Brød var en viktig del av kostholdet i jernalderlandsbyen, og ble servert til så og si alle måltider. Forrige ukes beboere hadde etterlatt noen brød til oss, slik at vi hadde til de første par dagene. Vi bakte to ganger i løpet av uken vi var i Lethra. Å bake brød var ikke akkurat gjort i en håndvending…

Deigen holdt til ca 10 brød.

Dessverre har vi ingen bilder av prosessen forut for steikingen. Det var ikke alltid tid til å dokumentere, og vi unngikk alltid kamera hvis det var publikum til stede. Vi arvet en surdeigskultur fra gruppen før oss, og deigen ble satt kvelden før bakingen. Det ble tilsatt tørkede tranebær for litt ekstra smak.

Det fyres med store mengder ved, deriblant hele stokker. Ilden må passes hele tiden.

Bakerovnen var romslig, laget av leire med steingulv. Vi tente opp like etter åpningstid. Det skulle fyres kraftig i et par-tre timer innen maten skulle inn i ovnen. Hele stokker ble stukket inn, og gradvis skjøvet innover etter hvert som de brant. Etter at ovnen var varm ble glørne og restene av veden raket ut. Dette var, for å si det mildt, en fryktelig varm opplevelse. For å skåne oss for heten smurte vi inn armer, bein og ansikt med leire. Leire måtte også til for å tette sprekkene omkring åpningen og avtrekket på ovnen, som begge ble lukket igjen da maten ble satt inn. Like ved ovnen var det en diger leirgrop, der man tok leire til både husvegger, matlaging og kermikk. Herlig for både små og store å vasse rundt og grave med fingrene etter klissete leire. Det ble selvsagt et bad i innsjøen etterpå.

Kyllingen og kjøttet plasseres innerst i ovnen, mens brødene, som skal ut først, legges inn sist. Heten fra ovnen og glohaugen (som nå ligger ved siden av åpningen) er intens, men leiren beskytter godt mot varmen.
Det var Søren og Espen som styrte med bakerovnen. Søren hadde erfaring fra i fjor, noe som kom godt med. Her tas kyllingene ut av ovnen.

Når man først svir av enorme mengder med brensel ønsker man å utnytte varmen og ovnens kapasitet fullt ut. Derfor steikte vi også middagen (aftensmaten) i samme slengen. Brødene tok omtrent tre kvarter, middagen noe lenger. Første gangen steikte vi lammelår og kyllinger, som vi la inn samtidig med brødene, og som fikk stå i halvannen time. Andre gangen steikte vi bare kyllinger, som vi la i først etter at brødene var tatt ut, og dermed på mindre varme, men over lengre tid, ca tre timer. Tidsangivelsene er så nøyaktige og pålitelige som man kan få dem uten klokke…

Herremåltid underveis. Kyllinger sto neppe på hverdagsmenyen i jernalderen.

Det kan jo se litt uhygienisk ut med maten, og ikke minst kyllingene, rett på gulvet i ovnen, men den enorme varmen tar knekken på eventuelle bakterier. Den andre gangen vi bakte hadde vi blader under brød og kyllinger, men litt aske er i grunnen å foretrekke fremfor fastbrente blader.  

Ferdig jernalderbrød. Tunge og grove, men velsmakende og overraskende luftige.
Tverrsnitt gjennom brødet, også kalt brødskiver.

Både brød, kyllinger og lam smakte forresten fortreffelig!