Budeiene på stølen

Sist søndag var det Fanafjellsdagen på Hordamuseet sin stølsavdeling. Hele Fortidsfamilien stilte på reisen til Gamle dager. Dette er en årlig begivenhet, som vi har vært med på mange ganger. Denne gangen skulle det imidlertid bli litt gøyere enn vanlig – i hvertfall for Lena. Hun fikk anleding til både å lage smør og å dra seperatoren, noe hun ikke hadde prøvd før.

Det er populært å komme opp i selet der melken håndteres. Malvin er spesielt begeistret for melkeskummet som kommer fra seperatoren, en Alfa Laval fra 1929. Da denne ble produsert hadde de man ennå ikke funnet opp den lufttette sentrifugen, som medfører mengder av luftbobler i melken. Dette er det deiligste melkeskum man kan tenke seg – som varm is! Espen har hatt oppgaven med å sveive separatoren i mange år – en virkelig tung og slitsom oppgave. Denne gangen var det i perioder skrint med folk på grunn av dårlig vær, og Lena benyttet anledningen til å få forsøke seg på ting som hun bare har sett blitt gjort tidligere, å helle i nymelket melk fra det store melkespannet og over i seperatoren, og deretter få fart på sveiven – en styrkeprøve. Fordi vi gjør dette som en demonstrasjon for publikum, heller vi bare noen få liter melk i seperatoren av gangen, og starter deretter opp fra null hver eneste gang.  I gamle dager helte de selvsagt hele melkeproduksjonen igjennom straks seperatoren kom opp i fart, og svinghjulet gjorde mesteparten av jobben.

Den andre aktiviteten i dette selet var kinning av smør, med en gammel sveivekinne. Råvaren var  sæterrømme. Det går å lage smør av fløte også, men syrnet fløte, altså rømme, gir et mer holdbart sluttresultat. Det var regntungt og knottfullt på stølen denne dagen, og det tunge, relativt kalde været gjordt nok sitt til at det tok ekstra lang tid før rømmen ble til smør, over en time i første runde. Hanne Gunnhild, en av de andre budeiene, var også med oss i selet, og vi må innrømme at det nok var hun som sto for mesteparten av sveivingen på kinnen. Ungene og noen av publikum fikk også sveive.

Vi slo saupen (vesken som skilles fra smøret) over i et spann. Denne kan det lages saupgraut av, en mild og mager type rømmegraut, siden fettet er skilt ut i smøret. Etter saupen var slått av ble smøret skylt med reint vann flere ganger, og klumpene ble pakket sammen til en hel masse. Vi måtte skylle helt til vannet ble klart. Etterpå var det viktig å «vri» ut så mye vann som mulig også. Det er viktig å få ut vannet før saltingen, siden salt binder vann, og mye fukt i smøret vil gjøre det mindre holdbart og gi for myk konsistens. Siste del av prosessen er å salte smøret, både for smak og holdbarhet. Da gjensto det bare å smake på produktet: Et tykt lag ferskt, smakfullt smør på flatbrød. Vi var riktig fornøyde med resultatet.

Oline har vært med på dette flere ganger før, siden det var barna som pisket fløte til smør i Lejre, og hun laget også smør flere ganger på Ullandhaug. Espen har selvsagt også prøvd før, i embets medfør, og kom med nødvendige råd og vink.

Vi hadde en kjempeflott og lærerik da på stølen. Det er gøyt å slippe til å få forsøke seg på aktiviteter på egenhånd – nå er vi klare for å håndetere dette selv ved en seinere anledning. Det er definitivt ikke siste gang vi lager smør!

Advertisements

~ av Lena & Espen den juli 1, 2012.

3 kommentar to “Budeiene på stølen”

  1. Hei og takk for spennede sider. Det jeg lurer på er hvilken teltduk dere anbefaler til vikingteltene dere viser bilder av? Jeg skal lage noen slike til et viking/middelalderarr. og vet ikke helt hvilken type duk og tykkelse som er anbefalt til dette bruk.

    Takknemlig om jeg hører fra dere snarest 😉 guro

    • Hei!
      Vi har ikke laget teltet vårt selv, men kjøpt det. Historisk sett er det korrekt med ull- eller linduk, men de fleste bruker bomullsduk eller -lerret. Stoffet bør være litt tykt og stødig.

  2. […] hjelper til i, blir det i tillegg kinnet smør. Denne gangen var det Birgit som sto for dette. I fjor var også hele gjengen med, og Lena fikk prøve seg å være med å lage […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: