Lena har en familieskatt, en bunke kjærlighetsbrev fra 1920-tallet, mellom sin oldemor og oldefar. Hun ble spurt om å skrive en artikkel til Meland mållag sin utvigelse Melandjul 2016. Her kommer en bokmålversjon av artikkelen, og for dem som ikke har tilgang på det lokale mållaget sitt julehefte:
LENGSEL MOT JUL! – EN BUNKE KJÆRLIGHETSBREV
Første møte
En ung mann står og venter i kveldsmørke, og speider etter sitt nye bekjentskap. Det er mørkt og grått, men en gatelampe lyser svakt opp hushjørnet ved kiosken. Stedet er Bergen, det er oktober 1920.
Et ungt par har nylig møtt hverandre via venner, hans kamerat og hennes bestevenninne er kjærester. Karl fra Ryland er 24 år, han bor og jobber i Bergen. Signy er 20 år, fra Geiranger og Sunnmøre, og er på besøk eller jobber en kort periode i Bergen. I første møte fant de tonen raskt, og vil gjerne bli bedre kjent, og de har avtalt å møtes igjen.
Kort tid etter sendes et brev fra Karl: Tak for sist, du kan tro jeg ventet dig ikveld, men dessvære, jeg forstaar det er noget som er kommet til hinder for at du ikke kom, men jeg haaper det ikke var noget farlig. I brevet ber han håpefullt om at de gjør et nytt forsøk på å treffes. Han skal til Ryland på søndag, og de kan kanskje møtes etter at båten er kommet tilbake til byn i 8-tiden. … vi kunde da om du vil møtes ved kiosken ¼ 9. Jeg skal være der.
Et håp om at denne gangen skal det klaffe, at han treffer den unge kvinnen han så gjerne vil bli bedre kjent med. Det gjør det, de treffes og tydeligvis er tonen enda bedre samstemt. Neste skriv er et formelt visittkort med en kort beskjed. Da jeg tilfeldigvis har faat 4 billetter til Juletrefest i Misjonshuset førstkommende søndag vil jeg spørge om De og Lina vil være med, festen skal begynde kl 6. De gikk på julefest alle fire, både Karl og kameraten Gustav, og Signy og venninnen Lina, og sammen hadde de det riktig morsomt. Dette får vi vite gjennom mimring – Ja, jeg kan ikke tænke paa det uten at le, sier Signy i et brev i november året etter.
Med dette starter et forhold som skal få utvikle seg over flere år, i en tid der kommunikasjonen går via brev og postgangen med dampbåt. Det viser seg at Signy må reise tilbake til sitt hjemsted på Sunnmøre. Hun må hjelpe sine foreldre med gårdsdriften, og må forlate sin post i Bergen. De unge har da bare hyppig brevveksling å holde kontakten med. De neste to årene går det ukentlige brev mellom Bergen og Akslevold, korte rapporter om hverdagsliv og gjøren på gården, i slåtten og på seteren, men først og fremst om savn og lengsel etter sin kjære.
Det er kun gjennom brevene de kan bli kjent med hverandre, være nær hverandre og ha kontakt. Brevene går med Hurtigruten mellom Bergen og Ålesund, og videre med lokalbåt inn Storfjorden. Noen dager sammen midt på sommeren 1921 er alt de får, og da inngår de forlovelse. Alt i brev i slutten av juli trøster de seg med at det ikke er så lenge til jul…
Et brev, en tanke…
Alle brev uten unntak, både fra ham og fra henne starter med tusen takk for brevet, dette er nok en standard formulering og etikette for brevskriving, men også et oppriktig takk. Det hovedmåten å kommunisere på. Dette var også før telefoner ble vanlig, og telefonkiosker kom ikke før på 1930-tallet. Mange ganger er det ikke så mye hva som skrives i brevene, men at en skriver. Et brev betyr en tanke, at en tenker på den andre, at brevskriver og -leser er nær hverandre. Brevet er en trøst og ukens stræv er glemt naar jeg har fått brevet i hånden, skriver Signy.
Karl skriver til Signy at hun er en perle til å skrive brev, brev han gjerne leser flere ganger gjennom før han klarer å legge dem fra seg. … naar jeg sitter og læser da er det som om du sitter ved siden ag fortæller, og jeg ved ikke hvad godt jeg skal jøre til jenjeld.
