Det må lages en rekke nye klær til sommerens tidsreise til folkevandringstiden. Guttene har fra før ingen egne eldre jernalders drakter, så det er naturlig å starte der. Vi begynner med benklærne. Om små gutter i eldre jernalder i det hele tatt bar bukser har vi strengt tatt ingen dokumentasjon på, men vi vet at voksne menn gjorde det. Uansett, bukser blir det.

Det kjennes ingen godt bevarte bukser fra folkevandringstiden, men nok fragmenter til å si at langbukser var et vanlig mannsplagg. Fra foregående tidsbolk, yngre romertid (200-400 e.Kr.), er det derimot flere bukser som har kommet godt ut av kampen mot tidens tann. Mest kjent er den flotte Thorsberg-buksen, fra våpenofferfunnet i Thorsberg Moor i Schleswig-Holstein (Mønsteret blir i dag gjerne også brukt til å lage «vikingtidsbukser», dels fordi man har så magert tekstilmateriale fra yngre jernalder, og kanskje også dels på grunn av manglende kronologikunnskaper). Thorsberg-buksen har et avansert snitt, med kiler i skrittet og baken, snøring ved leggen, påsydde «sokker» og hemper for belte. Den har vært tettsittende på bena og romsligere oppe. En bukse med svært likt snitt, funnet sammen med myrliket fra Damendorf, også i Schleswig-Holstein, viser at dette var en vanlig buksetype.

Små gutter vokser fort fra buksene sine, og er de av det viltre slaget (som våre er) sliter de fort hull både her og der. Heldigvis kan man lage noe som er enklere, og samtidig være historisk korrekt. Fra Thorsberg fins det nemlig rester av nok en bukse, med lignende snitt, men enklere, uten kilene i skrittet. Den høver bedre til små gutter enn de mer avanserte buksene. Ikke bare investerer man mindre tid, men det blir også færre sjenerende sømmer (som blir mye mer fremtredende på barnebukser enn på bukser til voksne).  

Buksebena skal være tettsittende, og er derfor skåret diagonalt av vevretningen, fordi dette gir mer elastisitet, ellers ville de fort slites i stykker. Originalen er i fin diamantkyper, et kostbart stoff i yngre romertid. Vi  har i stedet valgt å bruke et enklere ullstoff, i vanlig lerretsvev, siden buksene skal være til barn. Vi må anta at ulike gulfarger har vært vanlige på klærne i eldre jernalder. Buksen er selvsagt sydd for hånd. Alle stykkene er først kantet med teppesting, for at de ikke skal rakne, og deretter sydd sammen med Thorsbergsøm, en av de vanligste stingtypene fra eldre jernalder. Buksen er laget så stor at Malvin ikke vokser fra den til i sommer.

Et par små bemerkninger med hensyn til autensitet: Vi kan selvsagt ikke si sikkert at buksene i folkevandringstiden var laget over samme lest som dem man kjenner et par hundre år tidligere. Det var i alle fall én viktig forskjell. Buksene i folkevandringstiden hadde gjerne ett eller to par hektespenner ved ankelen, til å lukke en splitt. Denne detaljen har vi foreløpig valgt å kutte ut på guttenes bukser, fordi det også krever komplisert metallarbeid. Om vi likevel skulle falle for fristelsen er det en smal sak å sprette opp sømmen til en splitt. Vi har også kuttet ut de påsydde «sokkene». Imidlertid er det rimelig sikkert at ikke alle bukser fra eldre jernalder hadde denne detaljen. Högom-buksene, som er fra folkevandringstiden, sluttet med sikkerhet ved anklene.