Rester fra sko, sko fra rester / Leftovers from shoes, shoes from leftovers

•juli 9, 2018 • Legg igjen en kommentar

Etter Bjørgvin Marknad har Espen kunnet senke skuldrene litt på skomakerfronten, og han har tatt seg tid til å gå gjennom den stadig voksende restehaugen med lærrester. Når Espen lager sko blir det nemlig mye kapp. Det har til og med vist seg at flere av de største lærstykkene er store nok til å lage hele par med sko!

After Bjørgvin Market, Espen has been able to lower his shoulders a little, at least when it comes to shoe making. He has taken time to go through the ever-growing heap of leather leftovers. It turned out that several of the largest leather pieces were big enough to make whole pairs of shoes!

The rest of the English text follows under the pictures

Det kan virke litt skjødesløst når man ender opp med slike store rester, men det må til tider gå litt kjapt når Espen lager sko, som gjerne fører til at læret ikke blir utnyttet til det fulle. Det er gjerne visse typer sko og bestemte størrelser som skal lages, og da blir det ofte mer kapp enn det som egentlig er nødvendig og ønskelig. Heldigvis er ikke alle skomodeller og -størrelser like materialkrevende, og om man vrir og vender på malene blir det gjerne plass til et bonuspar eller to på lærstykker som er lagt bort.

Om en virkelig skal få unna restehaugen, nytter det ikke bare å sortere og legge til sides igjen. Det har Espen prøvd før… og haugen har vokst. Derfor skar han like godt ut en mengde overlær og såler, slik at han kunne jobbe med dem på kvelder og i helger nå i sommer. For at det skulle gå kjapt og effektivt bestemte han seg for bare å lage én bestemt type sko, en kopi av en vikingtids reimsko fra Hedeby. Om man har emner for hånden er det selvfølgelig også mye lettere å ta fatt på nye sko, i stedet for å henfalle til andre oppgaver. Vi har vært på flere turer, deriblant fotballcup i Sogn og tredagers festival på Vestnorsk Utvandringssenter, og da er det selvsagt lurt å ha med seg håndarbeid til ledige stunder og kveldskos. Derfor har emnene også gått kjapt unna. Restene har så langt blitt til hele 10 par med reimsko i størrelser fra 43 til 36. Noen av dem er allerede solgt.

It may seem a bit careless when one ends up with such large leftovers pieces, but sometimes Espen has to be a bit rapid when he makes shoes, resulting in the leather not being exploited to the fullest. There are usually certain types of shoes and sizes to be made, and then it will often be larger trimmings than is really necessary and desirable. Fortunately, not all models and sizes are equally material-demanding, so there will often be room for a pair or two with shoes on the leather pieces that have been put away.

If one really wants to reduce the residual pile, one have to do more than sort and save for later. Espen has tried that strategy before … and the heap has grown. That is why he cut out a lot of uppers and soles to work with on evenings and on weekends this summer. To make it quick and efficient, he decided to only make one particular type of shoes, a replica of a Viking Age draw string shoe from Haithabu. With pre-fabricated pieces at hand, it is also much easier to stick to shoe making, in stead of other tasks. We have been on several travels lately, including a children’s soccer cup in Sogn and a three-day long festival at Lena’s work Western Norway Emigration Centre. It is mandatory for us to bring handcraft for evenings and other breaks. The remains have so far become a whole 10 pairs of Haithabu shoes in sizes from 43 to 36. Some of them have already been sold.

Reklamer

Bjørgvin Marknad 2018

•juni 10, 2018 • Legg igjen en kommentar

Forrige helg, 1.-3. juni deltok vi på viking- og middelalderfestivalen Bjørgvin Marknad på Hordamuseet. Her er en liten rapport og noen bilder fra en vidunderlig langhelg.

Last weekend, 1.-3. of June, we participated at Bjørgvin Marknad, a Viking and Medieval festival at Hordamuseet outside Bergen. Here is a little report and some photos from a wonderful weekend.

English text under the photos

I år kunne Bjørgvin Marknad feire 15-årsjubileum, hvorav 11 år på Hordamuseet. Styret og de frivillige gjorde en fantastisk jobb, og sørget for et vellykket og velorganisert arrangement.  Værgudene spilte også på lag, med strålende sol, og temperaturer opp mot 30 grader.

I forkant hadde vi en liten teltkrise, fordi vårt eget telt havnet på avveier etter utlån, men heldigvis fikk vi låne et telt av gode venner. Vi fikk vår vanlige plass, ved den store eiken, som gav oss velsignet skygge store deler av dagen. Som vanlig hadde vi felles leir med Stig, som hadde laget et solseil for anledningen. Det var også flere andre fra Bjørgvin Handverkslag på markedet. Noen av dem satt hos oss i perioder, mens noen hadde telt og tilhold andre steder.

Espen stilte med flere sko enn noen gang, både vikingtids- og middelaldertyper, og skodde mange fornøyde kunder. Det er imidlertid vanskelig å dekke etterspørselen med vår lille produksjon, så det var dessverre også flere som gikk fra boden med uforrettet sak. Forhåpentligvis kan vi hjelpe dem ved neste korsvei. I tillegg til å formidle hvordan man laget sko, slik han pleier, hadde Espen i tillegg et par poster på programmet: Lørdag hadde han omvisning på fortidsminnene på museumsområdet, og søndag hadde han foredrag om vikingtids- og middelaldersko. Lena sydde skinnpunger sammen med barn, og Sigvald hadde sin egen lille handelsbod med småting i veikanten. Vi noterer oss ellers at det ikke var mange som var interessert i sokker, votter og luer i varmen.

På grunn av den uvanlig lange godværsperioden vi har vært inne i, har gress- og skogbrannsfaren vært så stor at det var innført forbud mot all bruk av åpen ild utendørs i hele Bergen kommune. Det var litt uvant med viking- og middelaldermarked uten leirbål i kveldsmørket, men vi gjorde vårt beste for å skape kveldsstemning med led-kubbelys. Vi måtte også legge litt om på matplanene våre, og holdt oss i hovedsak til spekemat i stedet for varm mat.

This year, Bjørgvin Marknad celebrated 15th anniversary, of which 11 years at Hordamuseet. The board and the volunteers did a wonderful job and provided a successful and well-organized event. The weather gods blessed us with brilliant sunshine, and temperatures up to 30 degrees.

Just before the market we had a small tents crisis, because our own tent was stuck in a different part of the country after lending it to a friend whose car broke down. Fortunately we got to borrow a tent from good friends. We got our usual place, by the big oak, which gave us a nice shadow for much of the day. As usual, we had a joint camp with Stig, who luckily had made a sun roof for the occasion. There were also several others from Bjørgvin Handverkslag at the market. Some of them were sitting with us during periods while some had tent and rest elsewhere.

Espen brought more shoes than ever, both viking age and medieval types, and sold footwear to many satisfied customers. However, it is difficult to meet the demand with our small scale production. In addition to show how shoes were made, Espen also had a couple of entries on the program: Saturday he had a guided tour telling about the prehistoric sites at the museum area, and on Sunday he had a lecture on viking age and medieval shoes. Lena made leather pouches together with visiting children, and Sigvald had his own small store with small things on the roadside. Otherwise, we noticed that there were not many who were interested in socks, mittens and hats in the heat.

Due to the unusually long period without rain, the risk of grass and forest fire has been so great that a ban was imposed on all use of open fire outdoors throughout the municipality of Bergen. It was a bit unusual with a viking and medieval market without campfire in the evening darkness, but we did our best to create evening mood with led-cube lights. We also had to revise our food plans, and kept mainly to bread an cured meat instead of hot food. 

Mellomalderdag på Finnesloftet / Medieval day at Finnesloftet

•mai 21, 2018 • Legg igjen en kommentar

Søndag 20. mai ble det arrangert Mellomalderdag på Finnesloftet på Voss, og Bjørgvin Handverkslag stilte med en stor gjeng og et bredt spekter av aktiviteter.

Last Sunday, May 20th, we and friends from Bjørgvin Handverkslag participated at a Medieval event at Finnesloftet, Voss.

Finnesloftet, som ble oppført ca 1295, er en av de flotteste middelalderbygningene i landet. Praktbygningen, som opprinnelig tilhørte de mektige godseierne på Finne, tilhører i dag Fortidsminneforeningen, og driftes av Voss Vandrarheim. Verken vi eller vennene våre i Bjørgvin Handverkslag var vanskelig å be når vi hørte at man ønsket å få i stand et middelalderarrangement med marked, aktiviteter og håndverkere her.

