Barneskoene som ble både større og mindre / The children’s shoes that ended up both bigger and smaller

En liten detektivhistorie om to barnesko fra middelalderens Tønsberg. 

A little detective story about two children’s shoes from medieval Tønsberg

English text under the pictures

Tønsberg var en av de viktigste norske byene i middelalderen. Som i middelalderbyer flest har arkeologene funnet mengder av sko, skofragmenter og avskjær etter skomakerne i kulturlagene. På Riksantikvarens kontor i Tønsberg er det et arkiv med tegninger av alle lærfunn fra utgravningene. Espen har gått gjennom tegningene sammen med Hans Gunnar Pedersen, for å finne ut mer om sko og skomakere fra Tønsberg. De skal holde et innlegg sammen på et seminar på Slottsfjellmuseet 11. og 12. mars for å fortelle litt om dette. Hans Gunnar og Espen har også som målsetning å gjenskape et utvalg av skoene.

I denne posten skal det presenteres kopier av to små barnesko, som Espen ble ferdig med i helgen. Begge er fra utgravningene i Nedre Langgate i 1976, og er fra tidsrommet ca 1250-1350. Selv om det dreier seg om enkeltsko, har han valgt å lage dem som par. Siden de kun er laget etter tegninger, vet vi ikke hvilket skinn de ble laget av eller hvor tykt det var. Espen har brukt geit i overlær og rårand av storfe i sålen, samt rein til smådetaljer.

Den ene er en stroppsko, en av de dominerende skotypene i materialet. Karakteristisk for disse er et øre eller en stropp fra hver side, med en lisse mellom, oftest med knapp i ene enden, og med knapphull i ene øret. Lissen er ikke bevart, men de små festehullene i ørene, to på det ene og ett på det andre, forteller at den umulig kan ha hatt knapp, kanskje fordi skoen er svært liten, kun ca str. 25, for et barn på ca 3 år.

Dokumentasjonstegning av stroppsko / Documentation drawing of the strap shoe

Dokumentasjonstegning av sko uten lukkeanordning / Drawing of the step-in shoe

Gjenbruk av kassert vikingtidsoverlær. Det er plass til to sko med god margin. Viktig å ta vare på rester til å lage småting! / Reusing a discarded Viking boot upper. There is plenty room for two toddler shoes . It is important to save leftover leather.

Mønster inkludert delene som mangler på overlæret / Patterns including the missing parts of the uppers

Før vrenging. Selv på små barnesko er det mye søm / Before turning. Even small shoes have a lot of stitches

Sålene er av rårand, og trenger bløtlegging før vrenging / The raw leather soles are stiff, and need a good soaking before turning

Den andre er en sko uten lukkeanordning, dvs. til å trakke rett inn i. Barnesko i middelalderen var i utgangspunktet miniatyrversjoner av de voksnes sko, men det er fristende å tenke seg at den besynderlige, splittede spissen foran fotåpningen var ment som en litt gøyal og barnslig detalj. Skoene er ca str. 28, som antyder at de ble båret av et barn på fire år.

Når man ser på tegningene, får man ved første øyekast inntrykk av at overlærene er fullstendige, men begge skoene manglet faktisk et lite stykke for å rekke rundt sålen. Her ser man en av fordelene med å gjenskape skoene. Det er selvsagt lett å legge til det som mangler, ut fra størrelsen på sålene. Det er ikke uvanlig at middelaldersko var satt sammen av flere stykker enn man strengt tatt trenger. Iblant kan det dreie seg om tilpasninger eller reparasjoner, men som regel er nok forklaringen at man ikke har hatt store nok skinnstykker eller at det har vært skader eller feil i skinnet. Det er vanskelig å tenke seg at skomakeren ikke klarte å finne store nok stykker til så små sko.