En sommerdag kommer Signy løpende ned fra seteren, forteller hun i et brev 31. juli 1921. Det ser ut som om de har faste brevdager, kanskje rutebåten ikke kommer hver dag. Den håpefulle jenten vet at dette er dagen hun kan vente seg brev fra sin kjære, og løper inn til mor og spør om det er kommet brev… Nei, tror du det er nogen som tænker på dig da, sa hun og saa lo hun, og da forstod jeg at det var en spøk. Og glad blev jeg kan du tro…
Uteblitt brev…
Signy skriver også en gang at hun er havnet i «brevgjeld», at han har skrevet to brev, og hun bare ett. Det er tydelig en uskreven regel at man skriver og svarer hver sin gang, og dersom det kommer to brev er en skyldig, og dersom det ikke kommer brev kan det føre til skuffelse, og endatil fortvilelse.
Det kom ikke brev fra deg, da ble jeg skuffet og, ikke bare skuffet, mend forferdelig angst for at du kan hende var blit syk også. Tør næsten ikke tænke på at du er syk, haaper og ber om at det ikke maa være tilfelle. Signy skriver et fortvilet brev til Karl. I siste livstegn fra ham fortalte han om sykdom som preger mange i Bergen, for det meste influensa. Dette er i 1921, og spanskesykens herjinger sitter nok i. Karl fortalte at kameraten Gustav var syk og måtte stå over å være med Karl på besøk til Ryland i helgen. Hjemme på Ryland var bestemor dårlig, og den yngre broren Ola var til og med innlagt på Haukeland sykehus.
Da brevet endelig kom, forsinket av en bagatell, kan Karl til Signys store lettelse fortelle at han lever i beste velgående, og at de andre begynner å friskne til, selv om Ola fremdeles er på sykehuset. Først i brev i slutten av mars får vi høre at Ola endelig er helt frisk og rask. Heldigvis har han fått betalt fra Kredssykekassen. Ola er glad han kan gå på jobb igjen neste uke etter å ha vært syk siden 5. januar.
Dette forteller også hvor viktig disse brevene kan være for å holde seg orientert om venner og kjentes liv og helse. Det er kun gjennom brev at en får høre slikt nytt. Det er bare i ytterst sjeldne tilfeller at en benytter seg av telegram, som er veldig dyrt. Et telegram på denne tiden har en minstetakst på 1 kr for 10 ord, med ti øre ekstra per ord i tillegg, mens det koster 20 øre å sende brev, der en kan skrive flere sider.
Novemberkveldstanke…
Det er en stille novemberkveld, i Solheimsgaten i Bergen sitter Karl og lengter etter sin kjære. Romkameraten er ute, og han har den lille leiligheten for seg selv. Vi kan se ham for oss, der han sitter og drømmer seg hen til sin kjære som er hjemme på gården ved Storfjorden på Sunnmøre.
Han lengter og maler bilder med ord. Et dikt er skrevet i rød blekk, og på kvelden skynder han seg å legge brevet i konvolutt.
…
Den gyldne maane spreder glans
paa himlens blaa azur
og lægger guldets gloriekrans
om skyers mørke mur.
Den smiler lunt i nattens fred
imens den drysser tyst
mangfoldighetens guldregn ned
paa havets stålblå bryst.
…
De stille timer svinder hen
i ensomhetens fred
og fører mig mot dig min ven
i tankens favn av sted
Morgenen etter er han i tvil, men sender brevet likevel. Han vil at hun skal vite om hans tanker og drømmer. I neste brev er han litt flau over at han sendte det, siden det ble litt i overkant mye og romantisk. Hun på på sin side svarer i neste brev at han gjerne kan skive mer med rødt blekk, gjerne hver eneste gang om han vil.
Hun er ikke like flink på å skriv egne dikt til ham, slik han gjør, så hun tyr flittig til dikt og strofer for å skildre sine tanker:
Einsam gjeng eg her og vankar
lengtar etter venen min,
støt han er i mine tankar
støt han er i hugen min.
Signy siterer tekstlinjer fra en folkedanssang som beskriver hennes følelser om dagen, men snart er det jo ende på det også, snart er det jul, og de skal treffe hverandre.