Takk til arrangementsgeneral Ida Dyrkorn Heierland, Knut Finne, Voss Vandrarheim, Fortidsminneforeningen og alle deltagere og publikum for en fantastisk dag, og takk til Bymuseet i Bergen, som lånte ut en god del telt og utstyr til arrangementet!

Finnesloftet, built ca 1295, is one of the most beautiful medieval wooden buildings in the country. The building, which originally belonged to the mighty landowners of the Finne estate, now belongs today to the National Trust of Norway. Neither we nor our friends in Bjørgvin Handverkslag were difficult to ask when we were asked to take part in a medieval event with markets, activities and crafters here.

Thanks to the event general Ida Dyrkorn Heierland, Knut Finne, Voss Vandrarheim, the National Trust and all participants and the audience for a wonderful day, and thanks to the Bergen City Musem, which let us use some of their tents and equipment for the event!

 

 

Påskehåndverk – sko, fottøy og en kassebil / Easter holiday activities, shoes, footwear and a soapbox car

•april 5, 2018 • Legg igjen en kommentar

Det er en velkjent sak at vi bruker mye av fritiden vår på å lage historiske saker og ting, og påskeferien byr jo på mye fritid, så da blir det deretter. Vi måtte selvsagt også å gjøre noen typiske påsketing, slik andre folk gjerne driver med (i alle fall har vi inntrykk av det), men det blir gjerne en hovedvekt på historiske prosjekter.

It is a well-known fact that we spend a lot of our spare time making historical stuff, and Easter holidays offer a lot of spare time. Of course, we also had to do some typical Norwegian Easter activities, like others use to do (at least we have an impression that they do), although our major emphasis was on historical projects.

English text under the pictures

Espens arbeidsplass, Hordamuseet, har skåret kraftig ned på antall arrangementer i år, som medfører at vi ikke har så mye å forberede der som vi pleier. Det er selvsagt litt leit, men da kan vi konsentrere oss om andre ting. Denne påsken har vi først og fremst laget jernaldersko, fotkluter og krøllhårsåler til Jernaldergården Ullandhaug i Stavanger. I den sammenhengen måtte vi også legge inn en påsketur til Granberg Garveri i Ølen, for å fylle på lærbeholdningen. En relativt vinterlig biltur, med kraftig, uventet snøfall og speilglatte veier, men absolutt verd det. Vi foretrekker å se og ta på læret vi kjøper, og så er det alltid kjekt å møte de dyktige og hyggelige folkene på garveriet.

Nå skal vi ikke klage så mye på påskeværet, for med unntak av denne ene uværsdagen, var det stort sett klarvær og strålende sol. Derfor var vi mye ute i hagen og arbeidet (men ikke med hagearbeid altså). I tillegg til det historiske fottøyet, har Lena og Sigvald laget en gammeldags kassebil (Olabil) til et 1960-tallsarrangement på Vestnorsk Utvandringssenter, der hun jobber. Den er sportslig i stilen med spoiler og knallrød farge, og har racingsete med korsstingsbroderier. Det ble til og med tid til en tur i skitrekk, yatzy og andre spill, familiebesøk og litt omgangssyke.

 

Espen’s workplace, Hordamuseet, has reduced the number of larger historic events at the museum this year, which also means less work preparing for those happenings. This obviously makes us a little sad, but on the other hand it also allows us to concentrate on other things. This Easter we have made a lot of Iron Age shoes, foot cloths and horse hair insoles for the Iron Age farm Ullandhaug in Stavanger. Because of this assignment, we also had to make an Easter trip to Granberg tannery in Ølen, to increase our leather stock. A relatively wintery road trip, with heavy, unexpected snowfall and slippery roads, but definitely worth it. We prefer to look at and touch the leather we buy, and it is always nice to meet the skilled and nice people at the tannery.

Except for this one day of unexpected weather, it was mostly sunny and brilliant weather. That is  why we spent a lot of time working in (but not with) the garden. In addition to all the historic footwear, Lena and Sigvald made an old-fashioned soap box car, for a 1960s event at the Western Norway Emigration Centre, where she works. The car is sporty and stylish with red colour and rear spoiler, and has a «racing seat» with cross stitch embroidery. There was even time for some skiing, yatzy and other games, family visits and a little bit of diarrhea disease.

