Espen så for seg at han skulle få laget ganske mye i vinterferien, men et todagers formidlingsseminar, skitur og fotturer mm. begrenset (heldigvis) trangen og muligheten til å boltre seg i skinn og tøy. Noe ble det selvsagt, bl.a. nålebinding på flyplass og fly, men Espen kom også videre med rundskoprosjektet sitt.
Som noen vil huske, prøvde Espen seg i januar på et par såkalte rundsko, hjemmelagete sko som ble brukt på landsbygden omkring Bergen i gamle dager. Han tok utgangspunkt i et par bevarte sko fra Hordamuseet, et sett med skanter (maler til å skjære delene) og erfaring fra andre historiske skotyper han har forsøkt seg på. Siden skoene bare var tenkt som et forsøk, brukte vi heller ikke skinn av veldig høy kvalitet. Resultatet var helt greit, men ikke tilfredsstillende. Espen var fast bestemt på å lage flere par, men helst etter å få litt mer kunnskaper.
Umiddelbart etter at vi postet forsøket på bloggen, fikk vi en melding fra Berit Vetlejord fra Eksingedalen, som sendte Espen bilder av en rundsko fra gården hennes, og fortalte om tradisjonene på hjemstedet. I Eksingedalen og nabodalføret Modalen var rundsko vanlige helt inn på begynnelsen av 1900-tallet, sannsynligvis de siste stedene de var i bruk. På slutten av 1970-tallet ble det tatt opp en film med de siste modølingene som kunne lage slikt fottøy. Berit Vetlejord kunne fortelle at Modalen kommune hadde en kopi av denne filmen, og Espen tok umiddelbart kontakt og fikk låne denne. Den tar for seg trinn for trinn, og går nokså nøye inn i prosessen. Vi vet ikke om noen har tatt opp arven i Modalen eller Eksingedalen, men håper det. Det er jo alltid bedre med levende tradisjoner, overført direkte fra tradisjonsbærere til nye generasjoner, fremfor fusking etter å ha sett på film. I alle fall har Espen fått bedre forutsetninger for å lage mer autentiske rundsko.
Som ventet brukte modølingene lester når de formet skoene. Mens disse var laget av bjørk, slik at huden kunne hamres i form, måtte Espen være litt mer forsiktig med sine lester av polystyren (et eller annet isoporaktig materiale). Selvfølgelig kunne han ha laget trelester først, men det tar mye tid, og han var ivrig etter å komme i gang. For å gjøre lestene litt mer solide ble de grundig tapet. Hamring måtte skje uten lest, ved å holde en rund stein imot på innsiden. Lestene til Espen er dessuten høyre- og venstreføtter, til forskjell fra originalen, der begge er laget over samme lest, som er lik på begge sider, men dette synes bare så vidt på de ferdige skoene, og vil nok forsvinne dersom de brukes på motsatt fot.
Denne gangen ble resultatet ganske likt på originalen. Et par uavklarte detaljer, som de utvendige stingene i hælen, og festingen av spennelæret (forsterkningen over vristen), ble plutselig mer forståelige. Det eneste som gjenstår nå er å farge skoene. Filmen sier ikke noe om hvordan man gjorde dette i Modalen, men vi tenker å dyppe dem i et rustbad, slik man pleide å sortfarge skinn og lær i gamle dager. Dette kommer vi tilbake til.
Forsøket er et kjekt eksperiment for Espen, men det vil også komme jobben hans til gode. Skoene skal brukes på Hordamuseet i levende historieformidling i høysesongen. Bymuseet har en uttalt målsetning om å skaffe gode drakter for alle historiske perioder som formidles, og på Hordamuseet satses det i år på å lage mer autentiske 1800-tallsdrakter.
Espen imagined that he would make a lot of stuff this winter vacation, but a two-day seminar, skiing and hiking etc. limited (thankfully) the desire and ability to give in to leather and fabric. Something was obviously done, including needlebinding at the airport and aircraft on the way to and from the seminar, but Espen also managed to come a bit further on his moccasin project.
As some will remember, Espen tried in January to make a pair of so-called «round shoes», home made moccasin-like shoes that were used in the countryside around Bergen in the old days. His first attempt was based on a few preserved shoes from Hordamuseet, a set of templates to cut parts, and experience from other historic shoe types he has made. Since the shoes were only thought of as an experiment, we used hide of low quality, quite unfit for the project. The result was okay, but not satisfactory. Espen was determined to make more pairs, but preferably after gaining some more knowledge.
Immediately after we posted the attempt on the blog, we received a message from Berit Vetlejord from Eksingedalen, who sent Espen images of a shoe from her farm, and told about the traditions at her homestead. In Eksingedalen and the neighboring valley Modalen rundsko were worn regularlys into the early 1900s, probably the last places they were in use. In the late 1970s, a film was made with the last men able to make such footwear. Berit Vetlejord could tell that Modalen municipality has a copy of this film, and Espen immediately contacted the cultural office, and was able to borrow this. It documents the shoemaking step by step, and goes fairly closely into the process. We do not know if anyone has taken up the craft in Modalen or Eksingedalen, but we hope so. It’s always better with living traditions, transmitted directly from tradition bearers to new generations, rather than cheating after seeing a film. In any case, Espen got better equipped to make more authentic rundsko.
As expected, the old men in the film used lasts when they shaped the shoes. While these last were made of birch wood, so that the skin could be hammered into shape, Espen had to be a little more careful with his last made of polystyrene. Of course he could have made wooden lasts first, but it takes much time, and he was eager to get started. To make them a little more sturdy, they were covered with a couple of layers with tape. The hammering had to be done without the last, by holding a round stone against the inside as an anvil. Espen´s lasts are right and left feet, unlike the original, where both shoes were made over the same last, which made them equal on both sides. However this is barely visible on the finished shoes, and the difference will probably disappear if the shoes are used on the opposite feet.
This time the result was much better, and quite similar to the original shoes. A few unresolved details, like the outside stitches in the heel, and the attachment of the reinforcement over the instep, suddenly became more understandable. The only thing that remains now is to dye the shoes. The film does not say how they did this in Modalen, but we will dip them in iron oxide, as one used to color leather black in the old days. We will give a follow up on this.
The project is a fun experiment for Espen, but it will also be useful for his work. The shoes will be used at Hordamuseet for living history in the high season. The Bergen City Museum wants to obtain good outfits for all historical periods conveyed, and the focus at Hordamuseet this year is on making more authentic 1800s costumes.
Fortidsfamilien - reiser i tid / The Past Time Family - Timetravellers 
Marvelous website, thank You !!
Hei Espen, dette var veldig spennende. Satt og så på den filmen fra Modalen, som nå finnes på youtube. Håpet på at noen hadde tatt tradisjonen videre, og da jeg googlet fant jeg deg. Hvor gammel tror du denne skotradisjonen egentlig kan være? Mokkasinformen regnes vel som en veldig tidlig sko?
Hilsen Torunn
Slike hjemmelagde rundsko er beslektet med forhistoriske hudsko. De har eksistert lenge før, og ved siden av de skomakerproduserte skoene (som kom i vikingtiden), og like inn i forrige århundre. Selvsagt har de blitt modernisert litt, men prinsippet er det samme.