Tre helger på rad skal Espen delta på garvekurs arrangert av Bjørgvin Handverkslag, med Miika Vanhapiha fra den finske steinaldergruppen Kuttelo som instruktør. Kurset finner selvsagt sted på Hordamuseet, der Handverkslaget har tilholdssted. Vi vil komme tilbake med omtale og bilder fra kurset, etter hvert som arbeidet skrider frem.

Til garving, som til alt annet håndverk, må man selvsagt ha godt verktøy. Tidligere i vinter kjøpte Espen tre uskjeftede uluer fra Læderiet i Danmark, to store og en liten. Den siste uken har han endelig summet seg til å få skjeftet de to store. Den ene, som har fulltange, har fått to-delt grep av eik. Espen tok det han hadde for hånden, en gammel eikelist og tre båtsøm, spikket i vei med tollekniv, og klinket i hop et håndtak. Ikke overdrevent pent, men røft og robust. Den andre, som hadde tange, fikk også et grep i eik, også det fra den samme eikelisten. Slirene/eggbeskytterne er laget av kapp fra skoproduksjon, som vi har rikelig av. Gjenbruk og maksimal utnyttelse er bra! Det ser ut til at den lille uluen får vente til en annen gang.

En ulu er en tradisjonell inuit-kniv, nærmest et universalredskap, bl.a. er svært anvendelig til skraping av skinn. Lignende kniver kjennes fra europeiske middelalderillustrasjoner som viser skinnarbeid, og er kjent fra middelalder og forhistorisk tid her i Norge i både jern, bein, gevir og skifer. Espen har fra før noen halvmåneformede skomakerkniver av middelalderype, som helt sikkert kunne vært anvendt, men dem har han kun tenkt å bruke når han skal opptre som historisk skomaker. I dette tilfellet er det viktigst hva redskapene gjør, ikke at de ser historisk korrekt ut. Om det skal garves offentlig får vi vel heller skaffe en skinnkniv i skifer fra Kutschera Crafts.

Spikking av håndtak / Whittling handle
Fordypninger til naglehodene / Hollows for the rivet heads
Klinking av båtsøm / Riveting nails
Ferdig ulu / Finished ulu
Begge uluene med skaft / Both ulus with handles
Slire for å beskytte eggen / Sheat to protect the cutting edge
Neste slire ble litt enklere / The next sheat was made a bit simpler

This weekend and two more weekends in a row, Espen will attend a tanning course organized by Bjørgvin Handverkslag (The historical handicraft group we are part of), with Miika Vanhapiha from the Finnish Stone Age group Kuttelo as instructor. The course takes place at Hordamuseet, the museum where the handicraft group is located. We will come back with coverage and photos from the course, as the work progresses.

For tanning, as to all other crafts, there is a need for good tools. Earlier this winter Espen bougth three ulu blades from Læderiet in Denmark, two large and one small. Last week, he finally collected himself to make handles for the two large ones. He made a two-piece grip of oak for the knife with full tang, using what he had on hand, a piece of old oak skirting and three boat nails. After whittling the handle plates, he riveted them together and on to the metal piece. Not overly pretty, but rough and solid. The other, wich had a tang, also got a grip made of oak, also from the same oak skirting. The sheaths/edge protectors were made from scrap leather from shoemaking, of wich we have plenty. We are in favor of re-use and maximum utilization! It seems that the little ulu will have to wait for another time to get a handle.

An ulu is a traditional Inuit knife, a multitool, amongst other very useful for scraping hides. Similar knives are known from European Medieval illustrations of leather working, and is known from Medieval and Prehistoric times here in Norway both in iron, bone, antler and slate. Espen already has some crescent-shaped shoemaker knifes of Medieval type, which surely could have been used for scraping, but he saves these for occations when he acts as a historic shoemaker. In this case it is important what the tools do, not how they look. If we were to scrape hides in public on an event, we might as well provide a skinning knife in slate from Kutschera Crafts.