Vinterviking og arkeologiformidlertreff på Tingvatn / Winter Viking and archaeology seminar at Tingvatn

•mars 1, 2018 • 1 kommentar

En liten rapport fra sist ukes formidlertreff og Vinterviking på Tingvatn – en post som i grove trekk handler om ull, hår, skinn, snø, kulde og godt innpakkede vikinger, fra topp til tå.

A little report from last weeks archeology seminar and Winter Viking at Tingvatn – roughly a tale about wool, hair, leather, snow, cold and winter dressed Vikings, from top to toe.

English text at the bottom.

Gruppebilde med deltagerne på Vinterviking 2018. Bildet er tatt av fotograf Elida Åsland / Group photo from Winter Viking 2018. Photographer: Elida Åsland.

Gjengen fra Bergen. Bildet er tatt av fotograf Elida Åsland / The participants from Bergen. Photographer: Elida Åsland.

Forrige uke deltok vi voksne i Fortidsfamilien på to påfølgende seminarer på Tingvatn fornminnepark i Vest-Agder, først Forum for arkeologiformidling 22.-23.02 og deretter Vinterviking 23.-24.02. Det er langt å reise fra Bergen til Tingvatn, ca 7 1/2 timer hver vei, så derfor var det en stor fordel at vi kunne slå to fluer i én smekk. Vi var også spent på Tingvatn fornminnepark, som vi har hørt mye positivt om.

Forum for arkeologiformidling er en årlige samling for arkeologiformidlere, først og fremst fra museer og fylkeskommuner, men også freelansere og private næringsdrivende. På seminaret deler formidlerne sine erfaringer og forteller hvilke metoder, utstyr, tema osv. de anvender i formidlingen sin. Espen var med på å stifte dette forumet for mange år siden, og har vært med på de fleste samlingene. Det er alltid kjekt og nyttig å se og høre hva kolleger driver med. Espen holdt et innlegg om historiske sko til formidlingsbruk sammen med skomakerkollega Hans Gunnar Pedersen. Foredraget vektla betydningen av å bruke rette sko til rett anledning og korrekt historisk periode, samt fremhevet skoenes betydning for helheten til drakten, og understreket formidlingspotensialet som ligger i fottøyet.

Vinterviking ble holdt for andre gang i år. Vi kjenner flere som var med i fjor, som syntes det var en lærerik og annerledes vikingtidsopplevelse. Derfor var vi ikke vanskelig å be da vi fikk tilbud om å være med, for å holde foredrag og lede workshop om sko og fottøy til vinterbruk. Vinterviking består av både foredrag, demonstrasjoner, praktiske aktiviteter, workshops mm. Flere av deltagerne overnattet også ute, men det er vi glad vi hadde bestemt oss for å stå over, ikke minst fordi vi stort sett hostet hele(!) tiden, en ettervirkning etter influensaen. Det var også rikelig med god mat og godt selskap, både på formidlingsseminaret og Vinterviking. Vi har møtt mange venner og kolleger, og blitt kjent med flere nye. Det var også flere andre deltagere fra Bjørgvin Handverkslag og vikingmiljøet i Bergen. Sørlandet har snødd nesten helt ned de siste par ukene, så det var virkelig vinterlig på Tingvatn, med metervis med snø som bakteppe.

Espen driver ofte med formidling i historisk drakt i vintervær, og klarer seg som regel fint med ett lag ullklær med kappe utenpå, men vi laget oss begge ekstra klær for seminaret for sikkerhets skyld. Espen klippet opp og sydde om en gammel, tykk, grå kappe til en enkel, lang kjortel. Avskjær fra kappen, som Espen selvsagt har tatt vare på i årevis, ble til hette og et par med votter. Den nye kjortelen viste seg å være så varm at den nesten ikke ble brukt, men hetten og vottene kom godt med. Lena laget seg en god og varm underkjole av tynn, men tett ull, og en varm hette av saueskinn. Dessuten laget vi et par forskjellige typer luer, to par votter av saueskinn og haugevis med sokker og fotkluter. Espen laget også nye sko til oss begge for anledningen, romslige, 3-4 nummer for store, med plass til mye fyll. Vi hadde dessuten hudsko med pels til å trekke utenpå, og selvsagt brodder til å feste under skoene. Her viste det seg at vi hadde tatt litt hardt i, for full pakke var i varmeste laget for beina, men så var det heller ikke så kaldt i været som vi hadde ventet. Store sko var i alle fall en fordel i dyp snø, fordi de ikke synker så dypt, og broddene gav svært godt feste på snø.

