Prosjekt linåker

Lena og en venninne, Karianne som bor på Hordamuseet, har startet et spennende fellesprosjekt – vi dyrker lin, spinnelin – eller skal forsøke å få det til. Vi har fått lov til å spa opp en liten åkerlapp nedenfor klyngetunet på museet. Ingen av oss er rutinerte åkerbrukere, men Lena har meldt seg inn i Norges Linforening, og vi bruker sidene deres aktivt for å finne ut av hvordan vi skal gå frem. Vi har også fått kjøpt frø som skal gi spinnelin, lin med lange stilker og lange fibre.

Vi gikk løs på gress og torv, og spadde og vendte jorden, fjernet de største steinene og en del av gress og røtter, men vi lot i hovedsak torv og gress ligge vendt ned i jorden, slik at de skulle tørke og visne. En ukes tid etterpå, sånn i midten av mai, da det var begynt å bli litt varmt i været, ble det tid for å så. Det viste seg vanskelig for oss to å være på plass begge til samme tid, så vi har gått litt til og fra, og gjort litt hver med åkeren.

Karianne hadde et tidligere linprosjekt som ved et uhell eller en misforståelse ble klippet ned av en gressklipper. Vi så derfor verdien av å lage et lite gjerde rundt åkerlappen for å markere at her vokser det noe vi vil ta vare på. Espen og Karianne hadde dessuten en fin og varm dag besøk på museet av en skoleklasse som skulle gjøre litt arbeid som i «gamle dager». Det var jo kjempeflott å kunne starte med å flette et lite gjerde som kom til nytte på ordentlig. Vi flettet gjerde ferdig  seinere og fant en fin dag å så på.

Siden Karianne måtte på jobb fikk Lena hjelp av Sigvald som stilte villig opp. Åkeren som var spadd opp ble tilberedt med jernrive for å få jevn overflate, og deretter ble frøene spredd for hånd. Frøene skal sås tett i tett og ikke dypt, kun 4-5 cm. Etter vi hadde sådd så mye som vi håper var tilstrekkelig både mengde og tetthet dro vi over med jernriven igjen for å få frøene et stykke ned i jorden. Etter såingen skulle det stampes og tråkkes litt sammen. Hele såprosessen ble avsluttet med å vanne rikelig. Vi krysset fingrene for at vi hadde gjort noe riktig slik at vi kan få en liten avling.

En ukes tid etterpå tok vi turen opp på museet igjen for å se etter åkeren. Gleden var stor da vi kunne registrere at åkeren alt var dekket av små spirer. Åkeren ble behørig vannet og så tok vi bort litt av ugress som hadde kommet opp. Da Bjørgvin Marknad startet var åkren litt over to uker gammel og dekket av et lite (om enn litt ujevnt) teppe av lin. Det spirer og gror og vokser, og vi følger spent med videre, ta en tur for å vanne litt i varmen og plukke litt av ugresset, så krysser vi fingrene for at det skal fortsette å vokse like fint gjennom hele sommeren og frem til slutten av august, og det blir tid for høsting.

Vi kommer til å avgi litt rapport underveis før vi forhåpentligvis kan høste, røyte og tørke linen og kanskje til slutt klare å få til litt lin som Espen kan spinne til tråd. Vi regner med at det ikke blir store avlingen av den lille prøveåkeren, og at det er store muligheter for feiltrinn underveis, men det skal bli spennende og kjekt å prøve å få gå gjennom hele prosessen fra frø til tråd.

Reklamer

~ av Lena & Espen den juni 13, 2012.

2 kommentar to “Prosjekt linåker”

  1. […] har også tidligere skrevet om Prosjekt linåker og Det vokser og trives i […]

  2. […] Prosjekt linåker […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggere like this: