Kappen har vært et svært viktig plagg gjennom det meste av historien. Den har beskyttet bærerne mot vind, kulde og nedbør, og har vært god å hylle seg inn i dersom man måtte overnatte ute, noe som var vanlig i eldre tid. Det er langt på vei riktig å påstå at et historisk antrekk uten kappe er ufullstendig. Fortidsfamilien har kapper til både bronsealder, eldre jernalder og vikingtid. Derimot har vi ikke fått skaffet oss middelalderkapper ennå. Dette har dels blitt nedprioritert fordi middelalderklærne våre er gode og varme, og ganske enkelt fordi man ikke får tid til å lage alt man ønsker seg, i alle fall ikke på kort sikt. Fjorårets Bergenhusdag, med hustrig høstvær og styrtregn fikk oss imidlertid til å sette middelalderkapper på listen over årets gjøremål på draktsiden.

Espen startet med en kappe til seg selv. Han kjøpte 3 m med tykk, grå vadmel fra History-Wholesale på vikingmarkedet på Herdla i juni. På lørdag ettermiddag klippet han et halvsirkelformet stykke, med diameter på 150 cm. Utgangspunktet var Bockstensmannens kappe, fra midten av 1300-tallet. Espen har laget en slik før, til en pilegrimutstilling på Bergen Museum. Den er åpen i siden, slik at man kan holde en stav eller håndtere et våpen. Originalen var sydd sammen over skulderen, men Espen valgte denne gangen å holde den sammen ved hjelp av knapper i stedet. Ikke fordi det er praktisk, selv om det sikkert kan være det, men fordi det er en fiffig detalj. Litt bling skal man unne seg. Ellers er det ikke noe pynt, verken bånd, broderier eller prydsømmer (Kanskje den med tiden får en rad eller to med prikksøm i halsen og i nedkant). Dette er først og fremst ment som et praktisk plagg.

Selv om denne typen kapper er enkle plagg, uten store utfordringer, så er de likevel veldig omfangsrike. Lørdag kveld og en god del av søndagen gikk med til å kante den. Det blir noen meter med søm av noe slikt, og alt er gjort for hånd, slik Espen foretrekker. Bitene som er til overs blir nok til en struthette og en hatt eller to i løpet av høsten eller vinteren.