Etter hundrevis av små sting, er silkebroderiene på runeskoene endelig i havn. Fingrene er rimelig såre og sprukne, men Espen er ganske fornøyd med resultatet. Skotuppene, som ikke kunne vrenges, er også sydd fast. Dessuten har Lena slindret to lisser i silketråder av samme typer og farger som ble brukt til broderiene.
Dette er ikke sko til eget bruk, men et oppdrag fra kolleger i Bymuseet i Bergen. 19. oktober åpner Bryggens Museum en utstilling om sko. Der skal Espens sko stilles ut sammen med originalen, en sko funnet på Bryggen i Bergen, fra slutten av 1100-tallet. Fordi originalen ikke har bevart noen rester av tråden, har Espen valgt fargene selv. Både rød og gul later til å ha vært vanlige farger på sko med silkebroderier. Det er viktig at publikum får et inntrykk av hvordan skoene kan ha tatt seg ut dengang den stolte eier tok dem på seg første gang. Vi får tro at de var en gave fra en beundrer eller en forlovelses- eller bryllupsgave.


Til tross for at det er benyttet runer, er teksten på latin. Kun ene skoen, og dermed bare halve teksten, er bevart. Den lyder «mulil amor vincit omnia et». Frasen er hentet fra den romerske forfatteren Vergil (70 f.Kr.-19 f.Kr.): «amor vincit omnia, et nos cedamus amori» – «Kjærlighet overvinner alt, la også oss overgi oss til kjærlighet». Da har man også langt på vei teksten på den andre skoen. Ordet «mulil» hører imidlertid ikke med til Vergils tekst, men har kanskje en magisk eller forsterkende betydning? Vi tar gjerne imot synspunkter fra latinkyndige på hva ordet betyr, og hvorfor det er plassert der. Tidligere har man antatt at det stod «imulil», men den antatte i´en er snarere øverste delen av rammen rundt snørehullene. Espen har studert originalskoene i magasinet, og har tilføyd et par runer rundt åpningen på skoen, og avvist den første nedetter foten som dekor. Teksten blir uansett den samme, men mer fullstendig. På tidligere versjoner har man manglet «n» i «vincit», mens Espens løsning gir et fullstendig ord.
Runologen James Knirk har laget et forslag til fortsettelsen av teksten, og han har til og med tegnet den venstre skoen med runene som kan ha vært brukt. For å forlenge teksten, slik at all plassen blir utnyttet, har han tilføyd «amen», men utelukker heller ikke at det ekstra ordet i starten på teksten på den høyre skoen kan ha vært gjentatt også som avslutning.