Det er ikke bare historien som gjentar seg, det samme gjør både årstidene og Fortidsfamilien. Nå er det høst, og høst betyr nålebinding, uansett hva vi prøver å gjøre i stedet. Det er flere grunner til det: Vottelageret vårt er tomt, og museumsbutikkene trenger flere par til vinteren; Vi har så mye annet på gang på denne tiden, med lange arbeidsdager og mye helgearbeid, slik at vi ikke orker å fordype oss i annet, mer avansert håndarbeid; Det blir mange bil- og fergeturer, og noe skal man vel gjøre når man befinner seg mellom reisemål; Nålebinding er dessuten alt for lett å gripe til, og en perfekt unnskyldning til å late som om man gjør noe fornuftig.

Vi kunne selvsagt hoppet over høstens nålebinding, siden alle som har fulgt bloggen har fått med seg tidligere høstsesonger, men det er nå en gang noe av det vi gjør mye av. Espen hamstret garn i sommer hos Ravn Formidling i på vikingmarkedet i Gudvangen, men har likevel måttet fylle kraftig på hos Hillesvåg Ullvarefabrikk for et par uker siden. Det blir fort et lite fjell av votter, når Espen er oppe i tre-fire par i uken. Nå er vi heldigvis ved slutten av høysesongen, og nålen kan etter hvert få hvile litt. Favorittnålen er faktisk nesten utslitt, så tynn og skarp at Espen stikker seg på den.

Helt bort går det likevel ikke an å legge verken nålen eller garnet. Seinere i høst blir det nemlig tre kurs i regi av Bymuseet, ett på Kapteinvaktmesterboligen på Bergenhus festning, og to på Hordamuseet. Husflidslaget har, i forbindelse med storsatsingen Ullveka, spurt Espen/Bymuseet om å holde to nålebindingskurs for dem også.

Det som er igjen av høstens votteproduksjon / Whats left of the production this season
Garnposen er slunken, selv om den var full for bare et par uker siden / The bag is lmost empty, it was full a couple of weeks ago

It is not just History that repeats itself, as do both the seasons and The Past Time Family. Now it is autumn , and autumn means needlebinding, whatever we try to do instead. There are several reasons for this: Our mitten chest is empty and the museum stores need several pairs to sell to the winter visitors; We have so much else going on at this time, with long hours and a lot of weekend work, so we can not bear to indulge in more advanced crafting and needlework; There are many car and ferry rides, and we need something to keep our hands busy between destinations; Needlebinding is also far too easy to take up, and a perfect way to pretend to be busy.

We could obviously have skipped the post about autumn needlebinding, since everyone who have followed this blog has seen what we have written earlier autums, but then again, needlebinding is something we do a lot of. Espen stockpiled yarn this summer, and had to refill the storages a couple of weeks ago. It quickly becomes a small mountain of mittens, when Espen is making three or four pairs a week. Fortunately we are now at the end of the season, and the needle may eventually get some rest. His favorite needle is by the way almost exhausted, so thin and sharp that Espen occasionally hurts his fingers on it.

However, Espen can not leave neither needle nor yarn for good this season. Later this fall he will hold three needlebinding courses organized by the Bergen City Museum, and two more for the regional arts and craft association.