Vi har lenge hatt lyst til å prøve oss på den eldgamle tekstilteknikken sprang. Da vi var jernalderfamilie i Lejre i sommer, brukte både Lena og Oline og hårnett i sprang. Man blir slått av hvor vellykket historiske drakter blir når man får et tidsriktig hodeplagg – selve prikken over i´en kanskje?

Lena, Oline og Lucy iført hårnett. Jernalderlandsbyen Lethra i Sagnlandet Lejre, sommeren 2010.
Utsnitt av bildet fra Lethra. Dessverre ikke så skarpt. Vi håper å kunne vise et nærbilde av et egenprodusert hårnett om ikke så lenge.

Sprang, som også kalles bregding, er en slags mellomting mellom fletting og veving. Man benytter en ramme med renning, som i en vev, men kutter ut innslagene. I stedet slynger man over- og undertrådene parvis over hverandre, noe som gir et nettmønster, og dermed stor elastisitet. Med litt googling får man mer utfyllende forklaringer, så vi holder oss til denne knappe beskrivelsen.

Espen sitter konsentrert og fikler med trådene.
En liten sjekk, for å se at trådene faktisk blir viklet til et nett.

De eldste bevarte sprangtekstilene stammer fra de danske eikekistegravene fra eldre bronsealder, 13-1400 f.Kr. De avanserte hårnettene viser at teknikken må ha vært gammel og velprøvd allerede dengang. Fra eldre jernalder er det bevart flere sprangarbeid, de fleste fra gruppen med danske og nord-tyske myrlik. Hårnettene dominerer – påfallende like dem man har fra bronsealderen – men det fins også andre objekter. Dateringene er ikke alltid helt pålitelige, men de fleste er antatt å være fra førromersk jernalder (500 f.Kr.-0) og like etter begynnelsen av vår tidsregning. En hoselegg eller løsarm fra Tegle i Rogaland kan dateres til 2-400-tallet. Dette er et interessant plagg, fordi det gir et innblikk i hva jernaldermenneskene kunne gjøre for å dekke til bare armer eller ben. En sprangramme fra Oseberggraven viser at man fremdeles arbeidet med sprang ved begynnelsen av vikingtiden, selv om man ikke har bevart noen plagg fra denne tiden her i Norden.

Nesten ferdig. Det begynner å bli dårlig plass til fingrene.
Midtpartiet (avslutningen) må sikres for at arbeidet ikke skal vikle seg opp igjen. Ved hjelp av en heklenål trekkes løkkene gjennom hverande tvers over hele arbeidet.

For en snau uke siden tok vi spranget (pling), og kjøpte en sprangramme fra Nodland Vevstol. Den har muligheter langt utover det vi er interessert i, men det er kjekt med godt verktøy. Målet er å lage et eldre jernalders hårnett, med utgangspunkt i et funn fra Bredmose ved Arden i Danmark. Først gjorde Espen noen enkle forsøk for å øve inn teknikken. Deretter var det klart for en prøvelapp i fint vevgarn, i samme mønster som hårnettet fra Bredmose. Det er den vi presenterer her. Forhåpentligvis kommer vi i gang med første hårnett i løpet av helgen.

Her har vi forsøkt å strekke ut prøvekluten, for å gi et inntrykk av hvordan det kommer til å se ut. Nå gjenstår det å gjøre det samme med 120 trådpar og lengre renning...