Mat i folkevandringstiden

Mat må man ha, og den skulle selvsagt helst være mest mulig autentisk. Det er grenser for hvor realistisk en ukes opphold i jernalderen kan være. Vi trengte verken høste, sanke, jakte, slakte eller melke. Det var husfruen på Jernaldergården som kom med maten, og hun sørget godt for oss. Vi prøvde å holde oss til matvarer som fantes i jernalderen. Det gikk i kål, løk, neper, reddiker, hestebønner, linser, byggryn og andre kornprodukter, epler, bær og honning. Kjøtt sto nok sjeldnere på bordet for vanlige folk i den virkelige jernalderen, men vi spiste både svin, elg, storfe, lam og kylling.

Til frokost og kvelds spiste vi som regel grøt, oftest søtet med bær og honning. Iblant hadde vi også i en melke- eller fløteskvett. Middagen ble enten laget som stuing/sodd av grønnsaker og kjøtt, eller vi steikte kjøttet ved siden av, på steinheller. Lørdagskvelden var det skikkelig festmat med lammelår i kokegrop, som vi inntok i lag med husfruen og vertene på Jernaldergården.

Kokekarene var spannformede leirkar av relativt beskjeden størrelse, slik at vi måtte fordele maten på to eller flere leirkar. Flere små leirkar koker fortere enn ett stort. Siden varmen kommer fra siden må leirkarene snus og vendes på hele tiden for at maten ikke skal brenne fast i karveggen. De spannformede leirkarene har iblant hatt jernhank, som tyder på at de også kunne henge over varmen, men karene vi brukte hadde ikke dette.

Særlig grøten falt i smak hos familens yngste medlemmer. Honning og bær gjør underverker med vassgraut, og en melk- eller fløteskvett likeså. Vi brukte hovedsaklig havre, men spedde også på med kokte byggryn for variasjonens skyld.

Stuing med grønnskaker var ikke så populært, men det er det heller ikke hjemme… Når maten i tillegg er usaltet, eller kun får litt salt på toppen til slutt, er den også litt spesiell, men første dagen var stuingen virkelig god, og alle forlangte påfyll. Salt var neppe vanlig i jernalderkostholdet, i så fall bare som en luksusvare. I tillegg tåler ikke leirkarene salt og gjør det derfor naturlig å ikke bruke salt i maten.

Reklamer

~ av Lena & Espen den juli 18, 2011.

2 kommentar to “Mat i folkevandringstiden”

  1. Dear Lena and Espen, my son Bill Middleton who lives in Bergen with his sons Victor and Theodor were here is San Antonio, Texas visiting us- his family. He showed me your web site and I wanted you to know that I really enjoyed reading all about your adventure into the past. Thank you for sharing it with us!
    Esther Middleton

  2. So nice that you liked to read and watch about our projects. Victor and Theodor and the rest of the neighborhood are accustomed to our family walking around in prehistoric costumes and making preparations for new time travels.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggere like this: