I våre dagers koronatider har det ikke vært mulig å arrangere historiske festivaler og markeder. Det er nok mange som savner å trekke i historiske drakter og utstyr og å ha samvær med likesinnede. Vi ble derfor glade da Company of Saynt George tok initiativet til et desentralisert og global middelalderevent – #pilgrimage21 – i perioden 14. – 16. mai, til ære for Santa Corona, som har martyr- og helgendag er 14. mai. Hun er vernehelgen for pengeanliggender, og gav muligens navn til myntenheten kroner.

In these corona times, it has not been possible to arrange historical festivals and markets. There are probably many who miss dressing up in historical costumes and gear and spending time with like-minded people. We were therefore delighted when the Company of Saynt George took the initiative for a decentralized and global medieval event – #pilgrimage21 – in the period 14th – 16th of May, in honor of Santa Corona, who has her feast day on the 14th of May. She is the patron saint of money matters, and possibly gave the name of the currency crowns (kroner), which we use in Norway.

More in english below in between

Over store deler av Europa, og enkelte steder i USA og Australia, forberedte grupper som driver med reenactment og levende historie seg på større og mindre pilegrimsvandringer. Dette inspirerte oss til å finne frem middelalderutstyret, og supplere med litt mer pilegrimsdetaljer for å passe arrangementet. Den 14. mai la Fortidsfamilien og kompisen Stig ut på pilegrimsvandring, i utstyr tilsvarende ca.1350, like etter Svartedauden.

Eventyret vårt startet nord for i Bergen, og turen fulgte Jubileumsstien som ble etablert i forbindelse med Bergens 950 årsjubileum i 2020. Målet var Bergenhus festning, der Den store Kristkirken lå i middelalderen. Her ble relikviene etter Santa Sunniva oppbevart, og dermed et anstendig pilegrimsmål for oss.

Vi begynte i nord fra Sætregården. Derfra gikk det bratt opp i lien, og over en høyde, før det vendte bratt nedover lien igjen, og kom ned til sivilisasjonen ved Støbotn, etter ca. 6,4 km. Neste etappe gikk opp i høyden igjen, denne gangen over Ulsetvarden (288 moh.) og ned til det store kjøpesenteret Horizont, en etappe på 5,6 km. Her fikk vi kjøpt påfyll av sårt tiltrengt væske. Det var varmt i været, og de bratte stigningene og den tunge oppakningen, i kombinasjon med varmt ulltøy, førte til at dette var høyst nødvendig.

Jubileumsstiens tredje etappe er i svært urbant strøk, på asfalt, mellom kjøpesenter, over veier og gjennom underganger, og endatil under motorveien i Åsane, og frem til Rolland, dette strekket er 2, 4 km. Her var det mange som stirret, og heldigvis også noen som våget å spørre hva som foregikk.

Across large parts of Europe, and in some places in the United States and Australia, groups engaged in reenactment and living history prepared for major and minor pilgrimages. This inspired us to brush the dust from our medieval equipment, and supplement with a little more pilgrim details to fit the nature of the event. On May 14th, the Past Time Family and their friend Stig set out on a pilgrimage, in equipment equivalent to about 1350, just after the Black Death.

Our adventure started north of Bergen, and the trip followed the so-called Jubilee Trail, which was established in connection with Bergen’s 950th anniversary in 2020. The endpoint was Bergenhus Fortress, where the Great Christ Church was located in the Middle Ages. Here the relics of Santa Sunniva were kept, and thus a decent pilgrimage destination for us.

We started at a mountain farm, up a steep slope through the forest, over several hills and a couple of small mountains. This part of Bergen is called Åsane, which means “the hills”. The highest point on this part of the journey was 288 meters above sea level. After walking through old pastures towards the lowlands, we entered the center of Åsane, the largest suburb in Bergen, with big shopping malls. Here we refilled much-needed liquid. Walking in warm woolen clothes in nice and hot weather, in steep terrain and with heavy packing, calls for a lot of fluid. Here there were many who smiled, nodded and stared, and fortunately also some who dared to ask what was going on.