Vår oppgave var først og fremst å ta for oss fottøy som kan ha blitt brukt under vinterlige forhold i vikingtiden. Vi la bl.a. frem alternativer til nålebundne sokker, som fotkluter og stoffsokker, noe vi fikk godt gehør for, og flere av deltagerne sydde seg sokker og kluter. Kanskje skal dette i fremtiden vil vise seg å ha ha vært et vendepunkt, der vi klarte å legge litt begrensninger på den litt for omfattende nålebindingen i vikingtidsreenactment? Dessuten trakk vi frem varmt skofyll av ymse slag, med hovedvekt på krøllhårssåler. Vi vet ikke om man laget såler på dette viset i vikingtiden, men det er i alle fall funnet rester av dyrehår som fyll i sko langt tilbake i jernalderen. Vi hadde med oss en mengde ferdig behandlede krøllhår, slik at deltagerne kunne lage såler selv, uten at det ble for tidkrevende og grisete, og slik at man fikk testet ut sålene umiddelbart. Espen holdt dessuten et foredrag om vinterfottøy, assistert av Lena, som i alle fall kunne vise frem ting, selv om stemmen var nesten helt borte.

Tusen takk til Tingvatn fornminnepark og Vestagdermuseet, og ikke minst til Katja Regevik og resten av vertskapet, for noen flotte dager!

Ta gjerne en titt på bildene til Elida Åsland, som var offisiell fotograf under Vinterviking.

 

Last week, the adults in the Past Family attended two consecutive seminars at Tingvatn Visitor Center in West Agder, first the Forum for Archaeological Communication 22th-23rd of February and then Winter Viking 23rd-24th of February. It is a long way to drive from Bergen to Tingvatn, about 7 1/2 hours each way, so it was a great advantage that we could hit two bird with one stone. We were also excited to visit Tingvatn Visitor Center, which we have heard a lot about.

The Archaeological Communication Forum is an annual meeting, not only for archaeologists, but also for museum workers, freelancers and private entrepreneurs who work with communication and education. At the seminar, the participants share their experiences and explain what methods, equipment, themes, etc. they use. Espen took part in starting this forum many years ago and has participated on most of the gatherings. It is always nice and useful to see and hear what colleagues are doing. Espen talked about todays use of historical shoes, together with his shoemaker colleague Hans Gunnar Pedersen. The lecture emphasized the importance of using proper shoes for the right occasion and the correct historical period, as well as stressing the importance of the shoes for the whole of the historical outfit, and also emphasizing the communication potential in the footwear.

Winter Viking was held for the second time this year. People who participated last year, said it was a different and fun Viking experience that they had learned a lot from. Therefore, we were not hard to ask when we were offered to participate, give a lecture and lead the workshop on shoes and footwear for winter use. Winter Viking consists of lectures, demonstrations, practical activities, workshops, etc. Several of the participants also slept outside, but we luckily decided to sleep indoor, not least because we mostly coughed the whole(!) time, a post-influenza aftermath. There was also plenty of good food and good company, both at the previous seminar and at Winterviking. We have met many friends and colleagues and became familiar with several new ones. There were also a few other participants from our group Bjørgvin Handverkslag and the Viking groups in Bergen. The last few weeks Vest-Agder has had loads of snow, covering all of Tingvatn in meters of snow.

