Vanligvis driver kompaniet med militær reenactment, men denne ganger var fokuset på håndverk og urbant liv. Det var veldig mange ulike håndverkere, og et svært høyt nivå. Deltagerne var delt inn i forskjellige laug etter håndverk og arbeidsoppgaver. Vi hørte til Skomakerlauget, og hadde også en nær forbindelse til Lærarbeiderlauget, de som laget vesker, belter, slirer mm. I tillegg var det kjøkkenarbeidere, trehåndverkere, skreddere, vevere, fargere, skrivere, illustratører, bokbindere, trykkere, keramikere, musikere, for å nevne noe. Alle laugene holdt sammen og hadde forskjellige prosjekt og oppgaver for uken. I tillegg hadde folk gjerne også egne prosjekt for å fylle dagene med aktivitet og variasjon.

Vi hadde vår arbeidsplass i skomakerverkstedet, sammen med de andre skomakerne, og var så heldige å få bo der også: Et nydelig, lite hus nede ved havnen, med salgsluke ut mot gaten. I åpningstiden tok vi imot publikum, og viste og forklarte hvordan man laget sko. Det var travle dager, med mange turister. En av dagene, da det var langåpent, var det nesten 1500 besøkende! På dagtid kom vi oss ikke mye ut av verkstedet, men vi klarte å få tatt noen små pauser for å se hva andre drev på med. Lena tilbrakte også en dag med kjøkkenlauget, som nok hadde det travlest av alle. Espen fikk forresten prøvd seg i hjulet for å trekke opp den store kastemaskinen.

Det var også lagt inn begivenheter i løpet av uken som også gav høydepunkt og mål å jobbe frem mot. På St. Kristoffers festdag 25. juli ble det holdt en stor prosesjon, med St. Kristoffers relikvie i front og laugene på rad og rekke. Lærhåndverkerne gikk sammen, med mestrene i front, symboliserende sine laugs skytshelgener St. Crispin og St. Crispinian. Frem mot dette måtte selvsagt laugene pynte byen til fest, og planlegge markeringer av laugene i prosesjonen.

På kveldstid var det god stemning, med mye mingling og prat, musikk og dans. Den ene kvelden var det stor bankett på markedsplassen. Folk kom strømmede fra alle kanter med møbler og kjørler, og kjøkkengjengen overgikk seg selv. Maten var ellers både rikelig, god og tidsriktig gjennom hele oppholdet. Drikke var det også nok av. Siste kvelden ble det fremført en fornøyelig teaterforestilling, som var blitt til i løpet av uken. Dette er bare for å nevne noen av høydepunktene og aktivitetene gjennom denne begivenhetsrike uken. Og da har vi ikke rukket å fortelle om hemmelige krobesøk, dansekurs i mørke kveldstimer, prat og gambling på bryggekanten eller middelaldermusikk som strømmer gjennom vindusgluggene i nattetimer. En uforglemmelig uke!

Til forskjell fra hjemlige museumsarrangement der vi tilbringer noen timer på dagtid, var vi her hele døgnet, og til forskjell fra markeder som vanligvis varer en helg eller langhelg, var vi her i over en uke. Det var også ekstra stas å få bo i hus og ikke telt. Lena var så heldig å få sove i en seng, på halmmadrass, mens Espen måtte nøye seg å ha sin halmsekk på gulvet. Her var det ikke spor etter noe moderne, til noen tid på døgnet, heller ikke etter at publikum var gått hjem.

Opplevelser som dette er minst like viktig for deltagerne som for publikum, og kompaniet har gjerne slike samlinger også uten tilskuere. Det var fantastisk å bevege seg rundt i byen tidlig på morgenen eller i skumringen, og det yret av liv og middelaldermennesker som enten pratet og slappet av eller var i gang med en eller annen aktivitet. Det var fantastisk gøy å tilbringe denne uken i år 1470 sammen med så mange dedikerte og flinke entusiaster.

Vi er svært takknemlig for at vi fikk være med, og vi gjør gjerne noe lignende igjen!

We didn’t get to take many photos ourselves, because of course you couldn’t bring out mobile phones and cameras in such a setting, but fortunately the company had several official photographers, who we are allowed to show photos from. The photographers are credited in the texts in the gallery.

Usually, The Company of Saynt George engages in military reenactment, but this time the focus was on craftsmanship and urban life. There were many skilled craftsmen and -women portraying a lot of professions. The participants were divided into different guilds according to craft and work tasks. We belonged to the Shoemaker’s Guild, and also had a close connection to the Leather Workers’ Guild, who made bags, belts, sheaths etc. In addition, there were kitchen workers, woodworkers, tailors, weavers, dyers, printers, illustrators, bookbinders, printers, potters, musicians, to name a few. All the guilds had different projects and tasks for the week. In addition, people also had their own project to fill their days with activity.

We had our workplace in the shoemaker’s workshop, and were lucky enough to live there too: A lovely, small house down by the harbour, with a sales hatch facing the street. During the opening hours, we welcomed the visitors and showed and explained how to make shoes. Those were busy days, with many tourists. One day, with long opening hours, there were almost 1,500 visitors! During the day we didn’t get out of the workshop much, but we managed to take a few short breaks to see what others were up to. Lena also spent a day with the kitchen guild, which was probably the busiest of all. By the way, Espen also got to run in the treadwheel to pull up the big trebuchet.

There were also special events during the week, which provided highlights and goals to work towards. On St. Christopher’s feast day, 25th of July, a large procession was held, with St. Christophers’s relic in front and the guilds lined up. The leather craftsmen walked together, with the masters at the front, symbolizing their guild’s patron saints St. Crispin and St. Crispinian. Preparing for this, the guilds of course had to decorate the town for the celebration, and plan the presentations of the guilds in the procession.

In the evening there was a good atmosphere, with lots of mingling and talking, music and dancing. One evening there was a big banquet in the marketplace. People came from all sides with furniture and eating utensils, and the kitchen team outdid themselves. The food was otherwise both plentiful, good and authentic throughout the stay. There was also plenty of drink. On the last evening, there was an enjoyable theater performance, which had been created during the week. This is just to name a few of the highlights and activities throughout this eventful week. And then we haven’t had time to tell about secret visits to taverns, dance lessons in the dark evening hours, chats and gambling on the quayside or medieval music that flows through the windows in the night hours. An unforgettable week!

Unlike our museum events at home, where we spend a few hours during the day, we were here around the clock. And unlike markets, that usually last a weekend or long weekend, we were here for over a week. It was also extra nice to be able to live in a house and not a tent. Lena was lucky enough to sleep in a bed, on a straw mattress, while Espen had to make do with his straw sack on the floor. Here there was no trace of anything modern, at any time of the day, not even after the visitors had gone home.

Experiences like this are at least as important for the participants as for the audience, and the company also arrange some gatherings without spectators. It was wonderful to move around the town early in the morning or at dusk, and it was buzzing with life and medieval people either chatting and relaxing or engaged in some activity. It was great fun to spend this week in the year 1470 with so many dedicated and talented enthusiasts.

We are very grateful that we got to participate, and we would love to do something similar again!