Espen har etter hvert fått seg drakter fra flere ulike historiske perioder, men drakten fra yngre romertid er stadig hans favoritt, akkurat som perioden også er hans favoritepoke. På hans arbeidsplass Hordamuseet, fins det tufter etter et langskipsnaust fra yngre romertid, en tydelig maktmanifestasjon, og da passer det at han fremstår som en høvding når han skal møte publikum for å fortelle om denne tiden. I alle fall er det en grei unnskyldning til å kle seg staselig og henge på seg mengder med bling. Man blir selvsagt aldri ferdig med et slikt prosjekt. Noen deler erstattes på grunn av slitasje, andre fordi man streber etter å gjøre utstyret enda bedre, og iblant gir man etter for rein forfengelighet.
Etter hvert har Espen fått seg staselig tilbehør, som gullarmring, sporer på støvlene og blårutet praktkappe med sølvfibula, og da ble det liksom litt pinglete med bare bronsebeslag på beltet. For halvannet år siden kjøpte han en flott beltespenne i sølv og gull med tilhørende reimende i sølv fra Markus Neidhardt Replikate und Schmuckdesign. Belteblinget har blitt liggende, først i påvente av en ledig stund, deretter gjemt og nesten glemt i en boks i en hylle i et kott… Denne helgen fikk han endelig ånden over seg, og skar beltereimer til diverse belter, deriblant til romertidsbeslagene.
Originalen til spennen stammer fra det fantastiske krigsbytteofferet fra Thorsberg i Schleswig-Holstein, og er fra av 200-tallet e.Kr. (spennen dateres feilaktig en del steder, bl.a. av replikaprodusenten). Spennen er av sølv, med pånaglet gullblikk, deriblant ett formet som et rovfuglhode, som sitter på tornen. Dette stiliserte rovfuglhodet går igjen på en mengde praktgjenstander fra samme tid, bl.a. de såkalte «ormhoderingene» (som altså egentlig har fuglehoder), sverdbeslag mm. Spennens reimkappe er naglet fast til beltet med hvelvede sølvnagler, typisk for tidens smak. Stilen er germansk, ikke romersk, og spennen er så praktfull at den må ha tilhørt en hærfører eller en av hans nærmeste offiserer.
Reimenden var en vanlig variant både på germansk og romersk område på 200-tallet e.Kr. Den er nokså enkel og spinkel, men så er det jo også ubehagelig å løpe rundt med tunge reimender dinglende mellom beina. Det er ikke utenkelig at det har hengt noe i hullet, kanskje en liten amulett eller et trofé? Beltet skulle også hatt et par opphengsbeslag med ringer, til å bære beltetaske, fyrtøy, kniv og andre ting man måtte ha med seg. Dette får komme etter hvert, når Espen klarer å finne noen som lager slike, eller så får han eventuelt får prøve å lage selv. Siste skritt i denne omgangen var å farge beltet rødt, for da setter ikke fiendens blod så stygge flekker.
Over the years, Espen has gradually aquired costumes from various historical periods, but the suit from the Late Roman Iron Age is still his favorite. At his workplace Hordamuseet, there are remains of a longship boathouse from the Late Roman Period, a clear manifestation of power. Hence it fits well that he looks like a chieftain when he tells his audience about the local Iron Age. In any case, it’s a decent excuse to dress up stately and hang on a large amount of bling. A costume project can hardly ever be regarded as finished. Some parts are replaced due to wear and tear, others because one strives for perfection, and sometimes one just gives in to pure vanity.
As Espen got increasingly more stately accessories, as a golden armring, spurs on his boots and a stately blue mantel with a silver fibula, it looked a little puny with only bronze fittings on the belt. One and a half years ago he bought a nice belt buckle in silver and gold with an associated strap end in silver from Markus Neidhardt Replikate und Schmuckdesign. The belt pieces were stored, first in anticipation of a spare moment, then stored away and almost forgotten, in a box on a shelf in a closet … This weekend he finally got in the right mood, and cut belt straps for various belts, including this one.
The original of the buckle comes from the fabulous booty sacrifice at Thorsberg in Schleswig-Holstein, from the 3rd Century AD (sometimes the buckle is dated erroneous, as is the case on the manufacturer´s page). The buckle is made of silver, with pieces of gold foil, the one on the thorn shaped as the head of a bird of prey. This stylized bird head can be found on several magnificent objects from the same time, such as the so-called serpent-head rings (which is in reality have bird heads), sword fittings etc. The buckle plate is riveted to the belt with vaulted silver rivets.
The belt end is a type typical of both Germanic and Roman sites of the 3rd Century AD. It is fairly simple and light, probably because it is uncomfortable to run around with heavy strap ends dangling between the legs. It is not inconceivable that something was attached to the hole, for instance a small amulet or a trophy, but that is pure speculation. The belt should also have had a couple of mounts with rings, to carry pouch, fire steel, knife and other things dangling from the belt. It will be completed when Espen manage to find someone who makes such mounts, or eventually he will have to try to make them himself. The final step in this round was to color the belt red, so that the blood staines from the enemy do not show so well.
Fortidsfamilien - reiser i tid / The Past Time Family - Timetravellers 