Espen often wear different historical costumes in winter weather, and is usually comfortable with one layer of woolen clothes, in addition to a cloak. However, we both made extra clothes for the seminar just for safety. Espen reused the fabric from an old, thick cloak to make a simple, long tunic. The cuttings from that same cloak, which Espen obviously has kept for years, became a hood and a pair of mittens. The new tunic turned out to be so warm that it was almost not used, but the hood and the mittens were good. Lena made a warm undercoat of thin, but tight wool and a warm hood of sheepskin. In addition, we made a few different types of hats, two pairs of sheepskin mittens and lots of socks and foot wraps. Espen also made new shoes for us both for the occasion, spacious, 3-4 sizes too big, with room for a lot of stuffing. We also had hide shoes with fur to pull on the outside, and of course crampons with steel spikes to fasten under the shoes. Here it turned out we had exaggerated a little, because all of these things together were too warm for our feet, perhaps because the weather was not as cold as we expected. Big shoes were in any case an advantage in deep snow, because they did not sink so deep and the crampons with spikes gave a very good grip on snow.

Our task was primarily to teach about footwear that could have been used during winter conditions in the Viking era. Among other things, we wanted to share good alternatives to needle-bound socks, such as foot wraps and fabric socks. Most participants agreed that this was an easy and clever way to keep warm and dry on the feet, and several made their own socks and wraps. Perhaps in the future this will prove to have been a turning point, where we were able to put some limitations on the slightly excessive needle binding (nålebinding) among Viking Age reenactors? In addition, we gave examples of shoe fill of different sorts, with main emphasis on traditional horsehair insoles. We do not know if soles were made in exact the same way in the Viking age, but in any case there have been found remains of animal hair as shoe fill way back to the early Iron Age. We had a lot of finished treated horse hair so that the participants could make soles themselves without too much work, and being able to test them immediately. Espen also held a lecture on winter footwear, assisted by Lena, who at least could show things, even though her voice was almost gone from all the coughing.

Thank you very much to Tingvatn Visitor Center, and not least Katja Regevik and the rest of the hosts, for a great experience!

For more pictures from Winter Viking, visit the page of photographer Elida Åsland.

Middelalderdrakt-workshop / Medieval costume workshop

•februar 4, 2018 • Legg igjen en kommentar

Sist helg hadde vi nok en middelalderdrakt-workshop i regi av Bymuseet, denne gangen på Hordamuseet (de foregående har vært på Bryggens Museum). Det var som vanlig veldig kjekt å tilbringe en hel helg sammen med andre entusiaster med felles interesser. Ikke bare er det en hyggelig gjeng å være i lag med, men tilsammen har deltagerne også bred kompetanse på tekstilt håndarbeid og historiske drakter. Folk samarbeider bra, og det er lett å be om både råd og hjelp fra andre. Det ble som vanlig laget både småplagg og større draktdeler. Noen sydde på egne prosjekter, mens andre laget klær for Bymuseet. Denne gangen ble det bl.a. påbegynt tre renessansedrakter til bruk i formidlingen i Rosenkrantztårnet.

Espen er med på å organisere disse samlingene, og får sjelden sydd så mye selv, men innimellom fikk han laget to par middelalderske skinnvotter. Lena fikk sydd seg en god og varm hette av saueskinn, etter mønster fra Skjoldeham-hetten fra tidlig middelalder, og tovet seg dessuten et par med filtsokker til å ha oppi skoene når det er ekstra kaldt. I år har vi i Fortidsfamilien tenkt å satse litt mer på vinteraktiviteter, bl.a. skal vi delta på Vinterviking i Vest-Agder, og da kommer det godt med å ha litt større utvalg av varme hode-, hånd- og fotplagg.

 

Last weekend we had another medieval costume workshop under the direction of the Bergen City Museum, this time at Hordamuseet (the previous ones has been at Bryggens Museum). As usual, it was very nice to spend a whole weekend with other enthusiasts with common interests. Together, the participants have broad competence regarding textile handicraft and historical costumes. People cooperated well and it was easy to ask for advice and help from others. As usual, both small garments and larger costumes were made. Some sew on their own projects, while others made clothes for the City Museum. Some of the participans started to work on three Renaissance costumes for the Rosenkrantz Tower.

Espen participates in organizing these gatherings, as a meber of the museum staff, and rarely sews so much himself, but in between other tasks, he made two pairs of medieval leather mittens. Lena stitched a nice, warm hood of sheepskins, following the pattern from the 12th century Skjoldeham hood, and furthermore made a pair of felt socks to wear inside the shoes in extra cold weather. This year, we in the Past Time Family have planned to spend more time on winter activities, including attending the «Winter Viking» gathering in Vest-Agder in february. Then it is a good idea to have a slightly larger range of warm head-, hand- and footwear.

