Vi har forsømt oss kraftig med bloggingen. Plutselig er det november, og vi har faktisk ikke postet noe siden Bergenhusdagene. Det har vært en travel høst på mange måter, og vi har rett og slett hatt for knapt med tid og lite overskudd til å sitte oss ned for å skrive og poste. Nå er det visst på tide å ta seg litt sammen.
Til tross for at han gjentatte ganger har pålagt seg selv begrensninger, er Espen tilbake på nålebindingskjøret. Nålebindingen har lett for å fortrenge andre prosjekt, fordi det er så ufattelig lettvint å gripe etter nål og garn. Denne gangen ligger det imidlertid mer bak enn tvangshandlinger og kreativ tørke. Etter å ha ryddet i og sett over garnlageret tidligere i høst, har vi en klar målsetning om å gjøre et merkbart innhogg i garnhaugen, som har vokst nesten ukontrollert de siste årene. Det viser seg nemlig at om man kjøper noen nøster og hesper her og der så fylles faktisk korger, kasser, kister, sekker og hyller ganske fort. Om vi ikke skal drukne i garn, må vi se til å bruke opp det vi har kjøpt, slik at vi sakte, men sikkert får arbeidet oss ut av garnfloken (Dette gjelder også til dels på flere andre felt, men la oss ta ett problem av gangen).
Espen har akkurat forsynt museumsbutikken på Hordamuseet med en liten haug med votter og sokker, og er allerede i gang med å binde mer. Vi tenker det også blir en del julepresanger til ulike familiemedlemmer.
We have been neglecting our blog lately. Suddenly it’s November, and we haven’t posted anything since the Bergenhus days. It has been a very busy autumn in many ways, and we simply have had too little time and energy. Now it’s certainly time to pull ourselves together.
Despite the fact that Espen has repeatedly imposed himself limitations to keep his needlebinding addiction under control, he’s making a lot of mittens and socks these days. Needlebinding tend to supress other project, because it is so incredibly easy to grasp needle and yarn. This time, however, there is more behind than compulsions and creative drought. After tidying and looking over our stash earlier this fall, we have a clear objective to make a noticeable reduction of our yarn pile, which has grown almost out of control in the recent years. It turns out that if you buy a few balls of yarn here and there, baskets, boxes, chests, bags and shelves will eventually fill up.
If we don’t want to drown in the yarn, we must try to use up what we have bought, so that we slowly but surely can work our way out of of the tangle (To some extent this also applies to several other fields, but let’s take one problem at the time).Espen has just supplied the museum shop at Hordamuseet with a bunch of mittens and socks, and has already started to bind more. We also think there will be some soft Christmas presents under the tree for various family members this year.