Julerute
Min hjertenskjære Signy! Tusen tak for brevene som har faat, jeg ser du vænter på Julen og det jør sandelig jeg ogsaa, mere end noen gang før, skriver han den 30. november 1921.
Karl skal hjem til Ryland og hilse på de gamle, antakelig siste gang dette året, søndag 4. desember. De reiser utover lørdag, og blir til søndag, men han kaller det bare at han er ute på søndag. Denne julen skal han ikke til Ryland, men til Ørskog, de skal få noen dager sammen hos hennes familie.
På denne tiden er det tydeligvis vanskelig å finne ut av båtruter og kommunikasjon når de endelig skulle få anledning til å treffe hverandre ansikt til ansikt. Alt i slutten av november forsøker de å finne ut når lokalbåten går, og dessuten hvilket stopp på lokalruten de skal kjøpe billett til. Karl forteller at han må ta en tur til Sundmørske DS for å høre med ekspedisjonen om rutetidene.
Det er mye frem og tilbake om det er best å komme lillejulaften eller julaften, og om det virkelig går lokalbåter på julaften. Signys far mener at lokalbåtene går siste gang julaften, mens Signy håper at eneste mulighet er lillejulaften, slik at hun får ham på besøk lengst mulig. Karl håper at det også går båt selve julaften, for han skulle likt å komme i passelig tid, men det får bli båtene som bestemmer, og ikke dem, sier de i brevene.
Forbindelsen mellom Bergen og Ålesundstraktene skjer med Hurtigruten, som også går jevnt og trutt. Det er imidlertid verre med lokalbåtene, de har ikke tilgjengelige ruter. De ser frem til å møtes og takke hverandre i hendene, ikke bare takke for brevet i brevs form. Karl forteller at han og kameraten Gustav får plass på 3. klasse med Hurtigruten, for 2. klasse var det ikke ledige billetter på, og at de seiler en solblank time fra Bergen den 22de. Den 14. desember avsluttes brevet med Tusen kjys og vel mødt Juleaften.
Ekteskap og forening av familier
Signy håper at Karl sine foreldre ikke har noe imot at han tilbringer julen med henne og i stedet for hjemme på Ryland med dem. Det var kanskje ikke selvsagt at to voksne mennesker kunne tilbringe julen sammen når de ikke var gift, men de var forlovet, og han skulle være gjest, ikke bare hos henne, men hos hennes familie. Det er tydelig at de i tillegg til hverandre, også har et forhold til hverandres familier. Det sendes stadig hilsen både til hverandres foreldre, og til søsken. Særlig hennes to brødre, som Karl tydeligvis kjenner. En ting er bekymring for at familien hans ikke er så glade for at han skal tilbringe julen med henne og hennes familie, en dypere uro kan være at familien ikke er begeistret for at han har funnet seg en jente fra en litt annen kant av landet, og ikke i nærområdet.
Julefestligheter
Julen er forbi og nytt brev skrives frem mot midnatt 4. januar. Karl reiste tilbake til Bergen etter å ha tatt båten fra Sjøholt/Ørskog på 1. nyttårsdag. Signy sitter igjen hjemme og er ensom, trist og lengter etter sin kjære, mens brødrene er på julefest. Hun har tilbrakt kvelden med «kistefornøyelse» som hun kaller det. Det vil si at hun har lest igjennom alle brevene hun har fått fra ham, ordnet dem i rekkefølge og satt et dyprødt bånd omkring bunken. Det ligger nok mye ensomhet og lengsel bak dette, og hun vet at det kan bli svært lenge til de møtes igjen neste gang. Forrige søndag satt vi her i sammen, og nu er det baade hav og land imellom os.
Karl på sin side forteller om reiseruten hjem fra Ålesund, avgang ¼ før 3 i går, den 4. januar, og ankom Bergen kl 7 ½ i dag 5. januar, reisen foregikk i strålende vintervær.
Den 13. januar er det 20. dag jul, og julen definitivt over. Dette markeres med fest i ungdomshuset, en julefest med skuespill, sangkor og foredrag og mye mer, så det vil Signy være med på. Brødrene hennes skal være med i skuespill og festkomite. Det hører med til julens fornøyelser og festligheter. Forrige lørdag var det også dans. Dette forteller at julen på denne tiden var ikke bare en tid for familie og høytid, men også for sosiale sammenkomster for ungdom og voksne. Året før hadde jo Karl og Signy også vært på juletrefest i Bergen og julen var således opptakten til deres forhold, og det var nok mange unge par som dem. Julen var en tid for festligheter både før og etter selve julaften, og like fram til 20. dag jul.
