Vi har lenge ønsket å dra på fottur i middelalderutstyr, en opplevelse bare for vår egen del, for å få en følelse av hvordan det kan ha artet seg. Etter å ha vurdert flere alternativer, endte vi på en rute i vårt eget nærmiljø. Vi valgte å satse på en tur som ikke tok for lang tid, men som samtidig ville kjennes på kroppen. Løsningen ble en middelaldersk topptur over et par dager.

For a long time we have wanted to go hiking in medieval equipment, an experience just for our own sake, to get a sense of what it might have felt like. After considering several options, we ended up with a route in our own immediate surroundings. We wanted a trip that did not last too long, but which at the same time would cause some strain and pain. The solution was a medieval mountain trip over a couple of days.

More in english below the picture gallery

Valget falt på Jubileumsstien, som ble merket opp som en del av Bergens 950-årsjubileum. Egentlig begynner stien på Krokeide, men vi syntes at det passet å starte på vår hjemmebane Hordamuseet i stedet. Siden vi valgte et pilegrimsuttrykk, var det naturlig å slå inn på stien ved Fana kirke, som med sitt helbredende sølvkors, var et kjent valfartssted i middelalderen. Her gikk også den gamle grensen mellom Sunnhordland og Nordhordland.

Derfra gikk turen over Smøråsfjellet til Valle, en relativt ustrabasiøs etappe, for det meste i skogsterreng, med høyeste punkt omkring 250 moh. Etappen fra Valle til Myrdalsvatnet over Birkelandsfjellet var kort, men til gjengjeld ganske bratt både opp og ned (bratte nedturer merkes godt i middelaldersko), også den med høyeste punkt ca 250 moh.

Etter en lavterskel rusletur på vei langs Myrdalsvatnet, gikk stien opp i høyden gjennom veldig myrlendt og strabasiøst terreng, med stadige nye høydedrag bak det vi håpet skulle være toppen, mye opp og ned, høyeste punkt omkring 300 moh. Vi begynte å bli slitne, og så oss om etter et sted å overnatte, men på grunn av det svært myrlendte terrenget, ble det til at vi gikk helt til Furedalsvatnet i Arna. Der slo vi oss til for natten, og sov under åpen himmel.

Neste morgen fullførte vi først etappen ned til Søylen, før vi ga oss i kast med den steile lien som ga navn til gården Brattland. Det gikk bare opp og opp, først på vei opp til fjellgårder, deretter et lite stykke på den gamle postveien, før det gikk enda brattere oppover på en gammel stølsvei, helt til vi nådde 674 moh., som er det høyeste punktet på Byfjellene. Vi syns det var litt av en bragd, i steikende solksinn, tung oppakning og skinnsko med tynn og glatt såle. Takk og lov for pilegrimsstavene!

Dårlige værmeldinger fikk oss til å avslutte turen etter to dager. Vi var også ganske slitne, både i føtter og skuldre. I stedet for å følge Jubileumsstien videre, gikk vi til Ulriken, og videre ned Sherpatrappene til Montana, selv om hundrevis av høye, harde trinn ikke stod på ønskelisten for våre ømme fotsåler. Andre dagens marsjlengde var på totalt ca 15 km, mot første dagens 24 km, alt i alt 39 km.

Vi vil fortelle mer om utstyret og turen vår i kommende poster.

PS! Bildene av oss begge er tatt av yngste sønn i Fortidsfamilien, som var med på turen som støtte og fotograf, med moderne utstyr og klær.

Bergen celebrates 950 years this year, and as a part of the jubilee, there has been marked an anniversary trail through the mountains from the south to the north. After all, Bergen is named after the mountains surrounding it. The Norse Medieval name, Bjørgvin, means the fields between the mountains, and Bergen is the German term for mountains, given by the Hansatic merchants.

We started at the 12th Century Medieval church of Fana, south of Bergen. A sacred silver cross believed to have the ability to cure the sick and disabled made this church an important pilgrimage site in the Middle Ages. The first day we walked for about 24 km. through forest, bogs, up and down hills and mountain areas up to about 300 meters above sea level. Allthough this was a marked trail, much of it must be considered wild and heavy terrain. Rather tired, we spent the night under the open sky by a lake in the mountains.

The next day we walked for about 15 km, a shorter, but heavier trip. The first part of the day was up the steep hills to 674 meters above sea level. Due to bad weather forecasts we decided to end the trip after two days, and headed home via mount Ulriken, and down the stone stairs to Bergen. All in all we walked about 39 km. Not much by today’s standards, but remember we carried heavy loads and used authentic clothes and footwear, so it is not comparable to a hike with modern equipment. Thank goodness for the pilgrim’s staffs, which supported us over bogs and up and down the steep trails.

We will tell more about our equipment and trip in later posts.

PS! The pictures of us both are captured by The Past Time Family’s youngest son, who joined us as support and photographer, but with modern equipment and clothing.