English text below pictures
I høst klarte vi å få til en tur til Granberg Garveri for å kjøpe en ny forsyning med skinn. Høsten er vanligvis for travel til skinnarbeid, men det gjelder å ha tilstrekkelig med råmateriale på lager når vinteren setter inn. Det er nemlig da Espen har mest tid til å lage sko. Det er alltid vanskelig å komme i gang, for det er nok av andre ting å gjøre, men en skobestilling fra et museum på seinhøsten fikk Espen ut av dvalen. Skoene ble laget og levert i løpet av noen få dager, og han fikk laget flere andre par, i tillegg til å gjøre ferdig en del påbegynte sko som har blitt liggende, blant annet etter Festningsdagene. Espen hadde lagt opp til en lang, produktiv skomakerjuleferie, men uforutsette begivenheter på jobben, en tidkrevende, hjemmelaget julepresang, en svær ordre på nålebindingssokker og en draktbestilling satte en effektiv stopper for det. For all del både flittighet og arbeidsomhet, men ikke skomakervirksomhet.
Etter juleferien var imidlertid veien ryddet for en produktiv skomakervinter, og Espen er allerede godt i gang. Han har heldigvis også gått tom for garn, noe som begrenser nålebindingen. 18.-22. januar var Espen østpå hos skomakerkollega Hans Gunnar Pedersen for en ny økt med gjennomgang av dokumentasjon av middelaldersko i Tønsberg, i tillegg til at de holdt kurs i vikingtidssko sammen i forbindelse med vikingtidssatsingen til Kulturarv i Vestfold. Det er både kjekt og fruktbart å diskutere og jobbe sammen med venner som har samme interesse.
De fleste skoene Espen nå lager er tiltenkt sommerens viking- og middelaldermarkeder. Det er viktig å starte tidlig om man skal ha en anstendig beholdning med markedsvarer til sommeren. Noen sko er også til egen bruk. Vi har tenkt å gjøre litt vinteraktiviteter (som vi skal komme tilbake til), og da trenger vi litt kraftige og store sko, som det er god plass i. Espen har også ambisjoner om å fornye Hordamuseets skobeholdning denne vinteren og våren, slik at vi har rikelig til arrangementene i høysesongen. Mange av skoene til museet er gamle og slitte, noen til og med helt utslitte. Dette er selvfølgelig litt uheldig, siden det egentlig er bruk for flere enn dem vi allerede har. Det må altså lages ganske mange om det skal bli en merkbar tilvekst.
Lena må også trå til litt når det skal lages store mengder sko, selv om hun foretrekker å lage vesker og punger. Akkurat som i middelalderen, må skomakerens kone også beherske mannens håndverk. Det kommer også bra med når produkter skal selges på markeder og når det skal holdes kurs. Forhåpentligvis blir det også tid til å eksperimentere med noen nye modeller, ikke minst noen basert på middelalderskoene fra Tønsberg. Det er alltid bra med litt variasjon, både for egen del og for det helhetlige bildet. Det er ikke heldig at alle museumsansatte, frivillige og reenactorer går med akkurat samme skotyper.
This autumn we managed to get a trip to Granberg tannery to buy a new supply of leather. The autumn is usually too busy for leatherwork, but it is important to have sufficient raw material in stock when winter sets in. It is always difficult to get started, with plenty of other things to do, but a shoe order from a museum in late autumn woke Espen from his dormancy. The shoes were made and delivered within a few days, and while he was at it, he made several other pairs, in addition to completing some half-finished shoes laying about in his chests. Espen had planned a long, productive shoemaker Christmas vacation, but unforeseen events at work, a time-consuming, homemade Christmas present, as well as two orders, one for a huge amount of needlebinding sock and the other for a full Stone Age costume. By all means, a holiday with a lot of work and crafting, but no shoemaking.
However, after the Christmas holidays, the way was cleared for a productive shoemaker winter, and Espen is already well underway. He has fortunately also run out of yarn, which is limiting his possibility to do needlebinding instead of leatherwork. 18.-22. January Espen travelledto Vestfold to join his shoemaker colleague Hans Gunnar Pedersen to look at the documentation of Medieval shoes in Tønsberg. In addition they held a weekend course in making Viking shoes together. It is both fun and fruitful to discuss and work together with friends who have the same interest.
Most of the shoes Espen are making are intended for the summer’s Viking and Medieval markets. It is important to start early if we are to have a decent amount of shoes in stock. Some shoes are also for our own personal use. We intend to do some winter activities (which we will come back to), and then we need some sturdy and big shoes with plenty of room inside. Espen also has ambitions to renew his museum’s replika shoe inventory this winter and spring. Many of the shoes we use for events and educational purposes are old and worn, some even completely worn out. We therefore need to make a whole lot to make a noticeable growth.
Lena also need to participate a bit when large quantities of shoes are to be made, although she prefers to produce bags and purses. Just like in the Middle Ages, the shoemaker’s wife also has to know the trade and the craft to help out her husband in periods of much work. It also comes in handy when products are to be sold in markets and when Espen needs an assistant for his shoemaker courses. Hopefully there will also be time to experiment with some new models, some of them based on Medieval shoes from Tønsberg. It is always nice with some variation, both for our own sake and for the overall image. It is unfortunate when all museum staff, volunteers and reenactors wear exactly the same shoe type at the same event.
Fortidsfamilien - reiser i tid / The Past Time Family - Timetravellers 