Møtene…
Det skulle gå rundt to år fra de møttes første gang til de ble sammen for bestanding… som de lengtet så inderlig etter. To år, der de etter all sannsynlighet møtte hverandre et fåtall ganger, noen dager ved juletider, og en kort periode på sommeren 1921 da de forlovet seg, en ny uke ved juletider da han var på besøk hos henne og familien. Siden møttes de i bryllupet til bestevennene Lina og Gustav i starten av juni 1922.
Det siste brevet i bunken er datert 15. september 1922. Det avslutter Karl med … jeg længter efter at møte dig Kjæreste, lev vel til jeg kommer
Den 7. oktober får endelig Karl og Signy hverandre når bryllupet deres står i Akslevoll i Ørskog. En stor bunke vakre telegram med hilsner fra fjern og nær sender lykkeønskninger over brudeparet. Signy flytter med Karl til Bergen, hvor de bosetter seg sammen.
På flyttefot
Dette var historien til mine oldeforeldre, og historien om avstandsforhold. I brevene er det også grubling og funderinger på foreldrenes reaksjon på å finne seg en ektemake som kommer fra en annen del av landet og ikke i nabobygd eller kommune. De må ha hatt sterke følelser for hverandre og var fast bestemte på å få hverandre til slutt. Samtidig er dette en tid da det er vanligere med flytting mellom land og by, landsdeler og til og med land.
Karl sin kamerat Gustav var sjømann fra Sverige, men giftet seg med Lina fra Geiranger og bosatte seg i Bergen. Flere av Signy sine søsken emigrerte til Canada. Karl selv hadde flere år bak seg som sjømann i utenriksfart. Det var tider med mye arbeidsledighet, folk flyttet på seg for å få bedre livsvilkår, og for å få seg jobb.
Til slutt…
Karl og Signy ble boende i Bergen med sine etter hvert to døtre. Han jobbet fremdeles på kjemikaliefabrikken Fjelsheim, men hele familien flyttet til Ryland på Holsnøy et par år før krigen brøt ut. Hun drev gården hjemme på Ryland, mens han ukependlet til fabrikken i Bergen.
Til alt ulykke blir Signy syk i 1944, hun dør av rosen, en akutt hudsykdom som i dag behandles med antibiotika, men som ikke var tilgjengelig i 1944. Penicillin kom først i utbredt bruk på 1950-tallet. Signy ble bare 44 år, Karl og Signy fikk 22 år sammen. Med så mye lengsel og kjærlighet før de fikk hverandre får vi håpe de hadde et godt liv sammen.
Brevbunken med sløyfe på…
Brevene de to skrev til hverandre da de var to unge har betydd mye for dem begge. Kanskje lå de i et skrin i alle disse årene, eller ble tatt frem som en kistefornøyelse i tunge stunder. Brevene ble i hvert fall tatt vare på i alle disse år. Etter at Signy døde har heller ikke Karl ville kvitte seg med dem. Jeg har fått tilgang til brevbunken av en tante som tok vare på dem etter oldefars død i 1984. Det er fantastisk å ha en slik liten familieskatt, som gir et innblikk i de to unge menneskene sitt liv, deres lengsel og deres hverdagsliv. Det gir oss små gløtt inn i en tid der unge måtte etablere og opprettholde et forhold på avstand og over tid.
Juleheftet til Meland Mållag, Melandjul, der artikkelen opprinnelig ble publisert, på nynorsk.
Lena has a family treasure, a stack of love letters from the 1920s, between her great-grandmother and great-grandfather. She was asked to write an article for Christmas edition of a local heritage publication at her homeplace, Melandjul 2016. Here is an English version of the article:
LONGING FOR CHRISTMAS! – A STACK OF LOVE LETTERS
The first meeting
In the evening darkness, a young man is waiting, looking for his new acquaintance. It’s dark and gray, but a street light weakly illuminates the corner of a newsstand. The place is Bergen, in October 1920.
