Til tross for at eldre jernalder er Espens favorittperiode, har han faktisk aldri kommet så langt at han har laget mannsluer fra denne perioden. Kanskje fordi han har langt, lyst hår, som i regelen uten videre blir akseptert som en jernaldersk «look»?

Hodeplagg er kronen på verket når det gjelder historiske drakter, det lille ekstra som gjør bærerens fremtoning ekstra troverdig. Likevel ser man ofte folk med flotte drakter, men med bare hoder. Det er bare i helt moderne tid de fleste menn og kvinner har gått med håret bart. Både sol, vind, nedbør og kulde, såvel som moral, tradisjon, skikk og bruk har bidratt til bruken av hodeplagg opp gjennom tidene.

Hodeplaggene er våre beste venner når det gjelder levende historie og formidling. Moderne hårfrisyrer er en stor kontrast mot en historisk drakt, men de kan lett skjules av ved hjelp av et hodeplagg – som attpåtil gjør fremtoningen mer troverdig. Dertil kommer det faktum at det ofte er kaldt, surt og/eller vått i været når vi formidler. Espen må f.eks. i skoleformidlingen trekke i drakt når som helst på året, og han må også ha drakter som noen av elevene kan kles opp i, og som kolleger og frivillige kan bruke på arrangementer, uansett hvilket vær det er.

I helgen har Espen laget en skinnlue av typen som ble båret av nordiske menn i eldre jernalder. Luen er laget etter mønster av Tollundmannens lue, fra 3-400-tallet f.Kr. Takk til både Silkeborg Museum og Petra Aldenhov for hjelp med mønster. Luen er laget av åtte stykker saueskinn, med pelssiden inn, etter samme prinsipp som skinnslagene. Den har en markert topp og en litt utstående brem, og er festet til hodet med lisser under haken.

Espen har brukt kapp fra villsaufeller, som har vært brukt til andre formål. Man bør aldri kaste noe man kan få bruk for en eller annen gang… Det er nesten en skam å vende den vakre pelsen inn mot hodet. Det måtte også skjæres av noen centimeter med ull for at luen faktisk skulle kunne gå ned på et hode. Denne luen er laget like stor som originalen, og Tollundmannen hadde åpenbart litt mindre hode enn Espen, i tillegg til at håret hans var svært kortklippet, men på grunn av lissene sitter den ikke så aller verst allikevel. Inntil han får laget seg en litt større, får den gjøre nytten. Meningen er å lage et flere luer, også andre varianter, slik at de kan brukes både av skoleelever og deltagere på arrangementer.

Tollundmannen er nok verdens mest kjente myrlik, både fordi han er så godt bevart, og på grunn av hans fredfylte ansiktsuttrykk. Han ble kvalt med en skinnreim, trolig ved hengning, og kastet i en myr på 3-400-tallet f.Kr. Den meget flotte nettsiden www.tollundmanden.dk forteller utførlig om funnet, og formidler ellers mye godt stoff om jernalderen i Norden. Anbefales på det sterkeste!

Et annet dansk myrlik, fra Søgårds mose (også referert til som Daugbjerg), hadde en lue av samme form, med topp, men litt enklere snitt. Funnet er fra overgangen mellom førromersk og romersk jernalder. Den nederlandske Emmer-Erfscheidenveen-mannen, fra ca 1200 f.Kr., dvs. eldre bronsealder, har også hatt en lignende skinnlue med topp. Et nordtysk myrlik, fra Bernuthsfeld, datert til 6-700-tallet e.Kr., har en mer kyselignende skinnlue, men likevel beslektet med de eldre variantene. Disse står alle på listen over luer som skal lages og prøves ut i løpet av vinteren og våren.