Julesokker del 2 / Christmas stockings part 2

•januar 8, 2018 • Legg igjen en kommentar

Nålebundne ullsokker er nok det vanligste å benytte i skoene innen vikingtids- og middelalderreenactment, men det fins flere alternative måter å beskytte føttene mot fukt og kulde, som er minst like gode og autentiske. Vi skal etter hvert ta for oss og prøve ut flere av disse. Først ut er sydde ullsokker

English text under the pictures

Sydde sokker har garantert vært langt vanligere enn nålebundne sokker både i vikingtiden og i middelalderen. Ikke bare taler de arkeologiske funnene for dette, men også sunn fornuft, ikke minst med tanke på økonomi og ressursbruk. Sydde sokker er enklere å lage, og mindre materialkrevende. Det går i utgangspunktet med langt mindre garn til veving enn til nålebinding, og besparelsen blir enda større ved å bruke rester eller stykker av gamle, kasserte tekstiler.

De eldste kjente sydde sokkene i Norge stammer fra et gravfunn i en myr fra Skjoldeham på Andøya i Nordland, med en nesten fullstendig drakt fra like etter overgangen mellom vikingtiden og middelalderen (mest sannsynlig slutten av 1000-tallet eller 1100-tallet). Her er det bevart et par sokker, bestående av to deler: et tåstykke og et kombinert hæl- og skaftstykke. Dette funnet burde være et greit utgangspunkt for å lage sokker som ligner dem som kan ha vært brukt i vikingtidens sko og støvler, selv om skoene i denne begravelsen later til å ha vært av samisk type (Det er en stadig tilbakevendende diskusjon om den døde var av samisk eller norrøn herkomst, og for den slags skyld mann eller kvinne, men det skal ikke vi ta stilling til her).

Dan Halvard Løvlid, som har skrevet masteroppgave om Skjoldehamnfunnet, har foreslått en rekonstruksjon av sokkene. Den er ikke helt sikker, ettersom sokkene er i løse deler, og den innbyrdes plasseringen til de ulike tekstildelene ikke ble dokumentert tilstrekkelig. Hilde Thunem argumenterer for en annen løsning i en nettartikkel om benklær fra vikingtiden. Mens Løvlid argumenterer for at sømmen som lukker tåstykket har lagt på oversiden, mener Thunem at denne kan ha vært under fotsålen, i fortsettelse av hælsømmen. Det kan også hende at sokkene har hatt flere deler som ikke er bevart eller identifisert.

Når man skal eksperimentere er det ikke lurt å bruke sine fineste ulltekstiler, så så vi fant like godt frem et gammelt, velbrukt ullteppe. Gjenbruk som dette var nok også et valg man kunne stått inne for i eldre tid. Vi har testet flere tilnærminger, både med originale dimensjoner og etter mål, i tillegg til at vi har prøvd ut andre grep som kan gi bedre passform og funksjonalitet, uten å gå for langt bort fra opphavet. Det er viktig å huske at Skjoldehamn-sokkene bare var ett av talløse sokkepar fra sin tid, muligens tilpasset en bestemt type sko, og at det åpenbart må ha fantes en del variasjon over temaet, sikkert også fullstendig andre mønstre. Det må derfor være lov til å variere litt.

Om man dimensjonerer sokkene etter de originale, som ser ut til å ha vært omtrent størrelse 38, passer de til Lena, i alle fall i lengden. Imidlertid blir de ganske vide og romslige, noe som taler for at det kan være best å lage dem smalere, om man ønsker å unngå å trampe på folder og rynker. Skjoldehamn-sokkene er åpne foran i skaftet, og er avhengige av surringer (som også foreligger i funnet) for å være tette og sitte godt. Om man lager skaftet litt høyere, kan de brukes i korte støvler, og de overlapper bedre foran. Vi har ellers prøvd både Løvlids og Thunems løsning for tådelen, og vi syns at sistnevnte, med sømmen under foten, gir bedre fasong og passform, men det blir altså blir litt mer søm å trakke på.