Etappen videre fra Rolland går opp på Vidden, og er Jubileumsstiens mest krevende strekk. Her gikk det oppover og oppover til vi, etter 10 timer på vandring, nådde Storsåta på 435 moh. Dette var likevel ikke dagens sluttpunkt. Etter nok en hvilepause vi gikk videre ned derfra, og begynte nå for alvor å speide etter sted å overnatte. Vi hadde noen uker i forveien vært og speidet for å se oss ut et egnet sted, og nå var det om å gjøre å finne det igjen. Etter nok en time, 11 timer etter at vi startet, kom vi endelig frem til en bergvegg og en relativt tørr flate som skulle fungere som overnattingsleir. Da vi stoppet hadde vi gått en dagsmarsj på 22,2 km, antall høydemeter opp og ned og opp igjen, har vi ikke oversikt over, men det må ha vært mange.

Temmelig slitne, trøtte og leie kunne vi losse av børene våre: reinsdyrskinn med ullteppe, og kapper og hetter i en bylt. Skulderveske med mat, drikke og ekstrautstyr på den andre skulderen. I tillegg hadde Espen en ryggsekk med fenalår, knekkebrød og til og med en sekk med vin. Alle sammen hadde også drikkeflasker over skuldrene. Vi måtte trekke på oss kapper og hetter for å holde varmen nå da vi ikke lenger var i bevegelse. Nå angret vi ikke på at vi hadde slept på de gode, varme reinskinnene. Så var det å bare å få i seg et lite måltid, litt rødt i begeret og nyte siste rest av dagslys før vi la oss til for kvelden. I horisonten så vi lys fra byen, og bebyggelse utover i fjorden, ny bebyggelse, øyriker og til sist lengst ut – havet.

Now we had to walk for a bit on asphalt through a very urban and densely populated area, crossing under a motorway, before we reached the hills and mountains again. In Bergen one is never far from mountains and forests.

Then we started on the longest and most demanding stretch of our journey. From now we went up and up until we reached Storsåta 435 meters above sea level. We had now been on the move for about 10 hours since this morning. After a small rest, we still needed to walk on, to find a place to spend the night. After another hour, about 9:30 PM we finally made camp on a relatively dry patch of heather by a low rock wall. We had marched a total of 22.2 km, how many altitude meters up and down and up again, we do not know, but it must have been quite al lot. Walking in medieval style shoes and clothes take time, and we envied the high-speed hikers we met in technical clothes and with sneakers and hiking boots.

Camping and sleeping in the mountains
Quite exhausted, weary and tired, we could unload our burdens: reindeer skin with a woolen blanket, cloak and hoods in a bundle. Shoulder bag with food, drink and accessories on the other shoulder. In addition, Espen had a backpack with a dry-cured sheep leg, crispbread and even a bag of wine. Everyone also had canteens over their shoulders. We had to put on cloaks and hoods to keep warm now that we were no longer on the move. Now we did not regret that we had dragged along the good, warm reindeer skins. Then it was time for a small meal, a little splash of red in the beaker and enjoying the last remnants of daylight, before we went to bed. We could see light from the city and lights from homes along the fjords and the islands, a view quite different from what travelers in the 14th Century would experience. The sea in the horizon was however the same.

We did not sleep very well, but still got some rest and warmth in the short and bright spring night. A couple of raindrops fell on our woolen blankets and hoods during the night, but not enough to make us wet. We had a waking period and stretched our legs approximately at 4:30 AM, but came to the conclusion that it was a bit too early to break camp. A little nap and a couple of hours later we had a simple breakfast and packed up our modest camp. At a quarter past seven we set off on our second day’s hike.

Vi sov ikke så veldig godt, men fikk likevel hvile og varme i den korte og lyse vårnatten. Et par regndråper falt på ullteppet og hette i løpet av natten, men det lot seg fint lukke ute. Vi hadde en våkeperiode og strakk på beina ca. kl. 04.30, men kom frem til at DET var for tidlig å bryte leir. Så det ble et par timer til på fellen før vi inntok en enkel frokost og pakket sammen den beskjedne leiren vår. Alt klokken kvart over syv la vi i vei på vår andre dags vandring.

