Det har vært en hektisk vår, sommer og høst, med mange jern i ilden. Vi kom i havn med de fleste store og små prosjektene våre. Bergenhusdagene var det siste av høstens store arrangementer i Bymuseet, og det er en stund til neste «deadline», så nå kan vi senke skuldrene litt. Dette betyr imidlertid ikke at Fortidsfamilien har tenkt å ligge på latsiden. Vi har flere prosjekter på gang, og til våren er det full fart igjen med arrangementer. Det er godt å ha tid på seg, og fint å ha noe å gjøre når høstmørket og etter hvert vinteren setter inn.
Høsten er selvsagt en tid for å lage votter, sokker og luer til vinteren. Produksjonen er allerede godt i gang. Nålebinding er bekvemt og lett å gripe til. Kanskje iblant litt for enkelt. Derfor er det også viktig å ha andre prosjekter på gang. Sokke- og vottehaugen vokser uansett…
Sko blir det f.eks. aldri for mange av. Flere av skoene, både våre egne og Bymuseets, er så utslitte at de må erstattes. Det er dessuten viktig å ha flere størrelser å velge i, siden det er mange føtter av ulike størrelser innom arrangementene i løpet av en sesong. Ungene vokser jo også hele tiden… Så må vi ha noen sko til markedsboden på Bjørgvin Marknad, Bergenhusdagene og eventuelle andre markeder vi deltar på. Sist, men ikke minst får man lyst til å prøve ut noe nytt en gang i blant.
Flere varianter av hudsko står på listen. Hudsko er sko som (hovedsaklig) er laget av ett stykke skinn, dvs. uten separat såle. Slike sko har vært vanlig fra steinalderen og frem til 1800-tallet. Det har selvsagt vært en viss utvikling fra de eldste til de yngste. Mange hudsko har vært laget av råhud, gjerne med hårene på, men Espen har til nå laget dem i garvet hud. Det er en målsetning å lage noen par i råhud, ikke minst for å teste hvordan de er å gå med. De blir nok stivere, men holder nok vannet vesentlig bedre ute. Rårand skal også testes ut. Espen skal forresten lage hudsko sko på Osterøy Museum søndag 2. oktober.

Flere middelaldersko skal det også bli, helst etter funn fra Bryggen. Definitivt noen med silkebroderier, som var vanlige blant de velstående (som det var mange av i Bergen) på 11-1200-tallet. Det er viktig å ha eksempler på slike sko til formidlingen og muligens også til utstillinger. Espen har prøvd ut prinsippet for broderiene, som riktignok er tidkrevende, men ikke spesielt vanskelig.
I det hele tatt vil middelalderen bli et satningsområde for oss. Til Bergenhusdagene fikk vi laget en del middelalderdrakter, men vi er langt fra målet når det gjelder middelalderplagg til familien. Oline trenger definitivt en ny kjole, og vi må lage flere kapper, hetter og andre ytterplagg. En del nye middelalderbelter, helst litt prangende, er også inkludert i høstens og vinterens gjøremål. Dertil kommer også en mannsdrakt fra overgangen mellom vikingtid og middelalder, en tid med flere fullstendig bevarte tekstiler fra både Danmark og Norge samt gode samtidige illustrasjoner.
Et nytt regnslag av saueskinn skal også produseres, ikke til oss selv, men på bestilling. Tungt og møysommelig arbeid på én gang, men det er kjekt med prosjekter som går over en del dager. Det er dessuten viktig å få flere slike plagg i omløp, siden de tross alt må ha vært et av de vanligste plaggene i eldre jernalder, kjent fra flere titalls funn.

Steinalder skal det bli mye av frem mot våren. Hordamuseet og Bjørgvin Handverkslag har virkelig tenkt å trå til på neste års Steinalder- og bronsealderdag, og Fortidsfamilien kommer selvsagt til å gå inn for prosjektet. Bl.a. blir det garving av skinn til hytte/telt og drakter i regi av handverkslaget. Vi har også kjøpt en del garvede skinn, som sikkert også vil komme godt med.
Underveis får vi sikkert også en mengde andre innfall, som etter hvert finner veien hit til bloggen…