Det gjenstår å teste og vurdere dem opp mot nålebundne sokker i forskjellige sammenhenger. Vi har selvsagt brukt sydde hoser med fot og lange strømper i middelaldersammenheng, men mest til sommerbruk, så helt fremmed er det jo ikke med sydde sokker. Nålebundne sokker har jo åpenbart litt bedre passform og mer elastisitet, og man slipper sjenerende sømmer under fotsålen, men forskjellen er nok ikke så stor som man skulle tro. At sydde sokker er tynnere enn nålebundne kan selvsagt ses som en ulempe, men det gjør dem helt sikkert enklere og raskere å tørke når de blir våte. Både når det gjelder komfort, varme og fuktighet bør en ha i mente at sokkene nok sjelden var det eneste man fylte skoene med, men mer om det i senere poster.

Needle-bound wool socks are probably the most common for Viking and Medieval reenactors to wear inside their historical shoes. There are however several alternative ways to protect your feet from moisture and cold, which are at least as good and authentic. In some of the upcoming post we will discuss and try out some of these solutions. First out are woven and stitched wool socks.

Stitched socks have certainly been far more common than needle-bound socks in the Viking Age and the Middle Ages. Not only do the archaeological finds confirm this, but also common sense, not least in terms of economy and use of resources. Stitched socks are easier to make, and less material demanding. Basically, one uses much less yarn for weaving than needle-binding, and the savings are even greater by using residues or pieces of old discarded textiles.

The oldest known stitched socks in Norway originate from a burial find in a bog at Skjoldeham on Andøya in Nordland, with an almost complete costume, dated just after the transition between the Viking and Middle Ages (most likely in the late 1000s or 1100s). Here is a pair of socks, consisting of two parts: a toe piece and a combined heel and shaft piece. This finding should be a good starting point for making socks that would have come close to those that may have been worn in the Viking age shoes and boots, although the shoes in this funeral appear to have been of Sami type (There is a continuing recurring discussion about the dead being of Sami or Norse origin, and for that kind of guilty husband or woman, but we shall not consider this).

Dan Halvard Løvlid, who has written his master thesis about the Skjoldehamn find, has proposed a reconstruction of the socks. The reconstruction is not entirely certain, as the socks are in loose parts, and the relative position of the different fabric parts was not adequately documented. Hilde Thunem argues for another solution in an online article about Viking era trousers and footwear. While Løvlid argues that the seam that closes the toe was put on the upper side, Thunem thinks that it may have been under the soles of the foot, in the continuation of the heel seam. It may also be that the socks have had other parts that are not preserved or identified.

When experimenting, it’s not advisable to use one’s finest woolen fabrics, so we found an old, well-used wool blanket in stead. Re-use like this was probably a choice they could have done back in the days as well. We have tested several approaches, both with original dimensions, as well as from measurements of our feet. We have also tried other small alterations that can provide better fit and functionality without going too far away from the originals. It is important to remember that Skjoldehamn socks were just one of countless socks from their time, possibly adapted to a particular type of shoes. Obviously there must have been a great deal of variation on the theme, certainly also completely different patterns. It must therefore be allowed to vary slightly.

If one design the socks according to the original ones, which seem to have been about size 38, they fit Lena, at least lengthwise. However, they became quite wide and spacious. We suggests that it may be best to make them narrower, if one want to avoid folds and wrinkles. The Skjoldehamn socks are open at the front of the shaft, and depend on windings (which are also discovered in the find) to be closed and sit well. If one make the shaft slightly higher, they can be used in short boots and they will overlap better in front. We have tried both Løvlid’s and Thunem’s solution for the toe part, and we find that the latter, with the seam underneath the foot, gives better shape and fit, but there is also more seam to step on.

It also remains to test and evaluate them against needle-bound socks in different contexts. We have obviously used stitched hoses with foot and long stockings in medieval context, but mostly for summer use, so in that sence stitched socks are not unfamiliar to us. Needle-bound socks obviously have a slightly better fit and more elasticity, and one does not have any annoying seams under the soles of the foot, but the difference is probably not as great as one would think. That stitched socks are thinner than needle-bound can of course be seen as a disadvantage, but it certainly makes them easier and faster to dry when they get wet. That could prove crucial for winter use. It is however important to keep in mind that both in terms of comfort, warmth and humidity, the shoes were probably also stuffet with with other fill in addition to the socks, especially in winter, but more on this later.