Å gå julebukk er en gammel nordeuropeisk tradisjon, der man kler seg ut og går fra dør til dør i juletiden, mens man synger julesanger i bytte mot godteri, kaker og andre godsaker. I dag er det mest barn som går julebukk, men før i tiden var det vanlig at også voksne gikk husimellom, gjerne for å få seg noen leskende dråper i kruset. På landsbygden går man gjerne julebukk i romjulen, men det fins også områder der man går frem til 13. dag jul. Mange steder er det imidlertid nå vanlig å gå på nyttårsaften, slik som her i Bergen.
I gamle dager kledde anføreren i følget eller prosesjonen seg ut som en geitebukk, med en maske med horn og en raggete fell over seg, men dette fins nå bare bevart i navnet på tradisjonen. Da vi var små, på 1970-tallet, kledde vi oss gjerne i avlagte klær fra de voksne, mange nummer for store, og bar enkle masker med Disneyfigurer som Mikke Mus, Minni, Donald Duck, Pluto, Langbein e.l., kjøpt på Kina-Japanhuset. I dag har det tatt helt av, og det er vanlig at barn kler seg i kjøpekostymer av ymse slag, akkurat som på Halloween. Vi har prøvd å holde stand mot denne utviklingen, og har alltid lagt vekt på å lage de fleste kostymene til barna selv.
I år bestemte vi oss rett og slett for å lage en skikkelig julebukk, inspirert av eldre masker. Vi hadde ikke så mye tid på oss, så vi måtte ty til pappmache, som vi formet omkring en ballong. Hornene er formet over spiraler med streng. Heldigvis hadde vi store mengder kapp av villsaufeller, som vi kunne bruke til å dekke hodet. Til øyne brukte vi to isoporkuler, gule med geitens karakteristiske, vannrette pupiller. Til sist en trestang til å holde hodet, som var vanlig før, og en diger sauefell til å ha over seg.
Vi håper at noen tar utfordringen, og at det blir flere bukker å se i romjulen og på nyttårsaften i årene som kommer.
For dem som er interessert i å lese mer om julebukktradisjoner, bakgrunn og opphav: no.wikipedia.org/wiki/Julebukk
Going Yule goat is an old northern European tradition, where one dresses up and walk from door to door during the Christmas season, while singing carols in exchange for candy, cakes and other goodies. Today it is mostly children who perform this tradition, but in the past it was also common for adults to walk from house to house with a mug, to get some refreshing drinks. At the countryside it is common to walk Yule goat from the Third Day of Christmas untill New Year, sometimes even as late as the Twelft Night, but many places it is now common to walk on New Year’s Eve, as we do here in Bergen.
In the old days the leader of the party or the procession dressed up like a goat, wearing or carrying a mask with horns and a shaggy cast, but today this feature is only preserved in the name of the tradition. When we were little, in the 1970s, we were dressed up in old clothes from our parents, many sizes too large, and wore simple masks with Disney characters like Mickey Mouse, Minnie, Donald Duck, Pluto, Goofy, etc. Today most children dress in ready made costumes just like on Halloween. We have tried to resist this development, making most of the costumes for our children ourselves.
This year we have decided to create a proper Yule goat, inspired by older masks. We did not have much time, so we had to resort to pappmache, which we shaped around a balloon. The horns are shaped over metal cords in spiral shape. Fortunately we had large amounts of scrap from wild sheep fur, which we could use to cover the head. For eyes we used two polystyrene spheres, painted yellow with the characteristic horizontal goat pupils. Finally a wooden rod to hold the head, as was usual in the old days, and a huge sheep fur to cover the bearer.
We hope that someone takes the challenge, and that there will be more goats to see during Christmas and New Year’s Eve in the coming years.
For those interested in reading more about the Yule goat traditions, backgrounds and origins: en.wikipedia.org/wiki/Yule_Goat
Fortidsfamilien - reiser i tid / The Past Time Family - Timetravellers 