English text under the pictures
Det er alltid lurt å ha med seg et par sideprosjekt når man skal leve i jernalderen en uke (eller uansett når man skal på ferie). Espen hadde med seg materiale til en jernalderkjortel, som var del av en større bestilling på to jernalderdrakter til en leirskole. Kjortelen ble klippet til før vi dro, slik at vi slapp å drasse på for mye stoff. I løpet av båtturen fra Kristiansand til Hirtshals rakk han å kante alle delene med tungesting (teppesting), slik man gjerne ser på bevarte jernalderplagg. Resten av kjortelen ble ferdigstilt ved leirbålet i jernalderlandsbyen etter stengetid. Det ville selvsagt vært helt innenfor å sy en jernalderkjortel i åpningstiden, men det var ganske enkelt mer enn nok å gjøre på dagtid.
Det var forventet at all ild skulle tennes med knusk og fyrstål, som var tilgjengelig i husene. Imidlertid var knusken av dårlig kvalitet, skåret i tykke terninger, og vanskelig å få til å brenne. Espen, som er vant til å bruke jernalderfyrtøy med største selvfølgelighet, lider selvsagt litt under slike forhold. Men det fantes et tindrende håp. Stein fra Handverkslaget ankom et par dager etter oss, for å være med på Athra Gathering, den årlige steinalderfestivalen i Sagnlandet Lejre. Han hadde, som ventet, med seg gode kjuker, og han delte gladelig. Espen skar kjuken i tynne skiver, og la disse i lut laget med aske fra leirbålet. Med litt banking og tøying, ble knusken akkurat som den skulle være. Etter dette var det kontinuerlig knusk under produksjon, og det ble banket og tøyet i ledige stunder. Espen fikk mye assistanse fra Mikael, men flere andre var også med på å lage knusk. Vi laget selvsagt langt mer enn vi hadde bruk for til ukens opphold, og leverte fra oss en ganske stor haug med knusk, slik at de som kom etter oss skulle få det litt lettere når de skulle tenne ildsteder og ovner.
It is always advisable to bring along a few side projects when you are planning a stay for a week in the Iron Age (or wherever you go on vacation). Espen brought material for an Iron Age tunic, which was part of a larger order of two Iron Age costumes for a camp school. The pieces were cut before we left home, to prevent taking too much fabric with us. During the boat trip from Kristiansand to Hirtshals Espen managed to secure all edges with carpet stitches, often found on preserved Iron Age garments. The rest of the tunic was finished by the campfire in the Iron Age village after closing time. It would of course be quite okay to sew an Iron Age tunic during opening hours, but it was simply more than enough to be done during the daytime.
It was expected that all fire would be ignited with tinder and strike-a-lights, which were available in the houses. However, the tinder was of low quality. Espen, who is used to making fire this way, obviously suffered a bit under such conditions. But there was light in the end of the tunnel. Stein Dale from Bjørgvin Handverkslag (one of our crafting buddies from back home) arrived a couple of days after us, to attend the Athra Gathering – the annual Stone Age festival – at Sagnlandet Lejre. He had, as expected, good quality tinder fungus, and he shared happily. Espen cut the fungus in thin slices, and put them in lye made with ash from the campfire. With a bit of beating and stretching, the tinder was just the way it should be, and catched fire right away.
After that, there was continuous tinder production, and it was beaten, stretched and softened in idle times. Espen received a lot of assistance from Mikael, but several others were also taking part. Of course, we made far more tinder than we needed for the week’s stay. Hence we left a rather big pile of tinder to the staff, so that those who came after us could light their fires a little easier.
Fortidsfamilien - reiser i tid / The Past Time Family - Timetravellers 