Recently a young couple met through friends, his mate and her best friend. Karl from Ryland is 24 years old, he lives and works in Bergen. Signy is 20 years old, from Geiranger and Sunnmøre, and visiting or working a short period in the city of Bergen. During their first meeting they found a connection, and wanted to know eachother better. They have agreed to meet again.
Shortly after a letter is sent from Karl: Thank for our last meeting, I was surely waiting for you tonight, but I understand there was something that has prevented you, since you didn’t come, but I hope it wasn’t anything dangerous. In the letter he hopes for å new oportunity to meet. He heads to Ryland, his homeplace on Sunday, and they may meet after the boat has returned to the city at 8 o’clock. … We could then, if you want, meet at the newsstand ¼ 9. I’ll be there.
Hoping that this time he will meet the young woman he would like to become better acquainted with. They meet, and apparently the tone is even better attuned. Next letter is a formal business card with a short message. Since I happen to have got hold of 4 tickets to Christmas party in Mission House the coming Sunday, I will ask if you and Lina will come, the party shall start at 6. They went to the Christmas party all four of them, both Karl and his friend Gustav, and Signy and her friend Lina, and together they had a good time. This we learn through reminiscing – Yes, I can’t think about it without laughing, Signy said in a letter in November the following year.
This is the beginning of a relationship that should be allowed to develop over several years, in an era where communication takes place via letters and postal steamboat. It turns out that Signy must return to her hometown in western Norway. She must help her parents at the farm and must leave her post in Bergen. The young people then only had the frequent exchange of letters to keep in touch with. The next two years there weekly letters sent between Bergen and Akslevoll, brief reports about everyday life and doings on the farm, both at home and at the mountain dairy, but primarily about being lonely and longing for her lover.
It is only through letters they can get to know each other, being close to each other and interact. The letters are shipped with Hurtigruten, the coastal steamship between Bergen and Ålesund, and further with Local boats in the fjord Storfjord. They are together a few days in the middle of summer 1921, and then they get engaged to be married. Already in a letter from late July they comfort themselves that it is not so long until Christmas …
One letter, one thought …
All letters without exception, both from him and from her, start with a thank you so much for your letter, probably a standard formulation and etiquette of letter writing, but also a sincere thank you. This is the main way to communicate. Telephones are still not commonplace, and payphones did not come until the 1930s. Many times it is not so much what is written in the letters, but rather that it is a letter. A letter means a thought, that someone thinks of the other, that the letter writer and -reader are close. The letter is comforting, and all the hard work of the week is forgotten when I received this letter in hand, Signy writes.
Karl writes to Signy that she is a pearl to write letters, letters he often read several times over before he’s able to put them away. … When I sit and read then it is as if you are sitting next to me and tell me and talk to me, and I do not know what good I’m going to do in return.
One summer Signy comes running down from the summer farm, she says in a letter on 31. July 1921. It looks as if they have regular letter days, maybe the steamer does not come every day. The hopeful girl knows that this is the day she can expect a letter from her beloved, and runs to the mother and ask if there are any letters … No, do you think there is anyone who is thinking about thee then, she said, and she laughed, and then I realized it was a joke. And you can believe I then was happy…
Missing letter…
Signy also writes that she’s in «letter debt», he has written two letters, and she only one. There is clearly an unwritten rule that you write and answer each other time, and if there comes two letters the receiver is in debt, and if a letter doesn’t come, this can lead to disappointment and even despair.
There was not a letter from you, then I was disappointed, not just disappointed, but got a terrible anxiety that you might have taken ill. I dare scarcely think about that you are sick, hope and pray that it doesn’t need to be the case. Signy writes letter in despair to Karl. At the last sign of life from him, he told about the disease that affects many in Bergen, mostly the flu. This is in 1921, and The Spanish flu with a lot of deaths still is in peoples mind. Karl told that his friend Gustav was sick and couldn’t come along with Karl on a visit to Ryland that weekend. At home in Ryland the grandmother was ill, and the younger brother Ola was even hospitalized.
When the letter finally arrives, delayed by a trifle, Karl gives Signy great relief by telling that he is alive and well, and the others begin to recover, although Ola is still in the hospital. First in a letter in late March we hear that Ola is finally completely recovered. Fortunately, he got paid from sickness fund. Ola is glad he can go back to work next week after having been ill since January 5th.
