Inntil for en generasjon siden var det vanlig å forlenge skoenes levetid ved stadige reparasjoner. I dag er man, Fortidsfamilien inkludert, dessverre ikke så flinke til å få reparert sko som går i stykker. De få skomakerne og skoreparatørene som er tilbake er neppe overarbeidet. Dessuten er ofte moderne sko laget i materialer eller på måter som ikke tillater reparasjoner.

Når det gjelder vikingtids- og middelaldersko kan vi derimot ikke tillate oss bruk- og kastmentaliet. Både Fortidsfamilien og Bymuseet har flere sko som trenger større og mindre reparasjoner. Høsten og vinteren er en god tid for slikt arbeid, og Espen har tenkt å ta slikt innimellom de nye prosjektene.

Først ut er et par korte middelalderske kvinnestøvler. Espen har ikke laget disse selv. De ble bestilt til en kvinnedukke som sto i Hordamuseets fiskarbondeutstilling, som åpnet for 11 år siden, og ble tatt i bruk i skoleformidlingen da dukken ble pensjonert. Virkelig et par pene støvler, laget av en dyktig skomaker. Sålene var svært tynne, noe som selvsagt var vanlig i middelalderen, men de fikk ikke lang levetid i møte med moderne overflater som grus, pukkstein og asfalt. Overlæret er derimot langt fra utslitt, og tåler ennå lang bruk. Skoene har etter hvert fått en meget fin patinering. Velbrukte middelaldersko ser langt bedre ut enn helt nye. Skoene har ligget lagret i lengre tid, men endelig fikk Espen forbarmet seg over dem. Det var vel verdt å spandere noen timer på å såle dem opp igjen.