Espen har lenge hatt lyst på en skinnhatt av den typen fiskere og sjøfolk brukte på 17- og 1800-tallet, og nå har han endelig fått tid til å lage seg en. Den skal brukes på Hordamuseet når verden er tilbake til (den nye) normalen.

For a long time Espen has wanted a leather hat of the type fishermen and sailors used in the 18th and 19th Centuries. Now he finally had time to make one. He will wear it at work at his museum when the world is back to (the new) normal.

Skinnhattene var forløperne for sydvestene, og var hodeplagget som hørte til fiskernes skinnhyre (regntøy). De fins både bevart i museumssamlinger (søk «skinnhatt» på Digitalt Museum) og på samtidige illustrasjoner. Gunvor Ingstad Trætteberg har skrevet om dem i boken «Skinnhyre og sjøklær. Fiskerbondens utrustning på 1700-tallet og 1800-tallet», for dem som vil lese mer.

I det siste har det gått mye i skinnsøm med reimer her hos oss, og det er samme teknikk som er brukt til de fleste av disse hattene. Hattene har en kjerne av tykk filt, er trukket med lær, oftest av storfe, og har gjerne øreklaffer med snorer. Espen har ofret en av sine tykke filthatter, og laget hatten etter den. Selv om den ligner museumseksemplarene i det store og hele, har han valgt å ta seg noen friheter, mest fordi han ikke ønsker å lukte som en fisker fra 1700-tallet. Han har derfor anvendt lærfett til impregnering i stedet for lyse (ukokt tran). Filtkjernen er heller ikke stivet med fiskekraft, og den er limt på læret med moderne lim, ikke med fiskerogn.

The leather hats were the forerunners for the rain hats, the headgear of the fishermen’s leather rainwear. They are preserved in several museum collections (search on «skinnhatt» at Digitalt museum, the Norwegian museum database) and known from contemporary illustrations. Gunvor Ingstad Trætteberg has written about them in her book on traditional fisherman’s outfit (The book is unfortunately only available in Norwegian).

Lately we have done a lot of leatherwork involving stitching with leather strips, the same technique that is used for most of these hats. The hats have a core of thick felt, covered with leather, and often have ear flaps with cords. Espen has sacrificed one of his thick felt hats and have cut the leather to fit it. Although generally similar to museum specimens, he has taken some liberties, mostly because he does not want to smell like a fisherman from the 18th century. He has used leather grease for impregnation instead of fish liver oil. The felt core should traditionalle be stiffened with water from boiled fish, and glued to the leather with fish roe, but we chose modern solutions there too.