En liten rapport fra sist ukes formidlertreff og Vinterviking på Tingvatn – en post som i grove trekk handler om ull, hår, skinn, snø, kulde og godt innpakkede vikinger, fra topp til tå.

A little report from last weeks archeology seminar and Winter Viking at Tingvatn – roughly a tale about wool, hair, leather, snow, cold and winter dressed Vikings, from top to toe.

English text at the bottom.

Gruppebilde med deltagerne på Vinterviking 2018. Bildet er tatt av fotograf Elida Åsland / Group photo from Winter Viking 2018. Photographer: Elida Åsland.
Gjengen fra Bergen. Bildet er tatt av fotograf Elida Åsland / The participants from Bergen. Photographer: Elida Åsland.

Forrige uke deltok vi voksne i Fortidsfamilien på to påfølgende seminarer på Tingvatn fornminnepark i Vest-Agder, først Forum for arkeologiformidling 22.-23.02 og deretter Vinterviking 23.-24.02. Det er langt å reise fra Bergen til Tingvatn, ca 7 1/2 timer hver vei, så derfor var det en stor fordel at vi kunne slå to fluer i én smekk. Vi var også spent på Tingvatn fornminnepark, som vi har hørt mye positivt om.

Forum for arkeologiformidling er en årlige samling for arkeologiformidlere, først og fremst fra museer og fylkeskommuner, men også freelansere og private næringsdrivende. På seminaret deler formidlerne sine erfaringer og forteller hvilke metoder, utstyr, tema osv. de anvender i formidlingen sin. Espen var med på å stifte dette forumet for mange år siden, og har vært med på de fleste samlingene. Det er alltid kjekt og nyttig å se og høre hva kolleger driver med. Espen holdt et innlegg om historiske sko til formidlingsbruk sammen med skomakerkollega Hans Gunnar Pedersen. Foredraget vektla betydningen av å bruke rette sko til rett anledning og korrekt historisk periode, samt fremhevet skoenes betydning for helheten til drakten, og understreket formidlingspotensialet som ligger i fottøyet.

Vinterviking ble holdt for andre gang i år. Vi kjenner flere som var med i fjor, som syntes det var en lærerik og annerledes vikingtidsopplevelse. Derfor var vi ikke vanskelig å be da vi fikk tilbud om å være med, for å holde foredrag og lede workshop om sko og fottøy til vinterbruk. Vinterviking består av både foredrag, demonstrasjoner, praktiske aktiviteter, workshops mm. Flere av deltagerne overnattet også ute, men det er vi glad vi hadde bestemt oss for å stå over, ikke minst fordi vi stort sett hostet hele(!) tiden, en ettervirkning etter influensaen. Det var også rikelig med god mat og godt selskap, både på formidlingsseminaret og Vinterviking. Vi har møtt mange venner og kolleger, og blitt kjent med flere nye. Det var også flere andre deltagere fra Bjørgvin Handverkslag og vikingmiljøet i Bergen. Sørlandet har snødd nesten helt ned de siste par ukene, så det var virkelig vinterlig på Tingvatn, med metervis med snø som bakteppe.

Espen driver ofte med formidling i historisk drakt i vintervær, og klarer seg som regel fint med ett lag ullklær med kappe utenpå, men vi laget oss begge ekstra klær for seminaret for sikkerhets skyld. Espen klippet opp og sydde om en gammel, tykk, grå kappe til en enkel, lang kjortel. Avskjær fra kappen, som Espen selvsagt har tatt vare på i årevis, ble til hette og et par med votter. Den nye kjortelen viste seg å være så varm at den nesten ikke ble brukt, men hetten og vottene kom godt med. Lena laget seg en god og varm underkjole av tynn, men tett ull, og en varm hette av saueskinn. Dessuten laget vi et par forskjellige typer luer, to par votter av saueskinn og haugevis med sokker og fotkluter. Espen laget også nye sko til oss begge for anledningen, romslige, 3-4 nummer for store, med plass til mye fyll. Vi hadde dessuten hudsko med pels til å trekke utenpå, og selvsagt brodder til å feste under skoene. Her viste det seg at vi hadde tatt litt hardt i, for full pakke var i varmeste laget for beina, men så var det heller ikke så kaldt i været som vi hadde ventet. Store sko var i alle fall en fordel i dyp snø, fordi de ikke synker så dypt, og broddene gav svært godt feste på snø.

