For mange år siden var Espen litt borti hornskjeer, og har lenge ønsket å gjenoppta dette. Sammen med et par venner fra Bjørgvin Handverkslag har han nå blåst støv av formene / Many years ago, Espen was a bit into making horn spoons. Together with av couple of friends, he has blown the dust from his old moulds. 

English text below the pictures

Sommeren 2000, da Espen var helt ny på Hordamuseet, trengte han aktiviteter til et sommerferietilbud for barn. En av disse aktivitetene ble produksjon av hornskjeer. Tor Hemma, som den gang var utstillingsarkitekt på Hordamuseet, hjalp ham med å lage et par former. Tor interesserte seg etter hvert enda mer for horn enn Espen, og demonstrerte produksjon av skjeer i stor skala på Husflids- og handverksmessen, som den gang var Hordamuseets største arrangement. Tor laget en rekke forskjellige former, basert på både skjeer og former i museets samling og ut fra egen erfaring. Alt dette er lenge siden, og skjeformene har lagt i en skuff på museets verksted i årevis, sammen med en del horn og halvfabrikata.

Et par av medlemmene i Bjørgvin Handverkslag, Siri og Henrik, har en tilbøyelighet til å spikke skjeer i tre, blant mye annet de driver med. Da Espen fortalte dem om hornskjeformene, var de svært interesserte, og de ble enige om å sette av en dag til å jobbe med horn i Snikkarbua. Det var veldig kjekt å ta frem igjen utstyret, og ta fatt sammen med andre interesserte. De saget, høvlet og skar, kokte og presset, spikket, filte og pusset, og til slutt ble det en del riktig bra skjeer av det. Noe av overskuddsmaterialet ble til og med til nåler og enkle ting. Dette er en riktig fin aktivitet å drive på med, selvsagt også for vår egen del, men også som noe å vise frem på arrangement og markeder. Nå gjelder det å skaffe seg tilgang på horn, i tillegg til å anskaffe verktøy og hjelpemidler som passer i ulike historiske settinger.

Hornskjeer var en viktig del av husgerådet i eldre tid. Alle hadde gjerne sin egen personlige skje. I tillegg kom skjeer og øser til matlaging og servering. De ble gjerne laget som attåtnæring av husmenn eller andre vanskeligstilte, som trengte flere inntektskilder, iblant også av omreisende håndverkere. Horn fra både storfe, sau og geit var i det hele tatt en viktig ressurs, som har blitt brukt til mange forskjellige ting opp gjennom tidene, som f.eks. kammer, nåler, skohorn (ja, det er derfor det heter det), krutthorn, snushorn, drikkehorn, vinduer i lykter, pølsehorn (til å stappe pølser), fløyter osv.

Former, horn, halvfabrikater og skjeer / Moulds, horn, semi-finished and finished spoons
Saging av horn. Akkurat denne biten skal bli noe annet enn en skje / Sawing horn, in this case something other than a spoon
Skjeer i press. I bakgrunnen gryten med horn på kok / Spoons in moulds. In the background the pot where the horn is boiling
Form til press i høvelbenken / Mould under pressure on the workbench
Filing av ferdig presset skje / Finishing the spoon shape with a file
Noen ferdige og nesten ferdige skjeer / Finished and nearly finished spoons

In summer 2000, when Espen was completely new to Hordamuseet, he needed activities for a summer program for children. One of these activities was the production of horn spoons. Tor Hemma, who used to be the exhibition architect at Hordamuseet back then, helped him to make a couple of spoon moulds. Tor was eventually even more interested in horn work than Espen, and demonstrated production of spoons at museum events, such as an annual arts and crafts fair, which used to be Hordamuseet’s biggest event. Tor made a number of different moulds, based on both spoons and moulds in the museum’s collection and from his own experience. This was long ago, and the spoon moulds eventually ended up in a drawer in the museum’s workshop, where they have been stacked away for years, along with some horns and semi-finished spoons.

A couple of members of Bjørgvin Handverkslag, Siri and Henrik, has an inclination to whittle wooden spoons, among many other crafting activities. When Espen told them about the hidden treasure of horn spoon molds, they were very interested, and the three of them agreed to set aside a day to work with horn. They sawed, planed and cut, boiled and pressed, carved and filed, and eventually got some nice spoons. Some of the surplus material could even be used for needles and other simple items. This is a nice activity to carry on with, of course also for our own sake, but also as something to show off on historical events and markets. Now we need to gain access to horn, in addition to acquiring toolsthat fit in different historical settings.

Horn Spoons was an important part of the household implements in old times. Everyone had their own personal spoon. In addition there were spoons and ladles for cooking and serving. They were often produced by crofters, smallholders and other poor people who needed several sources of income, or they could be made by traveling craftsmen. Horn from both cattle, sheep and goats was an important resource, which has been used for many different things over the years, for example combs, needles, shoehorns (yes, that’s why it’s called that), powderhorns, snuff horns, drinking horns, lantern windows, sausage stuffers, whistles etc.