I 2007 gikk flere museer i Bergen sammen om prosjektet Strikk7, et strikkeår der det ble laget mange utstillinger og andre begivenheter knyttet til strikking i alle former. Espen var ansvarlig for Hordamuseets utstilling «Folkestrikk», med tradisjonelle strikkeplagg fra hele Hordaland. Utstillingen, som viste mange strikkeskatter fra både museer og privatpersoner, gikk også på vandring i lang tid etterpå.

Det var utrolig mange flotte, gamle strikkeplagg i utstillingen, men det var særlig en gjenstand som gjorde stort inntrykk på Espen: Da han reiste rund på museene for å plukke ut gjenstander til utstillingen, fant de samlingsansvarlige på Sunnhordland Folkemuseum frem en strikketrøye fra Håheim på Tysnes, som var lappet og stoppet nesten til det ugjenkjennelige. Utstillingen skulle faktisk vektlegge reparasjoner og nøysomhet, men dette plagget var i en liga helt for seg selv. Samtidig var det tydelig at dette opprinnelig hadde vært en praktfull jakke, ensfarget, men med intrikat mønster. Den antas å være fra slutten av 1800-tallet, og må være brukt i flere tiår. Trøyen fikk hedersplassen i utstillingen, i en monter helt for seg selv.

Noen år senere besøkte vi et arrangement på Våge på Tysnes, der blant annet Tysnes Bondekvinnelag hadde en stand. Det viste seg at de hadde laget et mønster basert på trøyen, som nå går under navnet Tysnestrøya. Vi kjøpte selvsagt et mønsterark, som ble liggende i en skuff i flere år, før vi fant det igjen.

Espens mor, som er en ivrig strikker, tok i sommer på seg oppdraget å lage en trøye til sin sønn. Hun husket jakken godt fra utstillingen, og mente man burde bruke et annet garn enn det som var foreslått i oppskriften. Vi prøvde først et par typer villsaugarn, men endte til sist på brunt pelssaugarn fra Hillesvåg. Hun valgte også å gjøre en del justeringer i forhold til oppskriften. Prosjektet har tatt mange måneder, men resultatet er fantastisk bra. I går  kunne endelig Espen hente sin nye Tysnestrøye. Den er så flott at den kan brukes både til hverdag og fest, og ikke minst passer den godt inn når Espen skal kle seg sømmelig for å formidle fiskerbondeliv i gamle dager.

Øverste knappen igjen, slik man gjerne ser på gamle bilder / Open, with one button closed in the old fahioned way
Mønsteret gir god elastikk og passform / The pattern pattern provides good elasticity
Bakfra / From behind
Noen gamle tinnknapper vi hadde liggende / Some old pewter buttons from our drawer
Man må tett innpå for å se mønsteret i detalj / A close up on details
Åttebladsrose / eight leaf rose

In 2007, several museums in Bergen worked together on the knitting project Strikk7, a year of knitting with many exhibitions and other events related to knitting in all forms. Espen was responsible for Hordamuseet´s exhibition «Folk Knitting», with traditional knitwear from all over Hordaland. The exhibition, which showed many knitting treasures from both museums and private owners, also went on tour for a long time afterwards.

There were a lot of nice, old knitwear exhibited, but it was especially one object that made a big impression on Espen: When he traveled around to the museums to pick out objects for the exhibition, the staff at Sunnhordland Folk Museum presented a cardigan from Tysnes, patched and mended almost beyond recognition. The exhibition actually had an emphasis on repairs and austerity, but this garment was in a league of its own. However, it was clear that this had originally been a magnificent jacket, all in one colour, but with intricate pattern. It is believed that it dates from the late 1800s, probably used for decades. The cardigan became a senter piece in the exhibition, in an individual display.

Some years later, we visited an event in Tysnes, where a local association had made a pattern based on the cardigan, which now is called The Tysnes cardigan, the local official knitted jacket. Of course we bought a copy of the pattern, which was lying in a drawer for several years, until we found it again, and decided to do something about it.

Espens mother, who is an eager knitter, last summer took on the mission to create a cardigan for her son. She remembered the jacket well from the exhibition, and believed one should use a different yarn than the one suggested in the recipe. We first tried a couple types of wild-sheep yarn, but in the end we decided on brown Norwegian fur-sheep yarn. She also chose to make some adjustments in relation to the recipe. The project has taken several months, but the result is really good. Yesterday Espen could finally fetch his new Tysnes cardigan. It looks so good that it can be used for both everyday and feasts, and not least, it fits well when Espen wishes to dress up as an oldfashioned fisherman og farmer at the museum.