Espen har rundet av påsken med å lage ferdig sin nye middelalderkjortel. Man kan selvsagt spørre seg selv om Espen ikke har nok middelalderkjortler fra før. Jo, han har en del, men ingen fra overgangen mellom vikingtid og middelalder. Det er nemlig selve poenget her. Dem som er spesielt interessert i vikingtiden, vet selvsagt at det ikke fins mange godt bevarte klesplagg fra dette tidsrommet her i Skandinavia. Imidlertid kanskje en overraskelse for folk flest, siden fullt påkledde vikinger i mange varianter opptrer både på film og i tv-serier, i bøker, på museer og innenfor historiske miljøer som gjenskaper og lar seg inspirere av vikingtiden.

Når man skal lage troverdige vikingklær må man tolke ut fra fragmentene man har, studere det sparsomme samtidige billedmaterialet, og se både bakover og fremover i tid, til eldre deler av jernalderen og middelalderen. Man må dessuten ta inn over seg at vikingtiden varte i omkring 250 år, og at klesdraktene ganske sikkert endret seg en hel del i løpet av dette tidsrommet, bl.a. gjennom påvirkning fra folk vikingene kom i kontakt med på sine ferder.

Når Espen skulle lage seg en ny kjortel til vikingmarkeder måtte han gjøre noen valg. Hva skulle han faktisk bruke kjortelen til? Hvem skulle han forestille? Hvilken del av vikingtiden skulle han satse på? Den gamle kjortelen var enkel i snittet, uten kiler i armer og sider, inspirert av snittet på enkle kjortler av eldre årgang, og med tilbehør fra tidlig vikingtid. Den var dessuten skarp krapprød med brikkevevde bånd ved ermene. Og nå har den dessuten blitt så trang og kort at den snarere kan kalles en skjorte enn en kjortel…

Denne gangen ønsket han å lage noe som passet til en vanlig mann, en håndverker. Når Espen deltar på vikingtids- og middelaldermarkeder er han som regel skomaker, ikke kriger eller adelsmann. Da kan man ikke gå med noe som er for fancy og fargerikt. Espen selger gjerne både vikingtids- og middelaldersaker på Bjørgvin Marknad, som omfatter begge perioder, og da er det jo kanskje greit å legge seg midt i mellom et sted?

Valget stod da mellom tre kjortler: Skjoldeham, fra slutten av vikingtiden, eller Moselund eller Kragelund fra like etter. Alle disse har et snitt som er «typisk middelaldersk». Før man fikk presise C14-dateringer ble det derfor antatt at de var mye yngre. Nå viser det seg altså at man i Norden på 1000-tallet gikk med kjortler som ligner dem man brukte lenger sør i Europa, og som man bl.a. kan se på Bayeux-teppet. Valget falt på Moselund-kortelen, som hadde det mest avanserte snittet, bl.a. med innsvingte armhuler for bedre passform. Stoffet han brukte var grovt og naturlig grått, med synlig vevstruktur. Kjortelen er helt uten bånd og annen pynt, slik en arbeidskar ville hatt det. Alle kan ikke være høvdinger og rike handelsmenn med knalle farger, intrikate bånd og broderier. Alt er selvfølgelig håndsydd, og alle sømrom er lagt ned på innsiden. Det gikk med sånn ca en hel påske…

Det er én åpenbar ting som mangler, og det er et tidsriktig belte med spenne fra 1000-1100-tallet, gjerne dekorert i Ringerike- eller Urnesstil, dyrestilene som var i bruk i Norden på 1000-tallet. Gjerne også en del andre saker og ting…

Kilen midt bak
Frontkilen, med moderne belte siden de andre befinner seg på jobb.1000-tallsbelte står på ønskelisten
Skuldersøm og og toppen av sidekilen
Flott, men beskjeden ny kjortel!
Den nye moselundkjortelen er ferdig! Med dette grove stoffet er det mulig det trengs en linkjortel under

Espen has finished his Easter project, a tunic from the transition from the Viking Age to Medieval times. The tunic is based on the Moselund find in Denmark, dated to the mid 11th-mid 12ft Century. It is made of coarse twill, natural grey, and without any decorative elements. Well suited for Espen´s role as shoemaker on Viking and Medieval Markets. All the seams are stitched by hand. Now, it only needs a belt with a buckle in Ringerike or Urnes style, the Scandinavian animal styles of the 11th and 12th Centuries (the belt on the pictures is a modern one).