seg håndarbeid til ledige stunder og kveldskos. Derfor har emnene også gått kjapt unna. Restene har så langt blitt til hele 10 par med reimsko i størrelser fra 43 til 36. Noen av dem er allerede solgt.

It may seem a bit careless when one ends up with such large leftovers pieces, but sometimes Espen has to be a bit rapid when he makes shoes, resulting in the leather not being exploited to the fullest. There are usually certain types of shoes and sizes to be made, and then it will often be larger trimmings than is really necessary and desirable. Fortunately, not all models and sizes are equally material-demanding, so there will often be room for a pair or two with shoes on the leather pieces that have been put away.

If one really wants to reduce the residual pile, one have to do more than sort and save for later. Espen has tried that strategy before … and the heap has grown. That is why he cut out a lot of uppers and soles to work with on evenings and on weekends this summer. To make it quick and efficient, he decided to only make one particular type of shoes, a replica of a Viking Age draw string shoe from Haithabu. With pre-fabricated pieces at hand, it is also much easier to stick to shoe making, in stead of other tasks. We have been on several travels lately, including a children’s soccer cup in Sogn and a three-day long festival at Lena’s work Western Norway Emigration Centre. It is mandatory for us to bring handcraft for evenings and other breaks. The remains have so far become a whole 10 pairs of Haithabu shoes in sizes from 43 to 36. Some of them have already been sold.

Bjørgvin Marknad 2018

•juni 10, 2018 • Legg igjen en kommentar

Forrige helg, 1.-3. juni deltok vi på viking- og middelalderfestivalen Bjørgvin Marknad på Hordamuseet. Her er en liten rapport og noen bilder fra en vidunderlig langhelg.

Last weekend, 1.-3. of June, we participated at Bjørgvin Marknad, a Viking and Medieval festival at Hordamuseet outside Bergen. Here is a little report and some photos from a wonderful weekend.

English text under the photos

I år kunne Bjørgvin Marknad feire 15-årsjubileum, hvorav 11 år på Hordamuseet. Styret og de frivillige gjorde en fantastisk jobb, og sørget for et vellykket og velorganisert arrangement.  Værgudene spilte også på lag, med strålende sol, og temperaturer opp mot 30 grader.

I forkant hadde vi en liten teltkrise, fordi vårt eget telt havnet på avveier etter utlån, men heldigvis fikk vi låne et telt av gode venner. Vi fikk vår vanlige plass, ved den store eiken, som gav oss velsignet skygge store deler av dagen. Som vanlig hadde vi felles leir med Stig, som hadde laget et solseil for anledningen. Det var også flere andre fra Bjørgvin Handverkslag på markedet. Noen av dem satt hos oss i perioder, mens noen hadde telt og tilhold andre steder.

Espen stilte med flere sko enn noen gang, både vikingtids- og middelaldertyper, og skodde mange fornøyde kunder. Det er imidlertid vanskelig å dekke etterspørselen med vår lille produksjon, så det var dessverre også flere som gikk fra boden med uforrettet sak. Forhåpentligvis kan vi hjelpe dem ved neste korsvei. I tillegg til å formidle hvordan man laget sko, slik han pleier, hadde Espen i tillegg et par poster på programmet: Lørdag hadde han omvisning på fortidsminnene på museumsområdet, og søndag hadde han foredrag om vikingtids- og middelaldersko. Lena sydde skinnpunger sammen med barn, og Sigvald hadde sin egen lille handelsbod med småting i veikanten. Vi noterer oss ellers at det ikke var mange som var interessert i sokker, votter og luer i varmen.

På grunn av den uvanlig lange godværsperioden vi har vært inne i, har gress- og skogbrannsfaren vært så stor at det var innført forbud mot all bruk av åpen ild utendørs i hele Bergen kommune. Det var litt uvant med viking- og middelaldermarked uten leirbål i kveldsmørket, men vi gjorde vårt beste for å skape kveldsstemning med led-kubbelys. Vi måtte også legge litt om på matplanene våre, og holdt oss i hovedsak til spekemat i stedet for varm mat.

This year, Bjørgvin Marknad celebrated 15th anniversary, of which 11 years at Hordamuseet. The board and the volunteers did a wonderful job and provided a successful and well-organized event. The weather gods blessed us with brilliant sunshine, and temperatures up to 30 degrees.

Just before the market we had a small tents crisis, because our own tent was stuck in a different part of the country after lending it to a friend whose car broke down. Fortunately we got to borrow a tent from good friends. We got our usual place, by the big oak, which gave us a nice shadow for much of the day. As usual, we had a joint camp with Stig, who luckily had made a sun roof for the occasion. There were also several others from Bjørgvin Handverkslag at the market. Some of them were sitting with us during periods while some had tent and rest elsewhere.

Espen brought more shoes than ever, both viking age and medieval types, and sold footwear to many satisfied customers. However, it is difficult to meet the demand with our small scale production. In addition to show how shoes were made, Espen also had a couple of entries on the program: Saturday he had a guided tour telling about the prehistoric sites at the museum area, and on Sunday he had a lecture on viking age and medieval shoes. Lena made leather pouches together with visiting children, and Sigvald had his own small store with small things on the roadside. Otherwise, we noticed that there were not many who were interested in socks, mittens and hats in the heat.

Due to the unusually long period without rain, the risk of grass and forest fire has been so great that a ban was imposed on all use of open fire outdoors throughout the municipality of Bergen. It was a bit unusual with a viking and medieval market without campfire in the evening darkness, but we did our best to create evening mood with led-cube lights. We also had to revise our food plans, and kept mainly to bread an cured meat instead of hot food.