Dagen lovet bra, for bak dramatiske skyer var det lyst. Vi kom først til det den fantastiske Vindalseggen, med stupbratte bergvegger ned til jordbrukslandet nedenfor. Derfra begynte stigningen opp mot Vidden, fjellmassivet over Bergen by. Vi hadde skimtet den store masten på Rundemanen i det fjerne alt siden dagen før, men nå begynte det å minske på fjelltopper vi måtte forsere for å nå frem. Det var likevel mange større og mindre dalbunner vi måtte nedom for å komme frem.

Vi hadde lite selskap av andre vandrere tidlig på morgenkvisten, men møtte en ivrig jogger alt i åttetiden. Han hadde kun litt vann med seg, og holdt høyt tempo. Retningen han kom fra viste han måtte ha startet alt flere timer i forveien. Han hadde knapt tid til å si hei, før han spurtløp videre nedover liene. Det er mange måter å dra på fjelltur. Noen som derimot hadde tid til å følge med oss, var et par kråker, som forflyttet seg fra varde til varde innover Vidden etter hvert som vi gikk og gikk. Jubileumsstien går langs gamle fedselsveier over Vidden, og det står relativt tett med steinvarder her.

Da vil kom til Vikinghytten på Vardeggen (590 moh.) la vi kursen bort fra Jubileumsstien, og fulgte en sti mot Rundemanen, det gikk nedover, og oppover i vakkert fjellandskap, og vi så fjorder og øyer langt der nede. Særlig vakker var den hengende dalen over Jordalen.

Rundemanen (568 moh.) med sin høye maste var et etappemål og en milepæl å nå. Her hadde vi to valg, en svært bratt, men kortere vei ned, eller en noe lenger, men slakere grusvei ned mot vår planlagte siste nedstigning fra Byfjellene til selve Bergen by. Med liten tilgang på vann og væske, såre skuldre og mørbankete føtter, og generelt slitne kropper valgte vi å spare knærne våre, og ta den slakeste veien ned. Espen hadde spart en alkoholfri fruktig IPA som han overrasket oss med på toppen. DET var en boost å høre og å ikke minst å drikke på deling, før vi tok fatt på nedstigningen.  

Second day of hiking
The day promised well, it was bright behind dramatic clouds. Now we started the climb up towards Vidden, the vast mountain plateau over Bergen city, about 5-600 meters above sea level. We met an avid jogger at about eight o’clock, keeping a high pace. As he came from the opposite direction, he must have started several hours ago. He barely had time to say hello (for some reason we always say hello to strangers when hiking in the nature in Norway, but not else), before he sprinted further down the slopes. There are many ways to travel the mountains. Someone who, on the other hand, had time to follow us, were a couple of crows, which moved from cairn to cairn as we walked along. The Anniversary Trail runs on ancient mountain paths here, with a high density of stone cairns.

The last few kilometers down to Bergen city went through Skredderdalen, a steep and rocky creek. No random place for medieval travelers, as the Mule River that runs here had a lot of mills in the late middle ages, and also was the border of medieval Bergen. The path is steep, a mixture of high steps and boulders. As we had very tired feet and bodies, we climbed partly sideways downwards, and tried as much as possible to avoid stepping on hard roots and pointy rocks. Here we benefited from our pilgrim poles, which helped us distribute weight and supported us down the rugged and steep path.

Veien fra Rundemanen går på grus og delvis gammel asfalt, og dette er et populært turmål for bergenserne. Det var også hyggelig at flere stoppet opp og spurte hva anledningen for tur og antrekk var. Det var nok mange som lærte litt om Sta. Corona disse to dagene, og som syntes det var spennende og gøy å høre om #pilgrimage21 og fellesskapet av pilegrimsvandrere i hele Europa og til dels i verden.

Da vi kom til Brushytten la vi turen ned mot Skredderdalen for siste nedstigning til byen. Skredderdalen var ikke tilfeldig veivalg for å ankomme byen. Gjennom dalen renner Muleelven, og elvens navn kommer av selve dalens navn i middelalderen. Da het den nemlig Mylnudal etter møllene som ble drevet av elven. På denne tiden var også Muleelven bygrensen for Bergen.

Stien nedover dalen går bratt ned langs løpet av Muleelven, og er en blanding av høye trappetrinn og steinrøys. Med de etter hvert svært slitne beina og kroppene våre, klatret vi dels sidelengs nedover, og forsøkte i størst mulig grad å unngå harde røtter og knudrete stein. Vi merket virkelig fordelen ved pilegrimsstavene våre, som hjalp oss å fordele vekt og støttet oss nedover den ulendte og bratte stien.