This also explains how important these letters can be to keep abreast of friends and family, life and health. It is only through letters that one hears such news. It is only in extremely rare cases that they send telegrams, which are very expensive. A telegram at this time has a minimum rate of 10 pence for 10 words, with a penny extra per word as well, while it costs 2 pence to send letters, where one could write several pages.
November evening thought…
It is a quiet November evening, in Bergen Karl is sitting and longing for his loved one. The roommate is out, and he has the small apartment for himself. We can imagine him sitting there, dreaming about his beloved who is at home at the farm in far away.
He longs and paint pictures with words. A poem is written in red ink, and the same evening he decides to put the letter in the envelope.
…
The golden moon spray shine
on the skies blue azure
puts its golden halo
about the dark wall of clouds
It smiles warmly in the peace of night
while it the quietly sprinkles
a diversity of golden dust down
on the ocean’s steel blue chest
…
The quiet hours fades away
in the peace of loneliness
and leads me towards you my friend
away it the bosom of mind
The morning after he hesitates, but send the letter anyway. He wants her to know about his thoughts and mind. In the next letter he is a bit embarrassed about sending it, thinking it was a little too romantic. She responds in the next letter that she would love him to write in red ink, preferably every time if he wants.
She’s not so into writing poems like him, and quotes other peoples poetry and verses to depict her thoughts:
Lonely here I am strolling
longing for my friend
always he is in my thoughts
always in my mind
Signy is citing text lines from a folk song describing her feelings. But soon it’s the end of longing too, soon it’s Christmas, and they will meet each other.
Christmas
My dearest Signy! Thank you so much for letters that have recived, I see you long for Christmas and the same I truly do, more than ever before, he writes on 30. November 1921.
Karl is going home to Ryland to see the old ones, probably the last time this year, Sunday 4. December. They travel Saturday afternoon and will stay until Sunday, but he just says he is out on Sunday. This Christmas he will not go to Ryland, but Ørskog, they will get a few days together with her family.
At this time, it is obviously difficult to figure out the boat routes and communication, when they would finally get the chance to meet each other face to face. All in late November they try to figure out the timetable of the local boat, and besides what stop at local route they should buy a ticket to. Karl says he must take a trip to the steamship company expedition to inquire about the timetable.
There is much back and forth about whether it’s best to come the Day before Christmas Eve, The Small Christmas Eve, and if it really goes local boats on Christmas Eve. In Norway we celebrate Christmas Eve. Signy’s father believes that there are local boats on Christmas Eve, while Signy hope that the only possibility is the day before, and gets to keep her visitor as long as possible. Karl hopes for a boat on Christmas Eve, for he would have liked to come in customizable time, but that will be the boat’s decision, not theirs, they say in the letters.
The connection between Bergen and Ålesund is with the coastal route Hurtigruten, which also goes steadily. However, it is more difficult with the local boats, they do not have available timetables. They look forward to seeing you and shake hands, not only say thank you for your letter by letter. Karl said he and his friend Gustav got tickets on 3rd class with Hurtigruten, 2nd class didn’t have available tickets, and that they will sail a sunny hour from Bergen on the 22th. The letter from 14. December concludes with Thousand kisses and well boarded at Christmas Eve.
Marriage and unification of families
Signy hope that Karl’s parents won’t mind that he spends Christmas with her and instead of home with them. Perhaps it wasn’t obvious that two adult people could spend Christmas together when not married, but they were engaged, and he would be a guest, not only visiting her but also her family. It’s clear that in addition to each other, they also have a relationship with each other’s families. They often send their regards both to each other’s parents, and siblings. Especially her two brothers, who Karl obviously know. One thing is concerning about whether his family is unhappy that he will be spending Christmas with her and her family, a deeper worry may be that the family is uneasy about fact that he has found a girl from a different part of the country, and not in the immediate area.
Christmas Festivities
Christmas is past, and another letter is written towards midnight on 4. January. Karl traveled back to Bergen after taking the boat from Sjøholt/Ørskog on January 1st. Signy is left at home being lonely, sad and longing for her loved one, while her brothers are at a Christmas party. She has spent the evening with «casket pleasure» as she calls it. That means she has read through all the letters she has received from him, arranged them in order and put a deep red ribbon around the stack. It is lots of loneliness and longing behind this, and she knows that it can be a very long time until they will meet again next time. Last Sunday we sat here together, and now it both sea and land between us.
