I morgen er det Jernalder- og mellomalderdag på Hordamuseet, og de siste forberedelsene er i gang. Vi har smurt sko og støvler, fikset på klær og utstyr, og har dessuten fått laget en del nye plagg og andre saker og ting.

Vi måtte lage en folkevandringstidskjortel til Sigvald, for å komplettere hans drakt. Vi har valg et litt enklere mønster enn Högomkjortelen, men har kiler i skulderpartiet, som er et typisk trekk ved plaggene fra folkevandringstiden. Inspirasjon til denne kjortelen er hentet fra en mannsgrav på Døso i Os, der ermene etter en mannskjortel er bevart. Døso-kjortelen hadde forøvrig heller ikke splitt eller hektespenner ved håndleddet. Kjortelen er kantet med teppesting, sydd sammen med Thorsberg-søm, og alle åpninger er sydd ned med to rekker forsting. Den hadde sikkert vært fin med bånd omkring åpningene, men det er vel grenser for hvor mye jobb man skal legge ned i et plagg som blir for lite til neste år. Det har jo allerede gått med noen timer…

Malvin har fått nytt belte. På Trelleborg vikingmarked sist sommer kom vi over en beltespenne med endebeslag etter Illerup-funnet, fra begynnelsen av yngre romertid (ca 200). I mangel av beslag fra folkevandringstiden får det gjøre nytten. Et lite hjertesukk: Det fins nesten ingen replikaer av skandinaviske folkevandringstidssaker for salg, med unntak av en håndfull brosjer, brakteater og Snartemosverdet. Folkevandringstidens smykker og draktutstyr er fantastiske, og overgår det meste fra både tidligere og seinere perioder.

På kjøkkenet står diverse matvarer som skal bli til ost, smør og suppe eller sodd ved ildstedet i morgen. Denne uken har vi testet ut oster, med både søt og sur melk. Vi tenker bl.a. å tilsette litt ramsløk. Byggryn er lagt i bløyt til både grøt og sodd. Grøten skal smakes til med epler, nøtter og honning. Sodden krydres med lokale urter.

Vi skal i  tillegg også farge litt tøy og garn, og fargestoffer er lagt i bløyt, slik at fargebadene skal være klare til i morgen.

Det gjenstår enda en del småting, men det meste er på plass, og så håper vi bare at væretgudene står oss bi, og ikke blåser og regner oss bort.