Den ene av skoene – den med de gøyale spissene – avslører hva som har skjedd. Hælkappen mangler, men sømhullene etter denne var tydelige på innsiden, og stiplet inn på tegningen. Hullene er imidlertid ikke bak i hælen, men på siden av skoen. Igjen noe som er vanskelig å få inntrykk av uten å gjenskape skoene. Her er det tale om gjenbruk. Overlæret fikk rett og slett en tilføyning da barnet ble større (eventuelt ble det tilpasset et annet barn). Dette må også bety at sålene må ha blitt erstattet, og at de før var tilpasset overlæret uten tillegget. Sannsynligvis er dette også tilfelle med stroppskoen. Espen falt selvsagt for fristelsen å lage begge skoene i opprinnelig størrelse. Begge tar seg proporsjonsmessig bedre ut med mindre såle og uten påsydd stykke i overlæret. Stroppskoen vil da ha vært ca str. 22/to år og den andre ca str. 25/tre år.

Delene til skoene slik de trolig opprinnelig har sett ut / Patterns for the parts of the shoes as they must have looked before the extension

Skoen med spissene i opprinnelig og utvidet utgave. Legg merke til plasseringen av hælkappen på den små. På den store ville den havnet på siden (som sømhullene viser), og ble derfor fjernet / The two versions of the step-in shoe. Note the heel stiffener on the small one. On the larger one it would have ended up on the side.

Stroppskoen i to utførelser. Det innsatte stykket på den nederste måtte til for å nå rundt den bevarte sålen. Den øverste er uten dette stykket, og har fått en mindre såle. Trolig var det slik de opprinnelig så ut / Two versions of the strap shoe. The bottom shoe made after the extended upper with the preserved sole, and the top one without the extension and the presumed original sole

Lukkingen på stroppskoene / A possible way to tie the laces on the strap shoes

Tønsberg was one of the major Norwegian cities in the Middle Ages. As in most medieval towns archaeologists have found large amounts of shoes and shoe fragments, in addition to waste material from shoemakers in the cultural layers underneath the modern town. At the Cultural Heritage office in Tønsberg there is an archive of drawings of all leather finds from the excavations. Espen has gone through the documentation together with Hans Gunnar Pedersen, to find out more about shoes and shoemakers from Tønsberg. They will give a presentation of some of their thougths at a conference at the Slottsfjell Museum on March 11th and 12th. Hans Gunnar and Espen also aims to recreate a variety of shoes from medieval Tønsberg.

In this post we will present copies of two small children’s shoes, which Espen finished last weekend. Both are from the period around 1250-1350. Although the originals were single shoes, he has chosen to remake them as a couple. Since they are only made after drawings, we don’t know what kind of leather was used or how thick it was. Espen has used goat for uppers, cattle raw leather for sole and reindeer for small details.

One of the shoes has an instep strap fastening, and belongs to one of the dominant types of shoes in the Tønsberg-material. Characteristic of these are the straps on each side at the front of the instep, with a lace (or several laces) between them, usually with a button on one end, and with buttonhole in the corresponding strap. The lace is not preserved, but the small holes in the straps, two in one and one in the second, indicates that it couldn’t possibly have had a button, perhaps because the shoe is very small, only about size 25, ment for a child about 3 years of age.

The other is a step-in shoe. Children’s shoes in the Middle Ages were basically miniature versions of the adult shoes, but it is tempting to imagine that the split triangel in front of the front of the instep was intended as a fun and childish detail. The shoe is about size 28, perhaps fitting for a 4 year old child.

When one looks at the drawings without measuring, one easily gets the impression that the uppers are complete. Both uppers are however missing a small piece to reach around the sole. Here we see one of the advantages of recreating shoes. Of course it is easy to add what is missing, from the size of the soles. It was not uncommon for medieval shoes to be made up of more pieces than one strictly needs. Sometimes it may involve adjustments or repairs, but the most common explanation is a lack of sufficiently large leather pieces or damage or irregularities in the leather. In these cases it is hard to imagine that the shoemaker failed to find large enough pieces for these tiny shoes.

The instep shoe actually reveals what has happened. The heel stiffener is missing, but it’s stitch marks are still visible on the inside, and dotted into the drawing. When recreating the shoe, it becomes obvious that the holes would end up on the side of the shoe, and not at the heal. The shoe has been reused. The leather upper was enlarged as the child grew (or the shoe was it adapted another child). This must also mean that the soles must have been replaced, and that the original sole fitted the upper as it was before the extension. Probably this is also the case with strap shoe. Espen naturally fell for the temptation to make both shoes in their original size, in pairs. Both shoes actually look better when they are made this way. The strap shoe would have been size 22/two years and the instep-shoe size 25/three years.