Da var også Steinalder- og bronsealderdagen tilbakelagt. Vi unner oss en aldri så liten oppsummering før vi setter kursen mot andre tider.
I år kom vi tidlig i gang med forberedelsene. Allerede før påske fikk vi tatt en tur til Granberg Garveri for å handle skinn til museet. Alt skinnet er på det nærmeste brukt opp. Vi har fått laget fire nye kjortler, en underkjole og to par med hoser, og av restene har vi laget en håndfull skuldervesker som tilbehør til draktene. Av oss i Fortidsfamilien, var det mest av alt Malvin som trengte nye klær. Barnedraktene til museet er først og fremst tilpasset 2.-3. klassinger, og ikke større barn. Underkjolen var til Lena, som alltid er frossen av seg, og var laget av skinn fra egen beholdning. Resten av draktene ble fordelt på frivillige og ansatte. Fra før har museet en god del steinalder- og bronsealderdrakter, og flere av de frivillige har drakter selv. Det viste seg imidlertid at vi ennå har et stykke vei igjen før det er drakter til alle deltagerne. Det samme gjelder fottøy. Vi får se om vi får oss en ny tur til Granberg om ikke så lenge, slik at vi kan lage enda flere drakter, gjerne allerede på seinhøsten eller vinteren.
Fordi vi er inne i en periode med veldig ustabilt vær, var det stor spenning knyttet til værvarslene frem mot arrangementet. Meldingene skiftet fra dag til dag, men pekte etter hvert i retning av relativt pent vær. Et par skikkelige regnbyger på morgenkvisten før åpningstid satte en liten støkk i oss, men heldigvis ble det med det. Gjennom hele arrangmentet var det lettskyet, med svak, men kjølig vind. Om noen var varm, var det helst fordi de satt ved essen, kokegropen eller ildstedene. Noen av deltagerne ble til og med litt solbrent, i første rekke dem som gikk med bronsealderdrakter, som ikke dekker skulder-nakkepartiet og beina.
Flintsmeden Morten Kutschera (Espens tvillingbror), er et fast innslag på arrangementet. I år hadde han besøk av John Kiernan fra USA, som også deltok. De er begge blant verdens beste flintsmeder, så dyktige at selv de fleste i steinalderen ville blitt imponert over det de lager. Bjørgvin Handverkslag stilte med en imponerende flokk og en mengde forskjellige aktiviteter og gjøremål. Frem mot arrangementet hadde de bygd en ny kvisthytte, og nå ble området fremfor hytten gjort om til steinalderboplass. Her ble det laget mat, garvet skinn, fremstilt bek, laget pil og bue mm. En annen gjeng fra Handverkslaget støpte bronse, og brukte både tapt voks, sandstøping og klebersteinsformer. Andre igjen lot barn lage seg perlesmykker av skjell, nøtter og andre småting. Hos Espens kolleger kunne man prøve steinalder- og bronsealderøkser, spikke med flintkniver, lage avtegninger av helleristninger, smake på laks fra kokegrop, skyte med pil og bue og kaste spyd med kastetre (atlatl) mm.
Fortidsfamilien var selvsagt med. Espen er prosjektleder for arrangementet, noe som alltid er kjekt når man har med seg mange dyktige, rutinerte og engasjerte folk. Han er også den som deler ut drakter og utstyr til deltagerne. Etterpå kunne han gå omkring og se på hva som foregikk, og avløste litt på bueskyting og spydkasting. Lena hjalp til på posten med steinalder- og bronsealderøksene. Her kunne publikum være med på å hule ut en miniatyrstokkebåt. Den vi hadde fra tidligere var ferdig hogget og vel så det. Det er veldig viktig at publikum får instruks om å lage noe spesifikt, ellers blir det fort bare tilfeldige og ukontrollerte hogg, som verken er bra for øksene eller omgivelsene. Hun var også litt med på spikkingen, og fikk ellers tatt en god del bilder, både til oss og museet. Oline var som vanlig instruktør på bueskyting, sammen med datteren til en kollega av Espen. De har lekt og etter hvert jobbet sammen på Hordamuseets arrangment siden de var små. Guttene var høyt og lavt, og ikke minst tilbrakte de mye tid omkring onkel Morten og John, der de fikk pilspisser og flintflekker.
As this years Stone Age and Bronze Age Day lies behind us, we allow ourselves a slight recap before we head off to new adventures and other periods.
This year we started our preparations earlier than usual. Before Easter we made a trip to Granberg Tannery to buy hides and leather for the museum. We managed to use almost everything we bought. We have created four new tunics, an underdress, two pairs of hoses, and from the scrap pieces we have created a handful shoulder bags as accessories. Malvin was the only one in the family who needed new clothes. The children costumes of the museum are primarily ment for 2. and 3. graders, and not older children. Lena, who is always a bit frozen, got a new underdress, made from buckskin from our own stock. The rest of the garments were handed out to volunteers and staff. The museum already has a great deal of Stone Age and Bronze Age costumes, and many of the volunteers have outfits themselves. It turned out, however, that we still have some way to go before we have historical clothes for all the participants. We will try to get us another trip to Granberg in the near future, so that we can create even more outfits, maybe in late autumn or winter.
Because we are in a period of very unstable weather, it has been exciting to follow the long term weather forecasts, which was changing from day to day. Eventually it looked like we could expect relatively nice weather. In the morning before opening time, a couple of rain showers put a little fright in us, but fortunately that was it. Throughout the event it was partly cloudy, with slight but chilly wind. If anyone was warm, it was generally because they sat by a fire of some sort. Some of the participants were even slightly sunburned, primarily those who were dressed in Bronze Age outfits, with bare shoulders and legs.
The flintknapper Morten Kutschera (Espen’s twin brother) is an important attraction. This year he brougth along John Kiernan, a fellow flintknapper from the US. They are both among the world’s best flintknappers, so talented that even most people in the Stone Age would have been impressed. Bjørgvin Handverkslag (a handicraft and primitive skills association) participated with lots of people and an impressive variety of activities. Leading up to the event, they built a new twig hut, and now they turned the surrounding area into a Stone Age settlement. They were cooking, tanning hides, preparing pitch, made bows and arrows etc. Another bunch were casting bronze, and used both lost wax, sand casting and soapstone forms. Others let children make pearl jewelry of shells, nuts and other small items. The staff let the audience try Stone Age and Bronze Age axes, whittle with flint knives, making markings of petroglyphs, eat samples of salmon from cooking pit, shoot with bows and arrows and atlatl etc.
Everyone in the Past Time Family participated. Espen is project leader for the event, which is a nice and easy task when so many talented, experienced and dedicated people are joining in. He is also the one who hand out costumes and equipment for the participants. Afterwards, he could go around and look at what was happening, and relieve the people in charge of archery and spear throwing. Lena helped with Stone Age and Bronze Age axes. Here the visitors could contribute to hollow out a miniature log boat. It is very important that the audience is instructed to create something specific, to avoid random and uncontrolled blows, which neither are good for axes or surroundings. As usual Oline was an archery instructor, together with the daughter of a colleague of Espen. They have been playing and eventually worked together on the museum events since they were little. The boys were high and low, and they spent a lot of time around Uncle Morten and his friend John, where they got arrowheads and flint blades.
Fortidsfamilien - reiser i tid / The Past Time Family - Timetravellers 
Reblogged this on StraumEyjar.