Vår oppgave var først og fremst å ta for oss fottøy som kan ha blitt brukt under vinterlige forhold i vikingtiden. Vi la bl.a. frem alternativer til nålebundne sokker, som fotkluter og stoffsokker, noe vi fikk godt gehør for, og flere av deltagerne sydde seg sokker og kluter. Kanskje skal dette i fremtiden vil vise seg å ha ha vært et vendepunkt, der vi klarte å legge litt begrensninger på den litt for omfattende nålebindingen i vikingtidsreenactment? Dessuten trakk vi frem varmt skofyll av ymse slag, med hovedvekt på krøllhårssåler. Vi vet ikke om man laget såler på dette viset i vikingtiden, men det er i alle fall funnet rester av dyrehår som fyll i sko langt tilbake i jernalderen. Vi hadde med oss en mengde ferdig behandlede krøllhår, slik at deltagerne kunne lage såler selv, uten at det ble for tidkrevende og grisete, og slik at man fikk testet ut sålene umiddelbart. Espen holdt dessuten et foredrag om vinterfottøy, assistert av Lena, som i alle fall kunne vise frem ting, selv om stemmen var nesten helt borte.

Tusen takk til Tingvatn fornminnepark og Vestagdermuseet, og ikke minst til Katja Regevik og resten av vertskapet, for noen flotte dager!

Ta gjerne en titt på bildene til Elida Åsland, som var offisiell fotograf under Vinterviking.

 

Last week, the adults in the Past Family attended two consecutive seminars at Tingvatn Visitor Center in West Agder, first the Forum for Archaeological Communication 22th-23rd of February and then Winter Viking 23rd-24th of February. It is a long way to drive from Bergen to Tingvatn, about 7 1/2 hours each way, so it was a great advantage that we could hit two bird with one stone. We were also excited to visit Tingvatn Visitor Center, which we have heard a lot about.

The Archaeological Communication Forum is an annual meeting, not only for archaeologists, but also for museum workers, freelancers and private entrepreneurs who work with communication and education. At the seminar, the participants share their experiences and explain what methods, equipment, themes, etc. they use. Espen took part in starting this forum many years ago and has participated on most of the gatherings. It is always nice and useful to see and hear what colleagues are doing. Espen talked about todays use of historical shoes, together with his shoemaker colleague Hans Gunnar Pedersen. The lecture emphasized the importance of using proper shoes for the right occasion and the correct historical period, as well as stressing the importance of the shoes for the whole of the historical outfit, and also emphasizing the communication potential in the footwear.

Winter Viking was held for the second time this year. People who participated last year, said it was a different and fun Viking experience that they had learned a lot from. Therefore, we were not hard to ask when we were offered to participate, give a lecture and lead the workshop on shoes and footwear for winter use. Winter Viking consists of lectures, demonstrations, practical activities, workshops, etc. Several of the participants also slept outside, but we luckily decided to sleep indoor, not least because we mostly coughed the whole(!) time, a post-influenza aftermath. There was also plenty of good food and good company, both at the previous seminar and at Winterviking. We have met many friends and colleagues and became familiar with several new ones. There were also a few other participants from our group Bjørgvin Handverkslag and the Viking groups in Bergen. The last few weeks Vest-Agder has had loads of snow, covering all of Tingvatn in meters of snow.

Espen often wear different historical costumes in winter weather, and is usually comfortable with one layer of woolen clothes, in addition to a cloak. However, we both made extra clothes for the seminar just for safety. Espen reused the fabric from an old, thick cloak to make a simple, long tunic. The cuttings from that same cloak, which Espen obviously has kept for years, became a hood and a pair of mittens. The new tunic turned out to be so warm that it was almost not used, but the hood and the mittens were good. Lena made a warm undercoat of thin, but tight wool and a warm hood of sheepskin. In addition, we made a few different types of hats, two pairs of sheepskin mittens and lots of socks and foot wraps. Espen also made new shoes for us both for the occasion, spacious, 3-4 sizes too big, with room for a lot of stuffing. We also had hide shoes with fur to pull on the outside, and of course crampons with steel spikes to fasten under the shoes. Here it turned out we had exaggerated a little, because all of these things together were too warm for our feet, perhaps because the weather was not as cold as we expected. Big shoes were in any case an advantage in deep snow, because they did not sink so deep and the crampons with spikes gave a very good grip on snow.

Our task was primarily to teach about footwear that could have been used during winter conditions in the Viking era. Among other things, we wanted to share good alternatives to needle-bound socks, such as foot wraps and fabric socks. Most participants agreed that this was an easy and clever way to keep warm and dry on the feet, and several made their own socks and wraps. Perhaps in the future this will prove to have been a turning point, where we were able to put some limitations on the slightly excessive needle binding (nålebinding) among Viking Age reenactors? In addition, we gave examples of shoe fill of different sorts, with main emphasis on traditional horsehair insoles. We do not know if soles were made in exact the same way in the Viking age, but in any case there have been found remains of animal hair as shoe fill way back to the early Iron Age. We had a lot of finished treated horse hair so that the participants could make soles themselves without too much work, and being able to test them immediately. Espen also held a lecture on winter footwear, assisted by Lena, who at least could show things, even though her voice was almost gone from all the coughing.

Thank you very much to Tingvatn Visitor Center, and not least Katja Regevik and the rest of the hosts, for a great experience!

For more pictures from Winter Viking, visit the page of photographer Elida Åsland.