Denne bildekrusellen krever javaskript.

Så har fortidsfamilien vært på sesongens siste tidsreise, det ble Bergnhusdagene. Det ble en heftig innspurt for å få ferdig klær og utstyr. Planen var å få lage kappe til både Lena og Oline, men en kan ikke rekke over alt. Espen ble ferdig med sin hatt som kompletterte hans fornemme antrekk. Den nye drakten ble benyttet på åpningsforestillingen for 750-årsjubileet for Håkonshallen, og den passet ypperlig i den sammenhengen. Vi fikk kommentarer på våre passende antrekk fra både fylkesordføreren og ordføreren da vi ble ønsket velkommen til festforestillingen (de hilste hver og en som kom inn i hallen velkommen). Vi rakk dessverre ikke å ta bilde av antrekket. Espen brukte samme drakten også ved en grillfest ved Vollmesterboligen på lørdagskvelden, heller ingen bilder da…

Espen spradet imidlertid rundt i sitt nye bueskytterantrekk med vattert jakke og hette, og hjelm, og sist, men definitivt ikke minst – lange skinnstøvler! Dette er et av ytterst få antrekk vi ikke har sydd selv.

Lena hadde fått modifisert sin hals på den røde middelalderkjolen, hun tilbrakte mesteparten av dagene i salgsboden til Bjørgvin Handverkslag. Vi stilte med diverse saker i skinn og nålebinding, i tillegg til brynjesmykker i sølv laget av Kenth. Stig hadde nålebundne plagg og skinnvesker, Henrik solge piler, konen til Stein hadde laget brikkevevde bånd.

Det var ikke mange boder på middelaldermarkedet, og det var nok ikke det helt store salget hos noen, men det viktigste var at det var et lite marked. Kanskje det blir mere til neste år, og publikum da har med seg kontanter og kjøpelyst?

Guttene gikk rundt i sine væpnerkjortler med våpenskjold med eikeblad. Vi hadde klippet til to små kapper som vi farget. Vi ikke rakk å lage knapper eller hemper i, kappene ble da holdt sammen med en enkel snor som Lena hadde laget på snorgaffel. Det var helst Sigvald som gikk med sin, Malvin er ikke så frostig av seg og ville heller bli litt våt enn å komme i nærkontakt med kløende kappe i halsen.

Oline ville ikke gå med kjolen sin fra tidligere. Den var opprinnelig laget som underkjole, tilpasset med legg til overkjole i fjor, og egentlig litt liten i år. Bymuseet hadde imidlertid skaffet en god del nye drakter i anledning 750-årsjubileet, og hadde en rød «prinsessekjole» med klokkeermer, gullbånd og snøring i ryggen som Oline falt for, og som hun fikk låne. Vi er normalt ikke så begeistret for maskinsydde bomullskjoler, men det viktigste er at den som skal bære drakten føler seg vel, og det gjorde hun. Hun kjøpte seg til og med en liten krone som de har for salg i Håkonshallen for å toppe antrekket. Så får vi heller sy ny middelalderkjole til henne til neste år – med klokkeermer!