Skinndrakt til steinalder- og bronsealderdagen

Høysesongen er i gang på Hordamuseet, og søndag 29. april er det duket for den årlige steinalder- og bronsealderdagen. Forberedelsene er så smått i gang, og godt er det, for i løpet av et par uker skal drakter og utstyr etterses og repareres. Det skal selvsagt også lages noen nye saker og ting, og noen av dem finner sikkert veien til bloggen her.

De siste dagene har Espen arbeidet med en ny skinntrøye. Det er ikke lett å lage en autentisk steinaldertrøye, fordi det ennå ikke er funnet noen fullstendig overdel til en steinalderdrakt. Ismannen Ötzi hadde riktig nok rester av et pelsplagg, men fillene som er tilbake er ikke tilstrekkelige til å si noe særlig om formen. Inntil et drømmefunn foreligger må man derfor komponere bekledning med utgangspunkt i etnografiske drakter, draktsnitt fra bronsealder og jernalder, de konkrete skinnene man har for hånden og sunn fornuft.

Espen har tidligere laget flere skinntrøyer, og har eksperimentert med ulike modeller. Man tar også litt lærdom av å bruke dem. Det var en målsetning å utnytte skinnene best mulig, ikke bare fordi det er logisk og vanlig i det etnografiske materialet, men også for å være økonomisk. Det er likevel en forutsetning at sparetrangen ikke fører til at trøyen blir for knapp. Da tenker vi ikke bare over magen og skuldrene, men også i lengden. En trøye bør absolutt ikke være for kort, ikke minst fordi verken buksene eller underbuksene var oppfunnet. Selv om man sikkert hadde lendekleder for å fylle gapet mellom hosene, er det likevel en fordel å dekke seg litt til foran og bak, både for ens egens og publikums del. Løsningen vi valgte her var å la halsen på skinnet henge ned foran baken og skrittet.

Trøyene har en tendens til å bli vide i halsen, fordi de skal kunne tres over hodet, men dette ville sikkert medført sykeopphold i steinalderteltet i hine hårde dager. Løsningen vår er en relativt trang halsåpning med splitt, samt en klaff foran, et trekk som bl.a. er vanlig både på gamle skinnhyrer, og som en også finner på Skjoldehamndrakten. Kantene er lagt overlappende, som en kjenner fra kvinnetrøyene fra bronsealderen (som ganske sikkert har forbilder i skinn), og sydd med en enkel rekke kastesting. Lettvint og sterkt. Tråden er riktig nok ikke sene, men vokset lintråd. Selvsagt ikke historisk korrekt, men det ligner, og man sparer seg selv for mye arbeid og griseri. Alle kanter er forsterket med overkast. Det er ikke nødvendig, men veldig stilig, og forlenger helt sikkert plaggenes levetid.

Det eneste som gjenstår nå er eventuell dekor. Spesielt halsklaffen skriker etter noen stilige ornamenter, muligens også noen tannperler og annet steinalderbling. Kanskje en knapp i rav eller bein for å lukke trøyen i halsen.

Steinaldertrøye

Påsydd halsklaff som dekker over en splitt

Reklamer

~ av Lena & Espen den april 14, 2012.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggere like this: