Nå er mildværet her, men på tampen av kuldeperioden fikk vi testet ut noe vi har hatt lyst til lenge, nemlig islegger. Vi skaffet dem for mange år siden, men fordi vi vanligvis ikke har mye til vintre på Vestlandskysten har de bare blitt liggende. I år frøs mange av vannene rundt Bergen til is, og det la seg til og med is flere steder i fjordene. Endelig var sjansen der!

As we write this, the typical mild winter of Western Norway has returned. However, only days ago we had a long period of unusually cold weather. Many of the lakes around Bergen froze, and there was even ice several places in the fjords. Finally we got to test our bone skates. We have had them lying about for years without being able to test them.

English text continues under photos and videos

Islegger er leggbein av dyr, som regel husdyr, men iblant også hjortedyr, som er surret eller stroppet til skoene, og brukt til å skli på isen. De eldste man kjenner til er fra Finland, fra slutten av steinalderen. Det er ikke utenkelig at de har vært i bruk omtrent like lenge her. I alle fall er islegger vanlige funn fra norske middelalderbyer, og har vært benyttet på landsbygden her på Vestlandet helt frem til moderne tid, siden de er godt representert i samlingene til folkemuseene. Riktig nok ble skøyter med skjær oppfunnet i Nederland allerede på 1200-1300-tallet, og vi vet at slike har vært i bruk her i Norden innen midten av 1500-tallet, men for folk flest var det nok mer overkommelig å bruke islegger. Det er ikke mange grepene som skal til for å forme et leggbein til en skøyte.

Vi tok oss et avbrekk fra Corona-hjemmekontoret for å prøve ut islegger på vårt lokale tjern, iført middelalderklær for å få rette stemningen, og for å få noen fine bilder når vi først var i gang. Noen naboer hadde måkt bort snø for å lage skøytebane, men overflaten var litt ruglete, fremdeles med noe snø, så det lugget en del, slik at det var vanskelig å få bra fart. Seinere fikk vi vite at det var tykk, blank og fin sjøis på Fanafjorden, utenfor Hordamuseet, og bestemte oss for å dra dit neste dag. For en eventyrlig dag! Kraftig sjøis på fjorden er noe man opplever få ganger i livet på våre trakter. Lørdag formiddag med strålende sol, stappfullt på museets parkeringsplass, is så langt utover fjorden som vi kunne se, og hundrevis av folk utpå. Denne gangen bestemte vi oss for bare å prøve isleggene, surret på vanlige sko, uten å kle oss i middelalderdrakter. Det skulle da også vise seg at folk syntes skøyter fra en annen tid var mer enn eksotisk nok, selv om vi var var moderne kledd. På den speilblanke isen fikk vi mye bedre glid, selv om farten, flyten og elegansen neppe var representativ for hva en erfaren isleggløper i eldre tid kunne fått til.

Undersiden av isleggene er flat og glatt, noe som gir god glid på isen, men man må gi fart med en stav for å komme seg fremover. Det er også vanskeligere å svinge og stoppe enn med jernskøyter. Ved god glid var det best å komme seg frem ved hjelp at å stake med piggstaven mellom beina, noe som vi også kan se av gamle illustrasjoner. Ved dårligere og mer luggete gli, prøvde vi ut ulike teknikker, både på ene siden eller diagonalt for å gi fart og for å holde balansen. Piggstaven kunne også brukes til å styre og svinge i tillegg til fremdrift.

Først og fremst var nok isleggene brukt for å komme seg hurtig og sikkert frem på islagte vann og fjorder, men lek og moro med skøyter på isen er kjent fra flere europeiske middelalderkilder, og forskjellige størrelser viser at de har vært brukt av både barn og voksne. Olaus Magnus, som utgav «De nordiske folks historie» i 1555 forteller at det ble arrangert kappløp med verdifulle premier, og at islegger fikk en voldsom fart på blank og slett is.

Bone skates are made from the leg bones of animals, usually domestic animals, which are tied or strapped to the shoes, and used to skate on the ice. The oldest known are from Finland, from the end of the Stone Age. Possibly they have been used for millenias here in Norway too. In any case, bone skates are common finds from Norwegian Medieval towns, and have been used on the countryside right up to modern times, as they are well represented in the collections of our folk museums. True enough, skates with blades were invented in the Netherlands as early as the 13th and 14th Centuries, and we know such skates were in use here in the Nordic countries by the middle of the 16th century, but for most people it was probably more affordable to use bone skates. Transforming a leg bone into a skate does not take much work.

We took a break from our Corona home office to try out the ice on our little local lake, wearing medieval clothes to set the mood, and of course to get some nice pictures. Some neighbors had shoveled away snow to make a small ice rink, but the ice surface was a bit rough with a thin layer of snow, making it difficult to get good speed. Later on we got word there was thick, shiny and smooth ice on the fjord close by, and decided to go there the next day. What a magic day! Ice on the fjord in our area is maybe a once in a liftetime experience. A sunny Saturday morning, ice as far as we could see on the fjord, and hundreds of people skating on it. This time we just strapped the bone skates to our regular shoes, without dressing in medieval costumes. It turned out that people found skates from another time period more than exotic enough, even though the skaters were dressed in modern clothes. On the shiny ice we got a much better glide than the day before, even though the speed, flow and elegance hardly was representative of what an experienced ice runner could achieve back in the days.

The underside of a bone skate is flat and smooth, which gives good glide on the ice. As there is no grip on the surface, a spiked stick is needed to accelerate. Bone skates are also much more difficult to turn and stop than skates with blades. On smooth surface it was best to get speed by using the spike rod between the legs, which we can also see from old illustrations. On rougher and more fluffy ice, we tried out different techniques, with the rod on one side or diagonally to give speed and to keep the balance. The spike rod could also be used to steer and swing in addition to propulsion.

First and foremost, the bone skates were probably used for for quick and safe transportation on frozen waters and fjords. However, skating for fun is also known from several European medieval sources. Great variation in sizes show that bone skates have been used by both children and adults. Olaus Magnus, who published «The history of the Nordic people» in 1555, tells about bone skate prize races, and that this kind of skates gained tremendous speed going straight forward on plain ice.