Dagen i dag skal visstnok være den varmeste denne sommeren. Snart er likevel høsten i anmarsj, og da trenger man gode og varme klær. Dette gjelder også den historiske garderoben. Man kan ikke svinse rundt i linklær og tynt ullklede når temperaturen synker, og det er fare for både regn og sur vind. I fjor fikk både Lena og Espen kapper til middelalderdraktene vi bruker på Bergenhusdagene. Nå var det Olines tur til å få middelaldersk yttertøy til høstens store begivenhet. Vi hadde liggende et tykt, grått ullstoff i passende lengde og bredde til å lage en fotsid halvsirkelkappe. I forgårds kveld gikk vi i gang med å måle og klippe til. Det er ikke stor kunst å skjære til en kappe som dette. Man trenger bare et målebånd, en taustump, et kritt og en god saks. Så slår man en stor halvsirkel til nedkanten og en liten til halsåpningen (tauet bruker man som passer), og klipper i vei. Det er ikke så mye sømarbeid på plagg som er laget i ett stykke, men det ble noen meter med kastesting langs kantene. En øvelse for tålmodigheten, særlig fordi sømmen ikke skal synes på utsiden. Prikksøm innenfor kantene er ikke en absolutt nødvendighet, men tar seg godt ut, og tjener som forsterkning. Oline ønsker seg en rad med tinnknapper nedover brystet som lukking. Vi gikk for hemper fremfor knapphull, ikke fordi det er enklere og raskere (men det er det også), men fordi vi ikke ønsket at kappen skulle overlappe over brystet. Hempene er en sammenhengende slindret lisse i samme grå ulltråd som sømmene er gjort i. Tinnknappene kjøpte vi på Voergård Middelalderdage, som vi gjestet på Danmarksferien. De er stukket gjennom stoffet ved hjelp av en pren, og festet med en langsgående skinnsnor på baksiden.
Today is supposed to be the hottest this summer. Soon, however, fall is coming, and then we are in need of good and warm clothes. This also goes for our historical wardrobe. One can not walk around in flax and thin wool fabric when the temperature drops and there is risk of both rain and bitter wind. Last year, both Lena and Espen got cloaks for the Medieval costumes we use at the Bergenshus Days. Now it was Oline´s turn to get Medieval outerwear for the autumn’s big event. We had a thick, gray wool fabric of appropriate length and width to create a floor-length semicircle mantle. Two evenings ago we measured and cut. It’s no big deal to cut a mantle like this. You just need a measuring tape, one piece of rope, a chalk and a good pair of scissors. Then draw a large semi-circle for the bottom edge and a little for the neckline (the rope length is the radius of the mantle), and then cut. There is not much stitching on a garment made in one piece, but there were a few meters of stitches along the edges. An exercise of patience, especially because the seam is not supposed to be visible on the outside. A seam along the edges is not an absolute necessity, but looks good, and serves as reinforcement. Oline wanted a row of pewter buttons down the chest for closure. We went for loops instead of buttonholes, not because it is easier and faster (but that is also true), but because we did not want an overlap at the chest. The loops are made of a continuous braided lace in the same gray woolen thread that the stitches are made in. The Pewter buttons we acquired at Voergård Medieval Days, which we visited while we were in Denmark on vacation. We pierced the the fabric by means of an awl, and fixed all the buttons longitudinal at the rear with a leather cord.
Fortidsfamilien - reiser i tid / The Past Time Family - Timetravellers 
Nydelig kappe! Gleder meg til Bergenhusdagene, det var veldig hyggelig i fjor 🙂
La oss bare håpe det blir så pent vær at kappen blir overflødig 🙂