Denne helgen har vært en god og variert håndverkshelg med flere baller i luften. Her er litt om ett av prosjektene: Like før helgen ble Lena spurt om vi kunne skaffe et par gode sjøvotter til en ustilling. Stavangerfirmaet Ullform, som driver med filting og toving, skal få status som economuseum, og som en del av konseptet skal det lages en utstilling. Fordi vottene skal stilles ut som eksempler på levende kulturarv med historsk dybde, er det ikke bare viktig at de er ekstra fine, men at de også har en rekke andre kvaliteter. De er nålebundet, både fordi strikkingen har en relativt kort historie i Norge og fordi vi… eh… foretrekker nålebinding fremfor strikking. Garnet var så tynt at Espen valgte å bruke Brodéns sting, slik at vottene likevel skulle bli tette og fine. Den lange, brede mansjetten kjennetegner eldre votter helt tilbake til middelalderen. Det naturlig brune villsaugarnet, som formelig stritter av dekkhår, noe som gir en god slitestyrke og – enda viktigere i denne sammenhengen – en realistisk overflate for eldre arbeidsvotter. Dessuten er vottene selvsagt godt tovet, som er selve hovedpoenget med å ha dem i utstillingen. De ble laget ganske romslige, og deretter tovet kraftig, slik at de fikk en normal herrestørrelse.
This weekend has been good and varied when it comes to handicraft projects. Here’s a bit about one of them: Just before the weekend Lena was asked if we could provide a couple of good sea mittens for an exhibition. The company Ullform in Stavanger, which operates with felting, is about to gain status as an economuseum, and a craft exhibition is part of the concept. Because the mittens are included as an example of living heritage with historical depth, it is not only important that they look extra nice, but they also need to have many other qualities. They are made in needlebinding (nålbinding), partly because knitting has a relatively short history in Norway and partly because we … eh … prefer needlebinding for knitting. The yarn was so thin that Espen chose to use Brodén´s stich, so that the mittens became tight and fine. The long, wide cuffs characterizes older mittens, a feature that dates back to Medieval Times. The natural brown yarn from the socalled «wild sheep» (the old Norwegian sheep breed), which literally bristled with guard hairs, gives a good durability and – more importantly in this context – a realistic surface for older work mittens. Last, but not least, the mittens are well felted, which is the main reason of having them in the exhibition. They were made quite spacious, and then felted strongly to a normal men´s size.