Helgen 9. og 10. februar var Espen invitert til å delta på Re Middelalderdager – «en kald og magisk reise i tid», en av få historiske festivaler som er lagt til vinteren. De fleste middelalderentusiaster liker seg jo best når det er vårlig eller sommerlig, men Espen har varme middelalderklær, og er vant til levende formidling hele året gjennom. 

​The ​Weekend February 9th and 10th , Espen was invited to attend Re Medieval Days – «a cold and magic time travel», one of few historical festivals occuring during the winter in Norway. Most Medieval enthusiasts like it best in spring and summer, but Espen is not frosty and he has warm medieval clothes suitable for winter.

English text below the photos

Re Middelalderdager markerer slagene på Re i 1163 og 1177, som var viktige begivenheter i borgerkrigstiden, da ulike fraksjoner sloss om kongemakten og herredømmet i Norge. Begge slagene ble utkjempet på vinteren, så da gir det selvsagt også mening å holde arrangementet på omtrent samme tid.

Vanligvis pleier vi å kjøre til festivaler og arrangementer, og tar gjerne med oss mer enn vi trenger. Denne gangen måtte han ta fly, så han måtte prioritere hardt. Middelalderdrakten alene fylte hele håndbagasjen (og sprengte regelrett den vesle kofferten). Han pakket en stor koffert med varer, mest nålebinding, men også en håndfull sko og noen lærpunger, samt skoemner og skomakerverktøy.

Han ventet seg skikkelig østlandsk vintervær, med sprengkulde og dyp snø, men fikk tøvær og slaps. Heldigvis hadde han akkurat fått kjøpt seg et par patiner, tresåler med reimer til å binde under skoene, slik at han ikke ble våt på beina i den tykke slapsen på festivalens uteområde. Det var telt over standen, som han delte med skomakerkollega Hans Gunnar Pedersen fra Eikthyrnir, tekstilhåndverker Elisabeth Vetland og tredreier Arne Barth, så regnbygene plaget oss ikke det minste. Vi hadde mange innom, som var interesserte i hva vi drev med. Særlig var det mange som var opptatt av Arnes dreiing. Arne var da også en eneste som kom i lokalavisen. Kjekt at det går an å få til slike arrangement på vinteren også, og at de lokale ser sitt snitt til å besøke. Dette frister til gjentagelse.

Når man drar på tur har man selvsagt litt håndarbeid med på reisen og til å drive med i løpet av oppholdet. Espen hadde selvsagt med seg emner til sko som han jobbet med på Re, både under arrangementet og på kvelden. Han bodde hos Hans Gunnar, som er enda flittigere enn Espen når det gjelder å gjøre håndarbeid, og det sier litt.

Espens salgsbod / Espen’s stall
Hans Gunnar og Espen hevet over slapsen i sine patiner / Hans Gunnar and Espen standing in the wet snow in their wooden pattens
Uten patiner hadde man blitt våt på beina / Without the wooden pattens this wood have been a wet experience
Ridderselskapet Mentolatum var svært underholdende / The knights from Mentolatum were quite entertaining
Kjepphestveddeløp mellom arrangørene og kommunestyret / The festival commitee racing the local politicians
Arnes dreiebenk var nok det største trekkplasteret i vårt telt / Arne’s lathe was the main attraction in our tent
Elisabeth spant, farget og vevde / Elisabeth was spinning, dying and weaving

Re Medieval Days celebrate the battles of Re (municipality in Vestfold, Norway) in 1163 and 1177, which were important events in the over hundred year long Norwegian civil war in the 12th and early 13th Century, when various fractions fought for power and domination in Norway. Both the battles were fought in the winter, so it makes sense to have the event at about the same time.

Usually we drive by car to festivals and events, and most often bring along a lot more stuff and goods than we actually need. This time Espen had to go by plane, so he had prioritize hard. The medieval outfit alone filled the entire carry on luggage (and actually broke the small suitcase). The rest was packed in our largest suitcase, mostly needle binding, but also a handful of shoe pairs and some leather poches, as well as shoes in the making and shoemaker tools.

Espen was expecting typical Eastern Norwegian cold winter weather, with frost and deep snow, but got thaw and wet snow. Fortunately, he had just bought a pair of pattens, wooden soles with straps to tie under his shoes, so that he could walk dryshod in the wet snow covering the festival’s outdoor area.

He shared a large tent with shoemaker colleague Hans Gunnar Pedersen from Eikthyrnir, textile crafter Elisabeth Vetland and woodworker Arne Barth, giving cover for the rain. There vere quite a few visitors, who were interested in our goods and crafts. In particular, many showed interest for Arnes lathe. Arne was also the only one of us to be mentioned in the local newspaper. It was nice to be able to participate in a winterly festival, and a rather unpretentious one too. This calls for a repetition another year.

When travelling it is essential to bring handiwork for both the trip and the stay. Of course, Espen brought along some shoes to work with at Re, both during the event and in the evenings. He stayed with Hans Gunnar, who is even more committed than Espen when it comes to keeping his fingers busy crafting, and that says a lot.