Selv om Fortidsfamiliens prosjekter vanligvis blir utført i fritiden, er de ofte knyttet til Espens jobb i Bymuseet i Bergen på en eller annen måte. Her er noe som ble utført i arbeidstiden – Espens arbeidstid vel å merke. Lena var også med. Skoleklasser fra Stend videregående skole bruker Hordamuseet ganske mye, og de ønsker gjerne undervisning som er litt på siden av de faste oppleggene til museet, i dette tilfelle plantefarging.

Man kan ikke ta for seg hele prosessen i løpet av et par skoletimer. Vi beiset med alun hjemme på kjøkkenet kvelden i forveien. Det tar alltid mye lenger tid enn man tror å varme digre kjeler gradvis opp til 90 grader, selv om det forsåvidt ikke er noen stor jobb å vente og vente og vente…

Valget av fargestoffer var begrenset av hva vi hadde for hånden og hva vi hadde tid til. På loftet i Snikkarbua hadde vi et par dunker med fargebad fra trollhegg, og en sekk med tørket bjørkeløv. For å få flere fargenyanser fant vi også frem noe jernvitriol. Vi har store mengder garn liggende, og fant frem åtte hesper i forskjellige tykkelser og kvaliteter. Dessuten hadde Lena bestemt seg for å farge den hvite vikingkappen sin fordi den etter hvert var blitt ganske flekkete etter mange års bruk. 

Innen klassen kom hadde vi kokt bjørkeløvet i en time for å få ut fargestoffet (alternativt kunne det lagt i bløt over natten)  og kjølt det ned igjen til under 40 grader, og varmet opp det andre fargebadet opp til en tilsvarende temperatur, slik at vi kunne ha garnet og stoffet rett oppi.

Elevene byttet på å røre i fargebad, stoff og hesper, og praten gikk om farging, prosessen og ellers om løst og fast. Etter en times tid med jevn temperatur var begge grytene ferdige, men siden vi ønsket å prøve oss med nok en fargenyanse lot vi noen være igjen i bjørkebadet og tilsatte jernvitriol. Her fikk vi endring i farge fra gult til grønnskjær ganske raskt. Vi skylte hesper og kappe i gradvis kjøligere vann for å få ut overskuddsfarge og brukte eddik i for få fargestoffet til å binde seg. Til slutt ble stoff og hesper hent til tørk. Elevene fikk laget seg et kort med fargeprøver av ulikt farget garn som vi hadde med, og fikk dessuten med seg et par hesper for å kunne montere dem på kortene sine.

Selv om Espen hadde en del historikk og annen teori på hjertet og tungen, ble det selvsagt en del venting, men vi håper og tror at elevene hadde det trivelig, det hadde ihvertfall vi!

Fargebadet av bjørk
Samme garnkvalitet i bjørkebad, den grønne er tilsatt jernvitriol
Noen av hespene ble godt tovet
Elevene rører i trollheggfargebadet. Det er viktig å ikke løfte for mye ut av vannet, og heller ikke røre for mye, men samtidig holde bevegelse
Vips – så var Lena sin hvite vikingkappe blitt ny!
Espen har alt påbegynt et par votter med det nyfarget garn

Although the Past time family ‘s projects are typically made in our spare time, they are often associated with Espens job in the Bergen City Museum in any way. Here is something that was done during working hours – Espen’s working that is. Lena was also included. School classes from high school are using Hordamuseet pretty much, and they usually want teaching that is slightly on the side of the fixed schemes to the museum, in this case plant dyeing. One can not deal with the whole process in just a few lessons. We stained with alum at home in the kitchen the night before. It always takes much longer than you think to warm giant boilers gradually up to 90 degrees, although it’s no big job to wait and wait and wait …

The choice of dyes was limited by what we had on hand and what we had time for. In the attic of Snikkarbua we had a couple of cans of dye from bark, and a sack of dried birch leaves. To get more colour shades, we also found some iron vitriol. We have large quantities of yarn lying about, and found eight skeins in different thicknesses and qualities. Moreover Lena had decided to colour her white viking cloak because it had gradually become quite stained by years of use.

Within the pupils arrived we had boiled birch leaves in an hour to get out the dye (alternatively it could soaked overnight) and cooled it down to below 40 degrees and warmed up the second colour bath up to a similar temperature, so that we could put yarn and fabric right into it.

The pupils took turns to stir the dye, fabric and skeins, and the conversation went on about dyeing process and about this and that. After an hour of steady temperature both pots were finished, but since we wanted to try with more colour shades we left some yarn in the birch dye and added iron vitriol. Here we got a change in colour from yellow to greenish pretty quickly. We washed the skeins and cape in gradually cooler water to get out the excess dye and used vinegare to lock the colour in the fabric. Finally, the fabric and skeins hang to dry. The pupils also got to make sample cards with different coloured yarn that we had, and they also got a few skeins of our newly coloured yarn to mount on their cards.

Although Espen had some more history and more theory on the heart and tongue, it was obviously a long process, but we hope and believe that the pupils had a pleasant time – at least we did!