Nålebinding med ull fra North Ronaldsay / needlebinding North Ronaldsay wool

(English version below the pictures)

Vi vil ønske våre følgere og lesere et Godt Nytt År, og håper at dere også vil ha glede av å følge med oss videre fremover, for ikke å si bakover i tid. Året er ennå ungt, så vi starter like godt med en post om litt av det vi laget på tampen av 2015.

I høst var Bymuseet i Bergen (Espens arbeidsplass) på studietur til Orknøyene. På programmet stod besøk til kulturminner av verdensformat, som Skara Brae, Maeshowe og Ring of Brodgar, i tillegg til mange andre attraksjoner. En fantastisk og minnerik tur, men her skal vi bare trekke frem noe av det Espen brakte med seg tilbake, i tillegg til karameller, ost, øl og whisky, nemlig en pose full av ullgarn.

En kollega av Espen, som er helt hektet på Orknøyene, har fortalt Espen om den hardføre sauerasen North Ronaldsay, som har navn etter den nordligste av Orknøyene. Dette er en av de gamle nordeuropeiske sauerasene, som man kan følge tusenvis av år tilbake i tid. Disse sauene har i tillegg en særegenhet som gjør dem helt unike. På 1830-tallet ble det bygget en stor mur i strandsonen, for å holde sauene ute fra beiteområdene, som ble reservert for kveg. Som en følge av dette har sauene nå vent seg til å spise nesten utelukkende tang og tare, og det er flo og fjære som styrer spiserytmen!

De hardføre sauenes hjemsted stod ikke på reiseruten, men kanskje Espen får besøkt dem en annen gang. På North Ronaldsay har man de senere årene etablert et lite spinneri, som lager kvalitetsgarn av ull fra denne unike sauen. Man skulle tro at noe så smalt var vanskelig å få fatt i, men garnet var til salgs i nesten alle suvenirbutikker, i tillegg til en mengde andre butikker både i Kirkwall og Stromness. Dette er tydeligvis noe man bør ha med seg tilbake når man har vært der.

Som det meste av garn her i huset, skulle det selvsagt brukes til nålebinding. Som alltid har det vært mye nålebinding på høsten, nesten i meste laget, bl.a. for å lage votter til museumsbutikkene. Likevel kastet Espen seg over North Ronaldsay-garnet straks han tok juleferie i midten av desember. Det er alltid kjekt å prøve nye garntyper, og særlig hvis de har litt ekstra ved seg. Garnet var, som forventet, fremragende til nålebinding. I løpet av juleferien har det blitt forvandlet til to par votter, to luer og to par med sokker. Varme, myke og en tanke eksklusive.

We wish our followers and readers a Happy New Year, and hope you will enjoy accompaning us in future, not to say the past. Because the year is still young, we have written a post of something we made at the end of 2105.

This fall the Bergen City Museum (Espen´s workplace) went on a study trip to the Orkney Islands. The program included visits to monuments of world format, such as Skara Brae, Maeshowe and Ring of Brodgar, in addition to many other attractions. A fantastic and memorable trip, but here we will simply highlight some of the stuff Espen brought back, as well as caramels, cheese, beer and whiskey, namely a bag full of woolen yarn.

A colleague of Espen, who is totally hooked on the Orkneys, has told Espen about a hardy breed of sheep from North Ronaldsay, the northernmost of the Orkney Islands. This is one of the ancient northern European sheep breeds, which can be followed thousands of years back in time. These sheep also has a peculiarity that makes them truly unique. In the 1830s there was built a large wall in the beach area, to keep the sheep out of the grazing area, which became reserved for cattle. As a result, the sheep got accustomed to eating almost exclusively seaweeds, and it is the ebb and flow that controls their eating rhythm!

North Ronaldsay was not on the excursion program, but maybe Espen gets to visit another time. Recently there has been established a small spinning mill on North Ronaldsay, which produces high-quality yarns of wool from this unique sheep. One would think that something this peculiar is difficult to get hold of, but the yarn could be found in almost every souvenir shops, as well as a many other shops in both Kirkwall and Stromness. This is obviously something one is supposed to bring back after a visit to the Orkneys.

As most of the yarn in our house, it was destined to be used for needlebinding. There has been much needlebinding this autumn, as usual, almost a bit too much, including making mittens for the museum shops. Nevertheless Espen was eager to throw himself at the North Ronaldsay yarn as soon as he took a Christmas vacation in mid-December. It is always nice to try new types of yarns, and especially if they have a little extra to them. The North Ronaldsay yarn was, as expected, excellent for needlebinding. During the Christmas holiday it has been turned into two pairs of mittens, two hats and two pairs of socks. Warm, soft and slighly exclusive.

Reklamer

~ av Lena & Espen den januar 6, 2016.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggere like this: