Mye av tiden som jernaldermennesker gikk med til matlaging. Heldigvis slapp vi unna jobben med å skaffe til veie råvarene… Koking foregikk med leirkar på ildstedet (jerngryter kom først i yngre jernalder, og bronsekjeler var sjeldne luksusgjenstander). Vi fikk oss et par små aha-opplevelser: Leirkarene plasseres ikke over ilden, men til sides for den. Når en koker i leirkar er det derfor sjelden at maten brenner i bunnen, men derimot vanlig at den svir seg fast i siden på karet. Det er derfor viktigst å røre langs kantene.

De fleste leirkrukkene vi brukte hadde ett øre i siden. Hankene var ikke til å løfte eller bære karene, men fungerte mer som håndtak mens de sto i ildstedet. Krukkene måtte stadig snus og vris for å fordele varmen. Keramikken er ikke særlig god å lede varme, og så lenge øret vender ut blir det ikke for varmt å ta i når krukken skal vris på. Man bør forresten ikke bære en gryte med innhold etter hanken.

Krukkene står i utkanten av bålet og det fyres med ved delvis oppetter kanten for få opp varmen
Koking på bålet inne i langhuset
Krukkene må stadig vris

Leirens dårlige varmeledende egenskaper virker også inn på hvor lang tid det tar å lage maten. Bare det å koke opp vann til egg f.eks. er svært tidkrevende. Vi forsøkte å koke egg til 20 personer i to halvstore krukker (ca 2-3 l ), noe som tok langt over en time. Det er litt vanskelig å tidfeste nøyaktig siden vi ikke hadde klokker i jernalderen.

Å koke egg var ikke gjort på 5 minutter

Råvarene vi hadde til rådighet var slikt som var tilgjengelig i eldre jernalder eller tilsvarende. Vi startet dagen med byggrøt, og varierte litt med å smaksette med honning, eple eller tranebær, gjerne med et lite dryss av knuste nøtter. Ellers ble det kokt både supper og stuinger. Mange av råvarene måtte legges i bløt over natten, og kokes i lang tid, slikt som kikerter og fullkornshvete, som kunne brukes både som tilbehør, i stuinger og i salater.

En av de andre beboerene i Lethra, Maiken, hadde flere tidligere opphold i landsbyen bak seg, og er i tillegg fantastisk flink å lage mat. Med hennes erfaring og kunnskap om råvarene, mulighetene og sammensetninger fikk vi mange flotte matopplevelser denne uken i jernalderen. Vi hadde også tilgang på fløte og sopp, og dessuten urtehage og urter som vokste på området, så det ble mange gode stuinger.

Her er det mange prosjekt på en gang, eplegrøt i tre krukker, stuing i en og fullkorn i en. Det ble et festmåltid.

Siden matlagingen var såpass tidkrevende ble det kun laget tre hovedmåltid i løpet av dagen. Innimellom ble det en del småspising av epler, kjeks og nøtter.

I tillegg ble det bakt brød og kjeks, laget ost og smør, steikt kjøtt og fisk, men dette kommer vi tilbake til i andre poster.