Det begynner å bli en god stund siden vårt fortidsopphold i sommer, men i tiden fremover vi vil likevel dele litt flere av våre minner og opplevelser i Sagnlandet Lejre. Denne gangen skal det handle om matlaging, nærmere bestemt smaksprøver til publikum. 

English text under the photos.

Fortidsfamiliene har som oppgave å gi smaksprøver til gjester som kommer innom. Hver dag mellom kl. 13 og 14 skulle vi ha parat noe spiselig som vi kunne servere smaksprøver av. Det letteste var å lage grøt, men også stuing var relativt enkelt å lage til, om enn tidkrevende, som det meste av maten i jernalderen.

En annen og enda mer grunnleggende oppgave er å snakke, fortelle og formidle om jernalderlivet, og matlaging med smaksprøver er et godt utgangspunkt for å komme i kontakt og prat med gjester. Lena liker godt å styre med bål, krukker og mat, og dette var en av de tingene hun virkelig så frem til. I løpet av uken var det mange hyggelige samtaler med interesserte besøkende i jernalderlandsbyen.

Vi ankom Lejre og Lethra lørdagen, og brukte hoveddelen av dagen til å velge ut drakter, finne frem utstyr og komme oss i orden i våre respektive hus. Det var derfor ikke lagt opp til arbeidsoppgaver med smaksprøver til gjestene denne første dagen, og en av de ansatte tok seg derfor av dette. Søndagen var det litt dårlig vær, og det ble bestemt at smaksprøver ble både laget og servert inne i Langhuset, som hadde best trekk og god plass til både beboere og besøkende. Lena var ikke med denne dagen, siden hun og Anette hadde et annet matprosjekt på gang (mer om dette i en seinere post).

Det var viktig å ha en god arbeidsfordeling på smaksprøvene: Lise, som er dansk, snakket, delte ut og formidlet til alle som ville smake, mens Lena styrte med bålet, grytene og serverte i fat og kopper. Selv om ingen i familien vår har problemer med å forstå dansk, er det dessverre ikke slik at alle dansker forstår vår norsk, og ikke minst vår bergenske dialekt, selv om vi forsøkte å legge oss mest mulig opp mot bokmål. Derfor var det lettest at Lise tok seg av praten med gjestene, slik at det ikke skulle oppstå så mange misforståelser eller bli unødig vanskelig for både store og små dansker som var i Landsbyen på dagtid. Spesielt var dette viktig når det var stort press og pågang på smaksprøvene.

Smaksprøvene ble servert i trefat, eventuelt i keramikkopper, med treskeier, noe som genererte store mengder oppvask, og Anette sto ved vognen og vasket opp for harde livet. Å få vann på kok i leirkrukker krever mye ved og mye tid, minst opp mot en halvtime til tre kvarter for å få vannet nær opp til kokepunktet i en mellomstor krukke. Det sier seg selv at det er mye jobb, mye å passe på, og mye ved som skal hugges og bæres frem.

Heldigvis lærte vi av erfaringene våre, og forenklet etter hvert opplegget litt, slik at det ble mindre oppvask. Etterhvert ble det slik at gjestene fikk ett fat per familie, og de siste dagene tok vi i bruk engansskjeier av bambus, i stedet for de som var del av landsbyboernes bestikk. Vi satte også flere til å hjelpe med  oppvasken, og dessuten flere til å prate med gjestene, slik at det ikke ble så stort press akkurat ved utdeling, og slik at det ikke stoppet opp på grunn av at vi manglet kjørler til å servere smaksprøvene i.

Stuingen ble servert til de besøkende, men jernalderfolket fikk også brød og kjøtt til / The stew was also served as tasting samples, the residents got meat and bread. Foto/Photo: Lene Andli Jensen
Kjøkkenutstyret vårt / Our kitchen equipment.
Gjessene viste som alltid en stor interesse for både kurver, kjørler og ikke minst mat. Sigvald hjalp til å holde dem unna / The geese always showed a great interest in both baskets, cutlery and of course the food, Sigvald helped keeping them away  
Det er en kjempejobb å holde alle kjørler reine. Vi hadde det «jernalderreint» / It’s a big job to keep all the cutlery clean – we kept it «Iron Age clean»
Smaksprøver og bestikk, men denne gangen engangsskjeer i bambus / Taste samples and spoons, but this time disposable spoons in bamboo. Foto/Photo: Lene Andli Jensen
Her slapper vi av ved bålet etter endt dag / Reelaxing by the fire after workday

It’s been a while since our prehistoric summer vacation, but we will continue to share a little more of our memories and experiences from Sagnlandet Lejre. This time a chapter about cooking, more specifically tasting samples for the visitors.

The past times families have the task of giving tasting samples to guests arriving at the Iron Age village of Lethra. Every day between 1 and 2 pm we should have prepared something edible we could serve as tasting samples. Porridge was the easiest, but stew was also relatively easy to make, though time consuming, like most of the food in the Iron Age.

Another and even more basic task is to talk, tell and convey about Iron Age life. Cooking with tastings is a good starting point for getting in touch and chatting with guests. Lena likes to manage fireplaces, jars and food, and this was one of the things she really looked forward to. During the week there were many nice conversations with interested visitors in the Iron Age Village.

We arrived at Lejre and Lethra on Saturday and spent most of the day choosing outfits, finding equipment and getting organized in our respective houses. Therefore, it was no time for samples for the guests this first day, and one of the staff took care of this instead. On Sunday it was a bit rainy, so it was decided that cooking and tastings should take place indoor. Lena was not on tasting duty this day, since she and Anette had another food project in progress (more about this in a later post).

It was important to have a division of labour on the samples: Lise, who is Danish, spoke, shared and conveyed to anyone who wanted to taste, while Lena worked by the fire, cooking the stews and serving in plates and cups. Although no one in our family has trouble understanding Danish, it does not work as well the other way around. Therefore, it was easiest that Lise took care of the conversation with the visitors, to limit misunderstandings. In particular, this was important when there was a lot of pressure on the tastings.

The tastings were served on wooden plates or in ceramic cups, with wooden spoons, which generated large amounts of dishes. Anette stood by the carriage and washed dishes like a hero. Boiling water in a ceramic pot requires a lot of wood and a lot of time, at least half an hour to three quaters to get the water close to the boiling point of a medium sized jar. It goes without saying this type of cooking is a lot of work, a also calls for a lot firewood to be chopped and carried.

Fortunately, we learned from our experiences, and gradually simplified the scheme, so that there was less dishwashing. Eventually, the guests got one plate or bowl per family. The last few days we used disposable bamboo spoons instead of the villager’s own. We also got more people to help with the dishes, and also more to chat with the guests. This redused the queue by the distribution.