Karl tells in his letter about the journey home from Aalesund, departing ¼ before 3 yesterday, on January 4th, and arrived at Bergen at 7½ today January 5th, the journey took place in lovely winter weather.
January 13th is the 20th day of Christmas, and Christmas is definitely over. This is marked by celebration in the youth assembly house, a Christmas party with plays, choir and speeches and much more, so Signy will like to participate. Her brothers will be in the play and festive committee. Pleasures and festivities are part of the Christmas celebration. Last Saturday there was also dancing. This tells that Christmas at this time was not only a time for family and holidays, but also for social gatherings for youth and adults. The year before Karl and Signy also attended at a Christmas party in Bergen, and Christmas was thus the prelude to their relationship, and there were probably many young couples like them. Christmas was a time for festivities both before and after Christmas, and straight until the 20th day of Christmas.
Meetings …
It would take around two years from they first met until they were together for ever … as they yearned so dearly for. Two years, where they most likely met just a few times, a few days at Christmas, and a short period in summer 1921 when they became engaged, a new week at Christmas when he was visiting her and her family. They also met at the wedding of his best friends Lina and Gustav in the beginning of June 1922.
The last letter in the stack is dated 15. September 1922. Karl concludes with… I yearn after seeing you, my love, live well until I come.
On October 7th, Karl and Signy finally gets each other when their wedding takes place in her family home in Ørskog. A large stack of beautiful telegram with greetings from near and far sends best wishes to the bride and groom. Signy moves with Karl to Bergen, where they settle together.
On the move
This was the story of my great-grandparents, and the history of distance relationship. In the letters, there are also reflections and thoughts on their parents’ reaction to finding a spouse from another part of the country and not in the next village or municipality. They must have had strong feelings for each other and were determined to get together eventually. Yet, this is a time when it is more common to move between country and city, regions and even countries.
Karls buddy Gustav was a sailor from Sweden but married Lina from Geiranger and settled in Bergen. Several of Signys siblings emigrated to Canada. Karl even had several years as a sailor in foreign trade. There were times of heavy unemployment, people moved on to get better living conditions, and to get a job.
Finally…
Karl and Signy lived in Bergen with their two daughters. He still worked at chemical factory in the city, but the whole family moved to Karls homeplace on the island on Holsnøy a few years before the 2. World War broke out. She ran the farm and home on Ryland, while he weekly commuted to the factory in Bergen.
To all misfortune Signy became ill in 1944, she died of an acute infectious disease that is currently treated with antibiotics, wich was not available in 1944. Penicillin first became widespread in use in the 1950s. Signy only got to be 44 years old, Karl and Signy had 22 years together. With so much longing and love before they got each other, we hope they had a good life together.
Letter pile tied up with red ribbon…
The letters they wrote to each other when they were young has meant a lot to both of them. Maybe they were stored away in a box all these years, or were taken forward as a casket pleasure in hard times. The letters were at least taken care of in all those years. After Signy died, Karl kept them. I’ve got access to the letter stack from an aunt who took care of them after my great-grandfather’s death in 1984. It is wonderful to have such a small family treasure, which gives an insight into the two young peoples lives, their longing and their daily life. It gives us small glimpse into how it was to be young and to establish and maintain a relationship at a distance and over time, back in the early 1920s.
Fortidsfamilien - reiser i tid / The Past Time Family - Timetravellers 
Нaving read this I beliｅved it was really іnformative.
I appreciate you spending somｅ time and enerցy to put this informative article togethеr.
I once again find mүself personalⅼy spending a significant amoսnt of tіme b᧐tһ reading and leaving comments.
But so what, it was still worthwhile!
Αfteｒ going over а few of the blog articles on your web ѕite, I really
appreciate your way of bl᧐ggіng. I booҝ marked it to my bookmark website list and will be checking bаck in the near futuｒe.
Please viѕit my website too and tell me how you feel.
Thankfulneѕѕ to my father who shared wіth me on the topic
of this webⲣage, this blog is truⅼү amazing.
Your ѕtyle is really unique in comparison to
other people I have read stuff from. Thank you for posting whеn you have
the opportunity, Guess I’ll juѕt booҝ mark tһiѕ page.