Hele familien var spente da vi tidlig på morgenen kom til Jernaldergården, og vandret gjennom porten. Ungene sprang straks til landemerket som skulle blir ett av favorittstedene deres – den store steinblokken ovenfor tunet. «Førstemann på steinen» hørte vi stadig i løpet av uken.

Etter at vi hadde sett oss litt omkring på tunet, møtte vi Inger, husfruen på Jernaldergården, som tok hjertelig i mot oss. Det var litt av et styr å komme seg på plass. Bilen var proppfull av klær, utstyr og skinn som skulle inn i huset, og det ble noen turer. Etter innbæring skulle alt moderne bæres tilbake i bilen eller kamufleres og dekkes over.

Første dagen gikk mye av tiden rett og slett med til å møte pressen, som gav oss litt mer oppmerksomhet enn vi hadde regnet med. Vi fikk også hilst på vertene på anlegget, når de hadde tid innimellom turistgruppene. I tillegg var det en del andre besøkende på gården.

Etter stengetid fikk vi stedet mer for oss selv, og det var tid for utforsking av området. Vi måtte selvfølgelig sjekke ut den store steinen, og ta en tur opp på høyden for å få oversikt. På baksiden av åsen ligger det en stor stjerneformet grav som måtte tas nærmere i øyensyn. Dessuten måtte vi vise vår respekt for våre forgjengere på gården. Vi gikk opp området, så på hus og graver, kjente på stemningen og fant oss fort til rette. Høyblokkene i bakgrunnen ble vi fort vante med, til tross for den store kontrasten. En fin dag og en kjekk start på ukens eventyr.