En god regel er å gjøre ferdig det man har startet på så fort som mulig, uten å begynne med noe annet, men det er ikke alltid så lett å få til. Vi har heldigvis ikke så mange ufullendte prosjekter liggende, i alle fall ikke som vi allerede er i gang med (Planer, idéer og drømmer faller ikke helt i samme kategori. Da hadde listen vært fryktelig lang…), men noen er det.

I fjor høst kjøpte vi stoff til en ny underkjole til Lenas middelalderdrakt: Et tynt, fint ullstoff, lyseblått, med svakt rutemønster. Det tok litt tid før vi kom i gang, og siden har det gått litt i rykk og napp. Meningen var å få den ferdig på vinteren, for da kan vi vanligvis jobbe litt mer løsrevet fra arrangementskallenderen, men så dukket det opp både det ene og andre, og da er det lettest (og sannsynligvis også klokest) å skyve på det som trengs litt frem i tid. Når man styrer på med mange historiske perioder og ulike tema, må man stadig prioritere og fordele oppgavene gjennom året, alt etter hvilket tema som står for tur.

Så bråvåknet vi av at det plutselig var sommer, og etter sommeren kommer Bergenhusdagene. Med middelalderern like om hjørnet, og en kjole som ennå ikke hadde fått ermer, samt vissheten om at kjolen heller ikke var det eneste som skulle være ferdig til da, var det på tide å få ut fingeren, helst før sommerferien. Det er ikke særlig praktisk å ta med et nesten ferdig plagg som hobbyarbeid på ferietur til Danmark. Espen sørget derfor for å få siste resten ekspedert før avreise, slik at han kunne begynne på noe annet i stedet. Det var imidlertid så knapp margin at vi ikke rakk å blogge den før vi dro. Det ble med et bilde på instagram/fortidsfamilien.

It is a good practice is to finish what one has started as soon as possible, without beginning on something else, but this isn’t always possible. Fortunately we don’t have too many unfinished projects lying about, at least not ones that we have already started (Plans, ideas and dreams falls don’t fall quite into the same category. Then the list would have been terribly long …), but there are some.

Last autumn we bought material for a new undergarment for Lenas medieval costume: A thin, fine, light blue, wool fabric. It took some time before we got started, and since we have been working in in leaps and bounds. The idea was to get it done in the winter, when we usually can work a little more detached from the event calendar, but suddenly new projects appeared out of thin air. When working with a lot of historical periods and different themes, one must constantly prioritize and allocate tasks throughout the year, depending on what has the nearest deadline.The easiest (and probably wisest) was to push the dress a little into the future.

Suddenly it was summer, and after summer comes the Medieval fair at Bergenhus. With the Middleages just around the corner, and a dress that had not yet gotten sleeves, as well as the knowledge that the dress was not the only thing that should be ready by then, it was time to produce, preferably before the summer holidays. It is not very convenient to bring along a nearly finished garment as hobby work on a caming holiday in Denmark. Espen ​​therefore made an extra effort to finish it before departure, so that he could start on something else instead. However, it was no time to blog it before we left. We only published a picture on instagram/fortidsfamilien.