Vel nede ankom vi sivilisasjonen og byen, og vi gikk ned gatene fra Fjellsiden i retning festningen. Tanken på å nå en butikk der vi kunne skaffe påfyll av væske hadde båret oss fremover på vonde bein, rygg og skuldre, og det var en glede og lettelse å kunne tylle i seg en kald brus.

Vi fortsatte nedover mot byen, og gjorde et kort stopp ved Mariakirken, som regnes som den eldste intakte bygningen i Bergen, som er omtalt i sammenheng med begivenheter i 1181 i Sverres saga. Kirkens stramme totårnsfront stammer fra 1250-årene, og er ganske uforandret siden «vår tid» ca. 1350, og vår egen nåtid. Et naturlig stopp på vår pilegrimsvandring, og dessuten et av nøkkelstedene i dagens Kystpilegrimsled.

Well down we arrived in civilization and the city, and we went down the streets between all the small, old wooden houses which cling onto the hills of Bergen. As we had emptied our canteens long ago, we stepped into a small grocery shop to buy a cold soda. What a relief! 

We continued down towards the city, and made a short stop at Saint Mary’s Church, which is considered the oldest intact building in Bergen, built in the 12th Century. A natural stop on our pilgrimage, and also one of the key places in today’s Coastal Pilgrimage Trail.

Det er kort vei videre til Bergenhus festning, med Rosenkrantztårnet og Håkonshallen. De kongelige bygningene fra 1200-tallet var ikke dagens mål, men Kristkirketomten som ligger like ved Håkonshallen. I middelalderen sto den store Kristkirken her, Bergens storslåtte katedral og byens fremste landemerke, som dessverre ble revet i 1531. Her ble relikviene til Santa Sunniva oppbevart, noe som gjorde domkirken til et viktig pilegrimsmål. Hun var skytshelgen for Bergen og Vestlandet.

Vel fremme ved relieffet av Santa Sunniva hadde vi vært på vandring 11 timer første dagen, og 9,5 timer andre dagen, vi hadde gått 4 lange mil og et ukjent antall høydemeter opp og ned over topper, ned daler, over nye høyder og vidder før vi kunne legge fra oss børen og finn frem vårt medbrakte Sta. Corona-trykk.

Vi var slitne, men veldig stolte, fornøyde og glade for å ha gjennomført pilegrimsvandringen vår i Santa Coronas navn i et virtuelt fellesskap med likesinnede i mange land. Tusen takk til Company of Saynt George som tok initiativet til vandringen og sørget for en fin ramme omkring det hele. Vi vil gjerne på vandring igjen!

At Bergenhus fortress, our ending point
From there it is a short way on to Bergenhus Fortress, with the Rosenkrantz Tower and Håkonshallen. These royal buildings from the 13th century were our destination today. In the Middle Ages, the large Church of Christ stood here, Bergen’s magnificent cathedral and once the city’s foremost landmark, which unfortunately was demolished in 1531. Here the relics of Saint Sunniva were kept, which made the cathedral an important pilgrimage destination. She was the patron saint of Bergen and Western Norway, but was also worshiped in other European countries.

Standing before the monument of Saint Sunniva we had been hiking 11 hours the first day, and 9.5 hours the second day, we had walked about 40 kilometers and an unknown (but high) number of altitude meters up and down over peaks, down valleys, over new heights and plateaus before we could lay down our burdens and present our Saint Corona devotional prints.

We were tired but very proud, happy to have completed our pilgrimage in the name of Saint Corona as part of a virtual community with like-minded people in many countries. A lot of the people we met these two days got to learn about #pilgrimage21. Many thanks to the Company of Saynt George who took the initiative for the hike and provided a nice setting around it all.

We would love to hike again!

At the bottom of the post, we have added an animated video with visualization of the Medieval buildings on Bergenhus, with a suggestion of what the Church of Christ may have looked like.

Til slutt legger vi inn en film med visualisering av anlegget på Holmen, med et forslag til hvordan Kristkirken kan ha sett ut.