Å sove i jernalderen

Å få bo, og ikke minst sove i jernalderhusene er noe av det som gjorde våre «tidsreise» ekstra spennende. Vi ville selvfølgelig innrette sengene våre slik de kan ha gjort i folkevandringstiden. Det er rimelig å tro at de forhistoriske langhusene har vært innrettet med paller, dvs. lave, brede benker, langs veggene. Langhusene på Ullandhaug har slike trebenker langs mesteparten av veggene oppholdsrommene.

På dagtid fungerte de som sitteplasser, og som oppbevaringsplass for ulike saker og ting  – i stedet for hyller og bord. Når det nærmet seg leggetid for guttene rigget vi om til soveplasser, og om morgenen rullet vi sammen fellene og teppene igjen.

Malvin (7) fikk låne seg et kjempestort elgskinn til å sove på, og sov rett på dette, og bare iført (den moderne) bokseren sin. Over seg hadde han saueskinn, en vevd ullfell, iblant med kappen sin på toppen. Det meste av dette falt av i løpet av kvelden og natten, fordi han er nesten like mye i bevegelse når han sover som når han er våken. Heldigvis er han ikke særlig frostig av seg.

Sigvald (4) hadde en liten «diskusjon» med Espen første natten, da han mente at han burde ha plassen ved siden av moren på reinskinnet. Han vant faktisk den kampen, og Espen krøllet seg sammen på Sigvalds to små sauefeller i stedet. Sigvald sin kommentar neste morgen var – ah, det var deilig soving… Andre natten ble vi enig om at kan kunne får dele hodeplass med oss voksne, men i motsatt retning. I tillegg til et par saueskinn, hadde han på seg trøye, og hadde som Malvin både ullrye og kappen sin over seg. Heller ikke Sigvald er mye i ro i løpet av natten, og vi måtte derfor legge saueskinnene på plass over ham flere ganger hver natt.

Vi voksne hadde saueskinn underst, deretter et mykt og varmt reinskinn. Det ville være en overdrivelse å kalle det et mykt underlag, men vi ble vant til det etter et par netter. Over oss hadde vi en stor vevd ullfell (tilsvarende nappateppe). Lena brukte dessuten peploskjolen (som i bunn og grunn bare er en tøysylinder) som ekstra «sovepose». Et fantastisk multiplagg! Begge vi voksne måtte dessuten sove i ulltrøyer, selvsagt tidsriktige. Vi lurer litt på hvor mye de måtte ha på om vinteren…

Oline hadde mange sauefeller både over og under seg, og hun så også etterhvert verdien av å pakke seg inn i peplosen om natten. I tillegg hadde hun som oftest minst en av saueskinnskappene på toppen, nok et genialt multiplagg. Da dagen grydde pleide vi som regel å finne Oline sovende med sauefeller langt over hodet – god og varm.

Vi har tidligere sovet i jernalderhus i Sagnlandet Lejre i Danmark . I Lejre var sengene fylt med halm. Her på Jernaldergådren brukte vi ikke halm. Vi har kommet til at vi foretrekker bare benker uten halm av flere grunner. Selv om halmen er mykere, blir den bulkete og klumpete. Sauefellene er lettere å rette på. I Lejre var det dessuten halm og rusk over alt i huset, og dessuten i klærne og i håret. Det ble dessuten veldig støvete i luften. Dette slapp vi på Ullandhag.

Vi merket godt forskjell på første natten vi sov i huset, og de seinere nettene. Første natten var litt rå og kald, fordi huset og veggene ikke var ordentlig oppvarmet eller «innbodd». Neste natt hadde vi fyrt og laget mat hele dagen, slik at også huset i seg selv var tørrere og varmere. To netter var det så mye regn at Espen var oppe og stengte ljorene fordi vi hørte det dryppet ned i ildstedene.

Vi hadde ikke fyr i ildstedet på natten på grunn av brannfaren, og sluttet som regel å fyre etter kveldsgrøten var laget. På denne måten fikk også huset luftet ut mye av røyken, slik at vi slapp å sove i for røykfulle rom.

Første natten var selvfølgelig mest spennende, og vi lurte nok alle litt på hva knirkingen i takkonstruksjonen var, før det gikk opp for oss at det var sauene som hadde trukket ned til tunet, for å hente seg godbiter fra hustakene. Sauene lå forresten alltid tett ved husene og på tunet på morgenene, og trakk over åsen og lenger vekk når anlegget åpnet. Malvin hadde seg en spesiell opplevelse en morgen han skulle ut på do, og det kom en sau hoppende ned fra taket like ved ham da han stakk hodet ut av døren. Ikke godt å si hvem som var mest overrasket, gutten eller sauen…

Det knyttet seg selvfølgelig også litt spenning til om vi skulle merke noe til de tidligere beboerne. Her er jo husene rekonstruert direkte på de gamle tuftene, og hustuftene har vært brukt til gravleggelser i yngre jernalder. Det skal ifølge vertene ha vært en del uforklarlige episoder i og rundt Jernaldergården oppigjennom. En eldre mann, som jobbet som gårdsdreng på eiendommen før utgravningene, spurte forventningsfullt om vi hadde hatt rolige netter. Vi var tydeligvis ikke mottakelige for denslags, eller så hadde ikke haugfolket noe imot at det bodde folk i husene igjen.

Reklamer

~ av Lena & Espen den juli 26, 2011.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggere like this: