Til oppholdet som jernalderfamilie på Ullandhaug trenger hver og en av oss mer enn bare ett sett klær. Det kan være en fordel med ulike typer plagg, slik at man også kan variere etter vær og temperatur. Lena har fra før laget seg en peploskjole, men hadde også lyst på et skjørt. Det er kjent flere skjørt fra skandinavisk og nordtysk jernalder: Huldremose, Lønne Hede og Damendorf. Riktig nok er disse noe eldre, men man må anta at plagget har gyldighet for folkevandringstiden også. Om man skal lage nøyaktige kopier av disse plaggene, må man veve dem selv eller få andre til å gjøre det, og det har vi ikke tid eller ressurser til. Vi må bruke metervare, men selvsagt med historisk gangbar struktur. Fordi vi allikevel ikke kan lage noen nøyaktig kopi, står vi friere til å variere innenfor materialet som er kjent, og hente detaljer fra flere ulike skjørt og andre plagg for den slags skyld. Det viktigste er at det er innenfor stilen og teknikkene man brukte i eldre jernalder.

Fra før har Oline fått et enkelt Lønne Hede-inspirert omslagsskjørt. Lønne Hede-skjørtet har egentlig en linning av tynnere stoff enn selve skjørtet, som er kraftigere rynket. Dette prinsippet fikk vi ikke testet ut på Olines skjørt, fordi hun ville ha hele skjørtet i et lett og tynt stoff. For Lenas skjørt valgte vi derimot å kombinere et tynt, lerretsvevd stoff i linningen, med et grovere, kypervevd stoff til selve skjørtet. Lena derimot ønsket ikke et omslagsskjørt, og vi valgte å lukke splitten i siden med to rader motstående teppesting, som på Damendorfskjørtet. For å rynke sammen stoffet benyttet vi en tvunnet, seksdobbel tråd. Huldremoseskjørtet har vært rynket sammen med en lærsnor. Vi valgte en mer hverdagslig farge enn på Olines skjørt, som er blått. Linningen på Lenas skjørt er lysebrun, en rest fra bronsealderdraktene vi laget i vår, mens resten av skjørtet er vevd i naturlige gråbrune nyanser.

Lena har utnyttet helgens godvær, og sydd skjørtet i hagen. Resultatet ble som vi håpet, med en tett rynket linning og bredere folder i resten av skjørtet. Nok et skritt på vei tilbake til folkevandringstiden. Nå må det lages en skjorte som passer til. I folkevandringstiden har man hatt ermer på kvinneskjorten, til forskjell fra tidligere i jernalderen, noe som bekreftes av hekter ved håndleddene i gravene. Det er rimelig å tro at kvinneskjortene fra folkevandringstiden også har hatt kiler i skulderpartiet, slik mannskjortlene fra samme perioden har hatt. Vel, det får bli et av de neste prosjektene…