I løpet av vår lille uke i jernalderlandsbyen Lethra i Sagnlandet Lejre brukte vi bakerovnen to ganger for å bake surdeigsbrød. Ovnen er laget av leire, og er delvis kledd med torv for isolasjon. I bakkant er det en røyk- og trekkåpning. Etter å ha fyrt kraftig i tre timer, måtte vi rake ut glørne, før vi satte inn brødene. Som man skjønner var det nettopp hett som i en bakerovn, flere hundre grader. Når man skal arbeide tett på noe slikt, må man gjøre noe for å beskytte seg mot varmen. Heldigvis hadde vi gjort dette før, og visste at det mest effektive middelet var å smøre seg inn med leire både i ansiktet (og skjegget!) og på armene og beina. Ullkjortelen og skinnhatten gav også god beskyttelse. Joda, man kjenner godt heten uansett. Sko på beina er forresten helt nødvendig for å ikke trakke på glødende kull. Glørne vi raket ut, ble lagt i en avlang grop, slik at de kunne brukes til å lage annen mat.

Etter at glørne var ute, ble brødene satt inn. Første gang steikte vi også oksekjøtt i tillegg, og denne steiken ble satt inn samtidig. Ovnsdøren var av eik, og ligger i bløyt i innsjøen når den ikke er i bruk, slik at den tåler høy varme. Vi tettet med leire omkring døren, i tillegg til at vi dekket luftehullet i bakkant av ovnen med torvblokker. Etter ca en time var brødene klare (og vel så det). Oksesteiken fikk en liten time til. Ovnsdøren ble satt tilbake mens kjøttet steikte ferdig, men denne gangen uten leirkliningen.

Vi må innrømme at den første ladningen med brød ble kraftig svidd, fordi ovnen var for varm. Ergerlig når man har lagt så mye innsats i arbeidet (og mengder av ved). Neste gang testet vi med å hive mel i ovnen, et triks som den mest erfarne i gjengen hadde lært seg. Blir det svidd umiddelbart, er temperaturen for høy, men om det blir gradvis brent, er temperaturen rett. Denne siste gangen ble brødene mye bedre, selv om de fremdeles var litt svidd. Vi hadde også en rist av kvister under brødene på siste forsøket. Om man skal ha helt perfekte brød, skal man nok ha en del erfaring, gjerne kombinert med litt flaks. Brødene smakte i alle fall svært godt, til og med den lille resten av de første som ikke ble forkullet.

God fyr i bakerovnen / The oven is heating up
Bakerovnen må mates med mye ved for å få opp varmen, her er Olga og Mikael i gang / Olga and Mikael feeding the oven Foto: Lena Andli Jensen
Espen og Caroline går i lerirgropen / Espen and Caroline fetching clay
Sigvald hjelper også til / Sigvald also helps to dig out clay
Glørne rakes ut / Raking out the charcoal
Til slutt kostes de siste glørne ut med friske blader / Sweeping out the last of the coal and ashes
Andre gangen brukte vi «meltesten» for å sjekke temperaturen. Dette skulle vi også ha gjort første gangen / Testing the temperature by throwing flour onto the oven floor. We did not do this the first time, and the bread got charred
Brøene i ovnen / The bread in the oven
Torv på luftehullet / The vent hole is closed with turf
Mikael og Espen tetter ovnen / Mikael and Espen closing the oven
Døren settes inntil og tettes rundt / Clay to seal the door
Varmebeskyttelse / Heat protection gear
Dessverre ble brødende litt vel stekt første gangen / The first time, the bread were heavily charred
Siste omgang ble de fleste brødene nokså bra. Foto: Olga Trolle / The results were better the second time. Photo: Olga Trolle

During our little week in the Iron Age village Lethra in Land of Legends in Lejre, we used the baking oven twice to bake sourdough bread. The oven is made of clay, and is partly covered with peat for insulation. At the back there is an opening to craeate draft and to let the smoke out while firing. After firing for three hours, we had to rake and sweep out the remaining charcoal and ashes before we inserted bread. As one can understand, it literally as hot as in a baking oven, several hundred degrees (celcius), and it is obvious one needs protection from the heat. Fortunately, we had done this before, and knew that the most effective means was to put clay both in the face (and beard!) and on the arms and legs. The long woolen tunic and sheep-leather hat also provided good protection. Still extremely hot, for the record. Shoes are absolutely necessary because of the hot pieces of charcoal on the ground. The coal was put into an oblong pit, so that it could be used to make other foodstuff.

After the charcoal was out, the bread were put in. The first time we used the oven, we also inserted a steak at the same time. The oven door is made of oak and is soaked in the lake when it is not used, to be able to withstand extreme heat. We sealed with clay around the door, in addition to covering the vent hole at the back of the oven with peat blocks. After about an hour the bread were finished (to put it in a moderate way). The steak needed one more hour. The oven door was put back in the opening while the meat roasted, but this time without the clay around the edges.

We must admit that the first batch of bread was heavily charred on the outside because the oven was too hot. Annoying when you have put so much effort into the work (and loads of firewood as well). Next time we tried to throw a handfull of flour on the oven floor, a trick known to the most experienced person in the group. If it gets charred immediately, the temperature is too high, but if it gets gradually burned, the temperature is right. This last time the breads were much better, although they were still a little burned. We also had a grate of twigs under the breads at the last attempt. To have perfect bread, one should have some experience, preferably combined with a little luck. Did we mention that the bread tasted very good, even the unburned bits of the first batch.