Espen har fått en bestilling på to par nålebundne votter av samme type som han pleier å lage. Med en liten forskjell: De skulle bindes i alpakkagarn, fordi bestilleren er alergisk mot ull. Vi har ingen erfaring med alpakka. Her går det vanligvis i ull, med noen små avstikkere på silkeveien, men man har jo nålebundet i Peru, så hvorfor ikke?
Den som skal ha vottene har selv funnet garntype, farger og størrelse, så langt så greit. Det store spørsmålet var tovingen. Hvor store burde vottene være før toving, og hvordan ville overflaten bli? Vår konsulent Google fant raskt ut at alpakka tover vanvittig kraftig, og at overflaten blir litt knudret.
Det er ille nok å tove ihjel votter som det ligger mye arbeid bak, men alpakkagarn er i tillegg ganske dyrt. Espen laget flere ovaler (starten på votter) både i alpakka og ull (til sammenligning), og prøvde ut flere vaskeprogrammer. Vanlig toving (som vi bruker på ullvotter og -sokker) var som ventet for drøyt for alpakkaen, som ble redusert til halve størrelsen, og som dessuten ble veldig knudrete og tykt. Deretter gikk vi så forsiktig til verks at det nesten ikke tovet i det hele tatt… Etter flere forsøk fant vi endelig et vaskeprogram som passet: Skånsom ullvask på 40 grader, uten vaskemiddel.
Espen følte seg ikke helt trygg da han lukket vaskemaskindøren og trykket på startknappen. Spenningen var stor da vaskemaskinen var ferdig. Resultatet ble slett ikke så verst. Overflaten ble (som ventet) litt knudrete, men likevel pen å se til. Passformen ble fin, og vottene ble veldig myke og gode. Nå ligger første paret til tørk, og det virker ikke fullt så
skummelt å gå i gang med neste par.
Fortidsfamilien - reiser i tid / The Past Time Family - Timetravellers 