Espen trives godt med å sprade rundt som en romertidshøvding i krapprød Thorsbergdrakt, med ormhodering rundt armen og sporer på skoene, vel vitende om at den enkle kappen som henger over skuldrene ikke står helt i forhold til resten av utrustningen. Et fornemt romertidsantrekk er selvsagt ikke komplett uten praktkappe, det mest prangende og dyrebare plagget til fremstående germanske menn på denne tiden.

Heldigvis er redningen underveis. Espens gode venn og kollega fra Hordamuseet, veveren Kari Thue, har i løpet av det siste året brukt uendelig mange timer på å lage en standsmessig kappe basert på Thorsbergkappen og andre praktkapper fra eldre jernalder. Kari ringte forleden dag for å si at kappen var klar til å tas av veven, og inviterte hele familien til å overvære det høytidelige øyeblikket. Det var en tanke nervepirrende da saksen begynte å kutte renningen, men det gikk fort over. Snart kunne tøyet spoles av veven, og vi fikk ta det fantastiske plagget i øyensyn. Kappen er vevd i diamantkypert, av tynt, enkeltspunnet garn, med rutemønster i tre nyanser av blått, og med brikkevde kanter. Espen måtte selvsagt prøve den på med en gang. Nå gjenstår «bare» fletting og tvinning av frynsene, og så er kappen klar til å tas i bruk.

Espen er dypt takknemlig, og gleder seg veldig til å ta kappen med på en spasertur blant fortidsminnene på Hordamuseet.

Med så fin kappe begynner man imidlertid å tenke på andre saker og ting: Passer det egentlig med bronsebeslag på beltet når man har så fin kappe…?