Vi har mye tid å slå ihjel om i disse koronatider, og har gitt oss i kast med flere nye prosjekter. Siden vi venter mindre salg i år, har vi bestemt oss for å lage litt utstyr til oss selv, som vi kan bruke når vi endelig kan drive med levende historie igjen. Først ut er et par skinnsekker, noe vi lenge har tenkt vi skulle ha laget, men ikke fått tid til.

We have a lot of time to kill these corona days, and have embarked on several new projects. Since we are expecting less sales this year, we have decided to spend some time making new equipment for ourselves, to use when living history has been resurrected. First out a pair of leather bags, something we have wanted to make for a long time, but never got the time to. The English text continues under the pictures.

Når man driver med historisk håndverk og aktiviteter er det nyttig med ulike former for emballasje. Trekister og -skrin er tøft, men de er tunge, og ikke alltid veldig praktisk å dra med seg. Ofte ender vi opp med å transportere ting i moderne plastkasser og Ikea-poser (for så vidt uproblematisk ettersom vi heller ikke bruker seilskip eller kløvhest for å komme oss til arrangementer). I alle fall er sekker et greit og autentisk alternativ, som man slipper å gjemme bort.

I førindustriell tid var det nok vanligere å lage sekker av skinn enn tekstil. Tekstiler var kostbare, mens skinn var rimelig. Skinnsekker ble som regel sydd sammen med skinnreimer, en teknikk som går tilbake til forhistorisk tid (ikke bare på sekker, men også på punger, vesker, klær og sko), og som de fleste behersket. Fordelen med å sy med reimer er at de har samme egenskaper som skinnet de holder sammen, og potensielt samme levetid. Sømmene blir også veldig tette og solide.

Vi har sett på flere gamle skinnsekker, men har ikke laget noen direkte kopi av noen av dem. Det fins flere måter å utnytte skinnene, men vi valgte den enkle løsningen å sy sammen to skinn av samme størrelse og form. På den største sekken beholdt vi deler av føttene, og brukte dem som feste for skulderreimer, slik at vi kan bruke den som ryggsekk, noe som også var vanlig. Vi valgte dobbel søm for å gjøre den ekstra sterk. Den andre sekken er mindre og enklere i formen, med enkel søm. Vi har brukt flettede skinnlisser som snøring i åpningen. Så får vi håpe at vi får bruk for sekkene om ikke så alt for lenge…

When dealing with historical crafts and activities it is useful with different forms of packaging. Wooden chests and caskets look good, but they are heavy, and not always very convenient to bring along. Often we end up transport our stuff in modern plastic boxes and Ikea bags (We find it rather unproblematic since we never travel to events in sail boats or by horses anyway). In any case, sacks are a fine and authentic alternative, and they can be kept in plain sight during markets og festivals.

In pre-industrial times leather was probably more commonly used for sacks than textiles. Textiles were expensive, while leather was affordable. Leather bags were usually sewn together with leather strips, a technique that goes way back to prehistoric times (not only on sacks, but also on purses, bags, clothes and shoes). The advantage of sewing with leather strips, is that they have the same properties as the leather they hold together, and potentially the same life span. The seams also become very dense and solid.

We have looked at several old leather sacks, but have not made a direct copy of any of them. There are several ways to assemble them, but we chose the simple solution of two skins of similar size and shape. On the largest bag, we kept parts of the feet as attachment for shoulder straps, so we could use it as a backpack, which was also common. We chose a double row of stitches to make the sack extra strong. The other bag is smaller and simpler in shape, with single seams. To close the sacks we have used braided leather laces. We hope that we will get to use the bags not too far in the future …